Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det kommer fram av innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen til endringer i veitrafikkloven og yrkestransportloven. Der har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet dannet flertall mot regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Konkurransevridning

Transportbransjen i Norge har helt siden utvidelsen av EU for over 15 år siden, slitt med konkurranse fra selskap med lavtlønte sjåfører, spesielt fra Øst-Europa. I Norge er svært mange av veiprosjektene delfinansiert gjennom bompenger, men erfaringen har vært at svært mange østeuropeiske lastebiler og transportører ikke har betalt for bompasseringene.

Dermed har konkurransevridningen på transportmarkedet bare økt. Med norske og nordiske selskaper og lastebiler, har det vært mulig å inndrive ubetalte regninger, men utenfor Norden har det ikke vært mulig.

Heller ikke en lovendring som gjorde det mulig å holde igjen lastebiler som ikke gjorde opp for seg, ble noen suksess, da det kun var mulig å holde igjen lastebiler som var eid av sjåføren.

Budsjettavtalen: Her blir det bompengekutt

Går lenger enn regjeringen

Det blir det nå endring på. En samlet stortingskomité åpner nå for at lastebiler skal kunne holdes tilbake, selv om det ikke er sjåføren som er eier. Det er for å sikre at bøter og lignende blir betalt, men Ap, SV, Sp og Frp går ett skritt lenger ved å inkludere ubetalte bompasseringer som grunn til å holde igjen lastebilene.

Flertallet ber derfor regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør dette mulig. I tillegg ber de regjeringen forberede og fremme forslag om begrensning av utenlandsk lastebiltransport i Norge, i tråd med vedtak fra behandlingen av EUs mobilitetspakke.

Les også: EU har avgjort framtiden til europeiske lastebilsjåfører: – En seier for fagbevegelsen

– Fortsatt hull i lovverket

Det er saksordfører for behandlingen i komiteen, Arbeiderpartiets Kirsti Leirtrø, godt fornøyd med.

– Vi i opposisjon har etterlyst en lovendring lenge, og har tidligere fremmet forslag om dette. Selv om det nå blir langt enklere å holde igjen kjøretøy er det fortsatt hull i lovverket som ikke blir dekket opp av denne lovendringen, sier hun, og viser til at Ap, SV og Sp fremmet to forslag som ikke fikk flertall.

De forslagene gikk på å ta inn allmenngjøring, informasjonsplikt og påseplikt for oppdragsgivere i veitrafikkloven, og å ta inn manglende innbetalinger og brudd på allmenngjøringsbestemmelsene som en del av systemet for risikoklassifisering i transportbransjen.

Les også: Lastebilsjåfør Emilian tapte i retten mot Bring

(Saken fortsetter under bildet)

IKKE I MÅL: – Selv om det nå blir langt enklere å holde igjen kjøretøy, er det fortsatt hull i lovverket som ikke blir dekket opp av denne lovendringen, sier Kirsti Leirtrø fra Arbeiderpartiet.

Kathrine Geard

– Kan strammes til nasjonalt

Leirtrø understreker at Norge står fritt til å innføre strengere regler nasjonalt, uten at det kommer i konflikt med europeiske regelverk.

– Kabotasjereglene har gjort at det har vært store problemer med konkurransen fra lavtlønte, men det største problemet har vært ulovlig kabotasje, og manglende kontroll. Det er fullt mulig og helt nødvendig både å styrke kontrollen, og endre det norske lovverket uavhengig av EU. Derfor har Arbeiderpartiet de siste årene foreslått flere midler til økt kontroll av kjøretøy, og i neste års statsbudsjett foreslår vi 50 millioner kroner mer til kontroll. Nå gir EUs mobilitetspakke større begrensning i kabotasjereglene, og det er bra, men vi må også jobbe internasjonalt i kampen mot sosial dumping, påpeker hun.

(Saken fortsetter under bildet)

FORNØYD: – Denne saken viser at fagligpolitisk samarbeid gir resultater, selv om det har tatt lang tid, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen.

Ole Palmstrøm

Fellesforbundet fornøyd

I Fellesforbundet blir innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen godt mottatt.

– Dette er i tråd med det vi har ment, og vi er fornøyd med at denne saken endelig ser ut til å ha funnet sin løsning. Bompenger utgjør en vesentlig del av kostnadene, og når de utenlandske har sluppet unna med å unnlate å betale, har det blitt en ytterligere skjevhet i konkurransen. Det har gjort at norsk bransje har tapt, sier forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen.

Han ser likevel ingen grunn til å avslutte kampen for bedre vilkår i bransjen.

– Dette viser at fagligpolitisk samarbeid gir resultater, selv om det tar lang tid. Likevel kommer vi til å fortsette å presse på politikerne for levelige vilkår i bransjen, for denne endringen kommer nok ikke til å løse alle problemer, sier Sivertsen.

Ifølge Kirsti Leirtrø vil bestemmelsene kunne gjelde allerede fra januar 2021.