Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Erlend Tro Klette (foto)

– Vi kan tidvis føle oss som en underklasse blant bussjåførene. Vi må jobbe mange flere timer for å ha en anstendig lønn, og vi vet sjelden hvor og når vi skal jobbe om en uke eller to. Manglende forutsigbarhet kan gjøre det vanskelig å planlegge dagene, sier turbussjåfør Dag Arne Guttormsen.

– Sånn kan det ikke fortsette, mener han.

Siden 2012 har han jobbet for Tide Kommersiell, og han er også Fellesforbundets tillitsvalgte for 300–400 sjåførkolleger over hele landet i Tide sin kommersielle avdeling.

– Mange turbilsjåfører i bransjen slutter fordi arbeidsvilkår og lønn er for dårlig. De kjører heller ekspressbusser eller i andre bussavdelinger. En kollega gikk opp 7000 kroner i måneden da han byttet ut turbuss med å kjøre på et annet segment i Tide, forteller Guttormsen.

Mye lest: Bussjåfør Runolv er bekymret for prishoppet – spesielt på vegne av medlemmene

(Nesten) ingen ulempetillegg

Tariffavtalen for alle bussjåfører heter bussbransjeavtalen, men turbussjåførene har et eget kapittel der betaling for arbeid på kveld, natt og helger er tatt ut.

Rutebussjåførene får 25 prosent ekstra for arbeid mellom klokka 19 og 06 på ukedagene, og fra 25 til 40 prosent ekstra fra lørdag klokka 06 til søndag klokka 24 (sjåfører utenfor offentlige anbud får 25 prosent først fra klokka 15 på lørdager).

I samme tidsrom får turbilsjåførene kun den vanlige timelønna.

Det er kun på 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, 1. og 17. mai, Kr. Himmelfart, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2. juledag, samt etter klokka 15 på påske-, pinse- og julaften at turbussjåførene får ulempetillegg.

Da får de 100 prosent tillegg, men det får også rutebilsjåførene som jobber på disse dagene.

Tillitsvalgt for turbussjåførene i Tide organisert i Fellesforbundet, Dag Arne Guttormsen, ønsker at lønnsnivået for turbussjåfører skal være likt som for sjåfører i andre deler av bussbransjen. – Jeg vet ikke om det er realistisk, men ingenting er umulig, sier han.

Erlend Tro Klette

Sliter med rekruttering

Guttormsen mener at konkurransen fra utenlandske busser som tar oppdrag internt i Norge, såkalt kabotasje, er en av hovedårsakene til at turbilbransjen har dårligere lønnsvilkår enn resten av bussbransjen.

Likevel er det mange som stortrives og foretrekker å kjøre turbuss framfor rutebuss.

– Historisk sett så har turbussjåførene jobbet flere timer enn rutebussjåførene. Det har gjort at lønna likevel har vært bra. I tillegg har man hatt friheten og opplevelsen ved å kjøre noe annet enn å kjøre rutebuss mellom Bergen og Kleppestø, forklarer han.

De lukrative flerdagersturene til utlandet er det blitt mindre av.

– Nå kjører vi mye mer buss for tog og skoleelever, og statusen til yrket er blitt lavere. Det gjør at vi sliter med å rekruttere nye sjåfører. Snittalderen for sjåførene blir bare høyere og høyere, og jeg tør ikke tenke på hvordan det ser ut i den norske delen av turbilbransjen om ti år når mange av oss er blitt pensjonister, sukker han.

Les mer: Pål Arve har kjørt turbuss i snart 40 år: – Useriøse aktører ler av norske gebyrer

Viktig del av norsk beredskap

Det vil også kunne gå ut over beredskapen i Norge.

– Det er norske busser som kan flytte masse mennesker på kort tid ved evakuering på grunn av naturkatastrofer eller andre hendelser, sier han.

Guttormsen er klokkeklar på at skal den helt nødvendige rekrutteringen lykkes, bør vilkårene til turbilsjåførene og resten av bussbransjen harmoneres og forbedres.

– Dette bør jo være et krav i neste hovedoppgjør. Jeg vet ikke om det er realistisk å få til, men i utgangspunktet er jo ingenting umulig, smiler Dag Arne Guttormsen.

Les også: Nå blir det tryggere å kjøre buss, men ett svakt punkt bekymrer sjåførene