JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kraftkrisen

Halvparten av norske vannkraftverk er gamle og nærmer seg slutten. Trenger 50 milliarder til vedlikehold

Men 50 milliarder er kun for å opprettholde dagens produksjon. Skal man hente ut mer grønn energi, vil det koste mye mer, ifølge Energi Norge.
Halvparten av norske vannkraftverk nærmer seg slutten på sin tekniske levealder, ifølge Energi Norge. Illustrasjonsbildet.

Halvparten av norske vannkraftverk nærmer seg slutten på sin tekniske levealder, ifølge Energi Norge. Illustrasjonsbildet.

Halvard Alvik/NTB

kai.hovden@lomedia.no

– I volum målt i TWh er rundt halvparten av norske vannkraftverk bygget før 1970, og disse begynner å nærme seg slutten på sin tekniske levealder. Det betyr at behovet for rehabilitering, med potensial for økt produksjon, er sterkt økende, sier avdelingsdirektør i Energi Norge, Eivind Heløe.

Ifølge direktøren har Norges 1500 vannkraftverk behov for reinvesteringer på nærmere 50 milliarder kroner fram mot 2030.

– Og det bare for å opprettholde dagens produksjon, understreker Heløe.

Han forteller at om lag halvparten av norske vannkraftverk nærmer seg slutten på sin tekniske levealder.

Aktuelt: Norges kraftoverskudd er borte om fem år, advarer Statnett

Endret beskatning

For å forløse de nødvendige oppgraderingene av norske vannkraftverk, har Energi Norge ledet arbeidet med å sikre rammebetingelsene bransjen trenger.

REGNER PÅ PROSJEKTENE: Avdelingsdirektør for fornybar og miljø i Energi Norge, Eivind Heløe, forteller at deres medlemmer per i dag regner på nye prosjekter.

REGNER PÅ PROSJEKTENE: Avdelingsdirektør for fornybar og miljø i Energi Norge, Eivind Heløe, forteller at deres medlemmer per i dag regner på nye prosjekter.

Øystein Andreas Bjerke / Energi Norge

– Gjennom de siste seks til åtte årene har Energi Norge ledet arbeidet med å få endret innretningen på vannkraftbeskatningen, slik at skattesystemet skal bli mer investeringsvennlig og gjøre det lønnsomt å oppruste eller modernisere vannkraftverk, forklarer Heløe.

Her har både industrien, vertskommunene, miljøorganisasjoner og LO-familien gjort felles sak med fornybarnæringen, ifølge direktøren.

– Dette arbeidet resulterte i innføringen av en såkalt kontantstrømskatt, noe som gir en svært positiv effekt ved vurdering av marginale prosjekter og som er et treffsikkert og etterlengtet insentiv for rehabilitering av gamle kraftverk. Slik sett treffer tiltaket i stor grad det næringen har bedt om, sier Heløe.

Og potensialet er der.

– NVEs beregninger viser at potensialet er på mellom sju og ti TWh ved å oppruste eller modernisere de eksisterende vannkraftverkene, forteller Heløe.

Mye lest: Ekspertutvalg vil kutte lønna til uføre som Andrea

Store og komplekse prosesser

Ifølge Norsk Industri har det ikke skjedd stort på opprustingsfronten etter at rammebetingelsene ble bedret.

«Norsk Industri har sammen med Energi Norge og flere bidratt til bedre rammebetingelser så nettopp disse prosjektene skal kunne realiseres. Nå må de offentlig eide kraftprodusentene være seg sitt ansvar bevisst og realisere disse prosjektene uten opphold», sier Ole Børge Yttredal, direktør for energi og miljøavdelingen i Norsk industri.

Vi ber Heløe kommentere dette.

– Opprusting og utvidelse av vannkraftprosjekter er store og komplekse investeringsbeslutninger der innretningen av skattesystemet er én av mange beslutningsparametere. Våre medlemsbedrifter regner i skrivende stund på disse prosjektene og beslutter løpende når de finner prosjektene lønnsomme, sier direktøren.

Men selv med kontantstrømskatten er skattetrykket på vannkraftsektoren betydelig, ifølge Heløe.

– Norsk vannkraftsektor, og dens eksisterende anlegg, er fortsatt den tyngst beskattede næringen i Norge. Det svekker den økonomiske løfteevnen til den fremtidsnæringen som norsk fornybarnæring er. Såkalte forserte avskrivninger av eksisterende vannkraftanlegg kan derfor øke løfteevnen og risikoviljen til vannkraftnæringen, utdyper han.

Kommentar: «Strømstøtten er en håndsrekning i en krise, men ingen holdbar løsning over tid»

Pris på vann, vind og gass

Kraftmarkedet kan være vanskelig å forstå, og vi ber derfor Heløe forklare oss hvorfor staten, som hovedeier av norsk vannkraft, skal hente inn store summer på å selge kraft til høyest mulig pris, samtidig som regjeringen må subsidiere strømregningene til vanlige folk. Og, hvordan for eksempel gasspriser i Europa spiller inn på norske strømpriser.

– Norden er ett fysisk og finansielt sammenhengende kraftsystem og strømmarked, som igjen er tett forbundet med resten av Europa. Prisen i det nordiske strømmarkedet fastsettes ved at alt forbruk og all produksjon meldes inn på europeiske markedsplasser. Her er det den siste kilowattimen som skal til for å dekke forbruket innenfor et område avgrenset av strømnettets kapasitet som bestemmer prisen for alle, forklarer direktøren.

