Ugne Joana Gaudiesiute

ugne.joana.gaudiesiute@fagbladet.no

De fleste av oss forbinder jul med lukten av familiemiddag, barnelatter i symfoni med opprevet gavepapir og synet av julestjernen som lyser i vinduet.

Men noen yrker krever at det er folk på jobb selv i helligdagene. Helse- og omsorgssektoren er et godt eksempel på dette.

Likevel kan de ansatte i denne sektoren kanskje trøste seg med en ekstra god lønn på konto denne jula. 

I år faller både julaften og nyttårsaften på en søndag. Med riktig tariffavtale kan det utløse både helligdagstillegg og søndagstillegg, blant annet med KS-avtalen.

Det betyr at du kan heve timelønnen til godt over det dobbelte. 

Aktuelt: Har du feriedager til overs? Dette må du gjøre

Et gledelig regnestykke

Har du en vakt etter klokken 12 på julaften eller nyttårsaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg med KS-avtalen.

Siden dette i år er søndager, har du i tillegg krav på minst 22 prosent, eller minst 70 kroner i søndagstillegg per time.  

Om du er en helsefagarbeider med en 35,5 timers arbeidsuke og en timelønn på 263,98 kroner, vil du kunne få et helligdagstillegg på 351 kroner per time. I tillegg vil du kunne få 70 kroner i timen for søndagstillegg.

Hvis man skal regne ut lønna for dette arbeidet på en 7,5-timers vakt, vil lønna komme på 5137 kroner, kontra lønna på en ordinær ukedag, som hadde blitt 1979,85 kroner.

I enkelte tilfeller vil også kvelds- og natt-tillegg være aktuelt. Kveldstillegget utløses om du jobber fra klokken 17 til 21 og skal være på 56 kroner i timen.

Natt-tillegget gjelder fra klokken 21 til 00, og skal være 25 prosent av ordinær timelønn, eller minst 70 kroner i timen.

Har du da en vakt som strekker seg fra klokken 16.30 til 00, vil det tilsvare 434 kroner i kvelds- og natt-tillegg.

Det betyr at de aller feteste julevaktene gir en lønn på over godt 5500 kroner.

Lønn: Sjekk kor mykje meir du får utbetalt på konto i desember

Tariffavtalens tale

Helligdagstillegget på 133,3 prosent er som nevnt ovenfor hentet fra hovedtariffavtalene mellom Fagforbundet og KS, og mellom Fagforbundet og Spekter Helse.

Er du på en annen tariffavtale, kan tillegget være mindre. For eksempel, på NHOs pleieoverenskomst som brukes i private sykehjem, er tillegget på minst 100 prosent tillegg.

Det kan også være lurt å finne ut om du har en egen særavtale lokalt. Da kan helligdagstillegget være enda høyere enn det som står i tariffavtalen.

Er du derimot ikke omfattet av en tariffavtale, har du i hovedsak krav på ordinær timelønn.

Du kan søke opp ulike tariffavtaler i Fagforbundets avtaledatabase.

Hvor mange røde dager kan jeg jobbe?

Mange kan lure på om det finnes noen grense på hvor mange røde dager man kan jobbe i jule- og nyttårshelga.

Til dette sier Arne Løseth, som er rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet, at det kommer an på hvor ofte man jobber søndager i turnus i utgangspunktet.

– Hovedregelen er at arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn, sier han.

Men det finnes unntak. Hvis du (eller tillitsvalgt) har inngått en avtale med arbeidsgiver om å gjennomsnittsberegne «røde» dager i løpet av et halvt år, kan du som arbeidstaker jobbe tre søndager eller helligdager på rad.

Forutsetningen er at man i snitt har fri annenhver søndag eller helligdag i løpet av 26-ukersperioden.

– Om det er skriftlig avtale, kan det nå i jule- og nyttårshelga, jobbes tre røde dager på rad før det skal gis fridøgn på en søn- eller helgedag, sier Løseth.

For noen kan den høye lønna være en god motivasjon for å jobbe så mange røde dager som mulig, og helst alle. Men det har du faktisk ikke lov til.

Arbeidsmiljøloven er tydelig på at man skal ha fri minst annenhver søndag eller helligdag.

Med mindre man, som beskrevet ovenfor, har en avtale om å gjennomsnittsberegne røde dager i løpet av et halvt år. Da kan man jobbe tre røde dager etter hverandre.

Sykdom: Dette har du krav på hvis du blir syk i ferien

Kan jeg bli pålagt til å jobbe?

Ifølge arbeidsmiljøloven er arbeid på søndager og helligdager ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Dette er ofte turnusarbeid på for eksempel sykehjem, sykehus og innen kollektivtransport.

En søndag eller helligdag varer ifølge arbeidsmiljøloven fra klokka 18 dagen før, til klokka 22 på selve helligdagen.

Det er heller ingenting, verken i lov- eller avtaleverket, som hindrer arbeidsgiver fra å sette opp arbeidstakere på de samme røde dagene flere år på rad.

Men dette er ikke vanlig, da arbeidsgiver vanligvis tar hensyn til dette når turnuslistene settes opp.

Du kan også ha rett på en sykelønn som inkluderer helligdagstilleggene, om du blir syk på en rød dag.

I paragraf 8 i hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS står det at man har rett på ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Med andre ord – du får helligdagstillegg og andre tillegg selv om du blir syk.

Du må likevel være obs på om du er knyttet til en tariffavtale som gir deg rett til dette.

– Hvis det ikke er spesifikt tariffestet at man har krav på de variable tilleggene, er det folketrygdens bestemmelser som gjelder, sier Løseth.