Tekst: Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Foto: Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Lønnsoppgjøret i byggebransjen er spådd til å bli tøft i år. I dag gikk startskuddet da partene møttes og overleverte kravene.

– Over flere år er det bygget opp en frustrasjon ute blant medlemmene over at vi ikke er kommet noe nærmere gode løsninger på akkord, som er veldig viktig for oss, sier Per Skau, forhandlingsleder for Fellesforbundet.

Akkord er et lønnssystem der lønna blir høyere etter hvor produktive de ansatte er.

Ved kravoverrekkelsen understreket forhandlingslederen i Byggenæringens Landsforening BNL, Siri Bergh, at det var positivt at partene endelig kunne møtes fysisk og at de så fram til prosessen.

Oppgjøret omfatter omtrent 38.000 ansatte, og deriblant over 17.000 Fellesforbundet-medlemmer.

Siste: Uenighet om minstelønn og bruk av akkord førte til brudd i byggebransjen

Innsikt: 10 spørsmål og svar om lønnsoppgjøret

Kan bli streik 5. april

Forhandlingene innenfor byggfagene ligger en uke bak industrien som legger lista for resultatene. De store temaene er økt kjøpekraft (altså at medlemmene skal ha mer igjen for lønna si enn før oppgjøret) i en tid der prisene stiger kjapt, og en stor reform for etter- og videreutdanning.

Det ble brudd i frontfagsforhandlingene tirsdag denne uka, og oppgjøret går dermed til mekling. For delegasjonene i byggoppgjøret, blir det i første omgang forhandlinger, høyst sannsynlig vil riksmekleren måtte på banen i innspurten.

Uten enighet blir det streik fra 5. april.

Innleie kan bli forbudt: Her er 12 svar til ansatte i bemanningsbyråer

Minstelønna viktig

Men byggebransjen har også en del særlige krav. Utviklingen i retning av en bransje der mange har svært lav lønn, gjør at oppmerksomheten om minstelønna er stor. I motsetning til i industrien er det veldig mange som lønnes på de lavest tillatte satsene.

I en fersk Fafo-rapport («Hvem er de lavtlønte») slås det fast at andelen arbeidere i byggebransjen som defineres som lavtlønte (tjener under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn) har økt. Ifølge Fafo ble det 28.500 flere lavtlønte jobber i byggebransjen i årene mellom 2008 og 2018. Mange av de lavtlønte er arbeidsinnvandrere.

Nettopp fordi det er så mange som går på minstelønna, er det viktig for forhandlingsdelegasjonen å få jekket den opp. Med dagens satser i tariffavtalen (Fellesoverenskomsten for byggfag, FOB) kan ikke en fagarbeider tjene under 220 kroner i timen, mens en ufaglært uten bransjeerfaring kan ligge på 194,40. Satsene i denne tariffavtalen er allmenngjort, slik at det ikke er lovlig for arbeidsgiver å betale noen ansatte mindre enn dette.

Gjennomsnittlig lønn for fagarbeidere i bransjen er imidlertid 282 kroner. Dette gapet på 62 kroner mellom minstelønn og snittlønn, må minskes, sier Per Skau. Dermed må minstelønna opp mer enn den generelle lønnsveksten.

– Avstanden er stor, og vi krever at minstelønna må opp slik at lav lønn ikke blir et vinnerargument i anbudskonkurranser, sier han.

Denne skaper debatt: Ansatte fikk sjokkbeskjed på epost: Jobben flyttes fra Norge til Dubai

Sosial dumping på nye måter

Kampen mot sosial dumping har lenge stått skarpt innenfor byggebransjen, og også i år fremmer Fellesforbundet krav for å sikre seriøsitet.

– Vi vil motvirke lavlønnskonkurranse gjennom bruk av innleie og bemanningsbyråer. Nå har regjeringen foreslått forbud mot bruk av bemanningsbyråer i Oslo-området, og vi er bekymret for at noen vil lete etter måter å omgå dette på. Derfor må vi få på plass både bestemmelser i tariffavtalen og felles strategier med seriøse arbeidsgivere, sier Per Skau.

Den vanskelige akkorden

Før lønnsoppgjøret startet, spådde forbundsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum at bygg er en av de bransjene der det kan bli vanskeligst å finne en enighet – altså at sjansen for streik er relativt stor her.

Et av frustrasjonspunktene for Fellesforbundet er at det går så sakte med arbeidet for å få på plass bedre ordninger for bruk av akkord. I byggebransjen ses akkord som motvekten til et system med løsarbeidere, lavlønnskonkurranse og utsetting av oppgaver til underentreprenører. Leder for Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, Joachim Espe som også sitter i forhandlingsutvalget i lønnsoppgjøret, skrev denne uka i Klassekampen at «akkordsystemet er partssammensatt og fungerer dersom begge parter investerer i det, og nå må arbeidsgiverne følge opp sin del av ansvaret.

– Vi har i mange år hatt en enighet med arbeidsgiverne om å få til økt bruk av akkord – på papiret. I praksis har lite skjedd. Akkord er ekstremt viktig for hele lønnsdannelsen i bransjen, fordi det er et produktivitetsstyrt system, sier Per Skau. Han trekker blant annet fram kravet de leverte i dag om at arbeidsgiverne skal finansiere et fond som skal betale for et servicekontor for fremming av akkord.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Mer likestilling

Et siste viktig krav Fellesforbundet stiller i år, er at det tas nye grep for bedre likestilling i bransjen. Om lag 2,5 prosent av dem som jobber i produksjonen på byggeplasser er kvinner.

Ved forrige oppgjør kom retten til egne, skikkelige garderober for kvinner inn i tariffavtalen. Nå vil Fellesforbundet blant annet få på plass «gode systemer å forebygge og hindre trakassering og seksuell trakassering på arbeidsplassene".

– Garderobene var bare starten. Framtidas byggeplass skal være et sted for alle. I en situasjon med stor mangel på fagarbeidere kan vi ikke avvise halve befolkningen, sier Per Skau. 

Mye lest: Kathrine mista jobben etter å ha avvist forelska sjef. Nå kan erstatningen på 800.000 ryke