Det innebærer at når alt forbruk i området kan dekkes av fornybar produksjon, slik som vi opplever nord i Sverige og Norge nå, er det vind- og vannkraften som setter prisen.

– Slik sett vil prisen avhenge av verdien på vannet, og denne prisen avhenger igjen av hvor mye vann som er på lager. Mye vindkraftkapasitet nord i Sverige betyr mye vann på lager i dette området og dermed lave priser. Når derimot fossil kraft må til for å dekke forbruket, settes prisen etter kostnaden på dette. Den er i dag ekstremt høy, særlig på grunn av gasspriser hinsides ethvert kjent nivå. Dette merkes godt i sør, hvor det ikke er nok vann på lager til at man kan «flomme» markedet, men heller må holde litt igjen fram til vårflommen, forteller Heløe.

Hadde man valgt å sette en kunstig lav pris på strømmen nå, for å skjerme forbrukerne, ville resultatet være at man bruker opp vannet, ifølge Heløe.

– Vi ville rett og slett bli utsolgt for vannkraft, sier han.

Å gå tilbake til en fullstendig regulering av markedet, slik det var før 1990 da prisen ble bestemt politisk basert på gjennomsnittlig totalkostnad for utbygging av ny produksjon, er ikke løsningen, mener Heløe.

– Vi vet at dette førte til høyere priser, fordi man måtte bygge ut mye større kapasitet for å forsyne like mange kunder, måtte kvitte seg med overskuddsvann i flomperioder ved å kaste det på havet eller etter naboene, for så å måtte kjøpe dyrt tilbake før vårflommen kom, illustrerer han.

Heløe peker på at industrien var temmelig opprørt over at man solgte kraft ut av landet til en lavere pris enn hva norske konsumenter måtte betale.

– Industrien var derfor forkjemper for dagens system, hvor vi kjøper rimelig og selger dyrt. Gitt at regulering av prisen har så mange store og kjente negative konsekvenser, er det derfor ikke så underlig at man velger å omfordele verdiene dagens system skaper heller enn å kvele verdiskapingen direkte gjennom regulering, sier Heløe.

Mye delt: Sjefen får sykelønna direkte inn på konto. Renholder Ann Jeanette må søke fra Nav

Fornybar kraft til lands og til havs

Vi ber Heløe gi oss Energi Norges syn på hvordan norsk industri best skal sikres tilstrekkelig grønn kraft til både å komme gjennom det grønne skiftet, og samtidig beholde konkurransefortrinnet rimelig kraft har gitt til nå.

– Det viktigste framover er at det blir mulig for kraftprodusentene å respondere på økt etterspørsel. Det vil si å bygge ny fornybar kraft til lands og til havs, svarer direktøren.

På mellomlang sikt mener han det største potensialet ligger i å utnytte mulighetene i norsk landbasert vindkraft, men her står mye stille om dagen.

– Det er også viktig å ha med seg at industribedrifter flest har gode muligheter til å sikre kraftinnkjøpene sine ved å inngå lange avtaler, noe de også benytter seg av, og at de er godt beskyttet mot den delen av de høye kraftprisene som skyldes høye priser på CO₂-kvoter gjennom CO₂-kompensasjonsordningen, avslutter Heløe.

Kontantstrømskatt

Kontantstrømskatt innebærer at investeringskostnader kan utgiftsføres umiddelbart i stedet for at kostnaden aktiveres og gradvis kommer til fradrag gjennom avskrivninger (over inntil 67 år) og friinntekt, som i dag. Kontantstrømskatt vil gjelde både for nye kraftverk, for reinvesteringer og for opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk, og har betydning for fastsettelse av grunnrenteinntekten. Alminnelig inntekt og ordinær selskapsskatt blir ikke berørt.

Kilde: Energi Norge

Forserte avskrivninger

Å avskrive er å fordele en varig eiendels verdi over flere regnskapsperioder, slik at kostnaden i hver periode tilsvarer verdifallet i perioden. Forsert avskrivning gjør altså at man kostnadsfører den totale utgiften ved kjøp av et varig driftsmiddel raskere enn driftsmiddelets levetid – som i kraftsektoren er svært lang (se over, inntil 67 år). Energi Norge ønsker å innføre forserte avskrivninger på eksisterende vannkraftanlegg, som jo ikke omfattes av den nye kontantstrømskatten.

Kilde: Energi Norge

Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Kontantstrømskatt

Kontantstrømskatt innebærer at investeringskostnader kan utgiftsføres umiddelbart i stedet for at kostnaden aktiveres og gradvis kommer til fradrag gjennom avskrivninger (over inntil 67 år) og friinntekt, som i dag. Kontantstrømskatt vil gjelde både for nye kraftverk, for reinvesteringer og for opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk, og har betydning for fastsettelse av grunnrenteinntekten. Alminnelig inntekt og ordinær selskapsskatt blir ikke berørt.

Kilde: Energi Norge

Forserte avskrivninger

Å avskrive er å fordele en varig eiendels verdi over flere regnskapsperioder, slik at kostnaden i hver periode tilsvarer verdifallet i perioden. Forsert avskrivning gjør altså at man kostnadsfører den totale utgiften ved kjøp av et varig driftsmiddel raskere enn driftsmiddelets levetid – som i kraftsektoren er svært lang (se over, inntil 67 år). Energi Norge ønsker å innføre forserte avskrivninger på eksisterende vannkraftanlegg, som jo ikke omfattes av den nye kontantstrømskatten.

Kilde: Energi Norge