JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kabotasje

Pål Arve har kjørt turbuss i snart 40 år: – Useriøse aktører ler av norske gebyrer

Sjåfør Pål Arve Indergård er lei av at utenlandske selskaper bryter regler og ødelegger for norske turbusser.
Det må være en grense for hvor mye utenlandske turbusser får kjøre i Norge, krever sjåfør Pål Arve Indergård og fem partier på Stortinget.

Det må være en grense for hvor mye utenlandske turbusser får kjøre i Norge, krever sjåfør Pål Arve Indergård og fem partier på Stortinget.

Tormod Ytrehus / Privat

aslak@lomedia.no

I lang tid har turbussbransjen i Norge vært preget av useriøse aktører fra utlandet, sosial dumping, lavlønnskonkurranse, brudd på allmenngjøringsloven og unndragelse av merverdiavgift, ifølge Indergård.

– Useriøse aktører ler av gebyrene på norske veier. De tjener på å omgå reglementet. Brudd må føre til bøter på sekssifrede beløp eller sanksjoner, sier den erfarne sjåføren til FriFagbevegelse.

Han gir tommel opp til forslaget fra Rødt om å innføre samme regler for såkalt kabotasje som Danmark. SV, MDG, Venstre og Frp gjør det samme.

Kabotasje er transport mellom to steder i ett land, utført av transportører fra et annet land, for eksempel at en litauisk lastebil frakter gods mellom Oslo og Trondheim.

Det må være en grense for hvor mye utenlandske turbusser får kjøre i Norge, krever Pål Arve og de fem partiene på Stortinget.

Stiller seg bak fem partier

Arbeidstaker- og arbeidsgiversida, representert ved Hovedorganisasjonen NHO og Fellesforbundet i LO, har også tatt til orde for danske kabotasjeregler som det mest effektive tiltaket.

– I det europeiske regelverket for turbusser står det kun at kabotasjekjøring skal være av midlertidig art. Hva som menes med midlertidighet er derimot ikke definert, påpeker Indergård.

– Resultatet er at de utenlandske turistbussene har kjørt internt i Norge i mange måneder av gangen. Enkelt selskaper har oppholdt seg her i 12 måneder, hevder Indergård, som selv har vært i bransjen siden 1980-tallet.

Han hadde sin første utenlandstur til Berlin allerede i 1990.

Les mer: Ukrainske sjåfører kjørte fast for Postnord for under 400 kroner dagen

Liker dårlig utviklingen

Pål Arve Indergård, som tidligere har vært turansvarlig og kjøreleder for Vy Molde, synes utviklingen i bransjen er skremmende.

Det samme gjør Geir Jørgensen i Rødt. Han er transportpolitisk talsperson for partiet på Stortinget.

– Å innføre strengere kabotasjeregler er det viktigste Stortinget kan gjøre for å forhindre sosial dumping i turbussbransjen, sier Jørgensen til FriFagbevegelse. 

– Reglene gjør at utenlandske busser tar over for de norske. Dermed svekkes beredskapen som turbussene også representerer, mener han.

Geir Jørgensen er transportpolitisk talsperson for Rødt på Stortinget. Rødt synes regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren er for puslete.

Geir Jørgensen er transportpolitisk talsperson for Rødt på Stortinget. Rødt synes regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren er for puslete.

Pressebilde

– Utenlandske aktører slår oss på pris. En tredagerstur på Vestlandet med en utenlandsk aktør er det samme som turistene betaler for en dagspris med et norsk selskap. Vi greier ikke å konkurrere, sier Indergård.

Han tar til orde for å gjøre noe med kontrollregimet av turbusser, både for å luke ut trafikkfarlige kjøretøy, men like mye for å hindre ulovlig kabotasjekjøring.

– Å lure seg unna kontrollmyndighetene er det samme som å gamble med passasjerens sikkerhet. Sjansen for å bli tatt i Norge er dessverre minimal, sier han.

Slik dumper selskapene sjåførlønna: Her bytter falske dokumenter eier

Danmark utfordrer EU 

Siden 1. november 2019 har Danmark hatt en grense på maksimalt sju påfølgende dager med kabotasjekjøring før bussene må ut av landet i minst 30 dager.

Danmark har fått kritikk av EU, men danskene parerte det kjapt ved å si at de ikke kom til å endre sine regler før EU kom opp med en definisjon av hva «midlertidighet» skulle være.

Indergård synes reglene er altfor uklare. For vogntog, derimot, er det mer presist.

En lastebil som kommer fra utlandet, med last inn til Norge, kan ta på seg tre transportoppdrag mellom steder i Norge før lastebilen må ut av landet. I tillegg kan lastebilen være i Norge i maks én uke.

Det er også et krav om at lastebilene må ha med seg en reell last på vei inn i Norge.

– Å lure seg unna kontrollmyndighetene er det samme som å gamble med passasjerens sikkerhet. Sjansen for å bli tatt i Norge er dessverre minimal, mener Indergård.

– Å lure seg unna kontrollmyndighetene er det samme som å gamble med passasjerens sikkerhet. Sjansen for å bli tatt i Norge er dessverre minimal, mener Indergård.

Privat

Kritikk fra fagbevegelsen

Fellesforbundet har tidligere kritisert regjeringen for ikke å sette en grense for hvor mye utenlandske turistbusser får kjøre i Norge.

– Det er store problemer med å rekruttere nye bussjåfører i Norge. Én av årsakene er arbeidsforholdene i turbussbransjen. Da kan vi ikke innta en «vente og se»-holdning, sier Geir Jørgensen.

Rødt synes regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren er for puslete. 

– Når både fagbevegelsen og den organiserte arbeidsgiversiden har bedt om dette i flere år, må Stortinget faktisk følge opp, mener han.

Les mer: Norge har fortsatt ingen regler for utenlandske turbusser

For stor respekt for Brussel

I handlingsplanen står det at regjeringen vil utfordre EØS-avtalens handlingsrom ved å sette begrensning på hvor mye utenlandske turbusser kan kjøre internt i Norge.

Dette bidrar til å undergrave norske lønns- og arbeidsforhold i turbussbransjen i Norge, mener Indergård.

– Det kan virke som om respekten for Brussel er litt for stor. Jeg tror regjeringa frykter for konsekvensene og venter med å tilpasse seg etter å ha sett hvordan det går med Danmark, sier han.

Ifølge Geir Jørgensen virker det som om regjeringspartiene Ap og Sp aller helst ønsker at forslaget fra Rødt skal forbigås i stillhet.

– Hvis regjeringa unnlater å innføre strengere regler nå fordi det i framtida muligens ikke er lovlig lenger, er i praksis det samme som å velge side med EU-byråkratene, mener Jørgensen.

Siden 1. november 2019 har Danmark hatt en grense på maksimalt sju påfølgende dager med kabotasjekjøring før bussene må ut av landet i minst 30 dager.

Siden 1. november 2019 har Danmark hatt en grense på maksimalt sju påfølgende dager med kabotasjekjøring før bussene må ut av landet i minst 30 dager.

Illustrasjonsbilde: Tormod Ytrehus

Slik svarer regjeringen

Ifølge Nils Kristen Sandtrøen, transportpolitisk talsperson for Ap, har regjeringen en offensiv tilnærming til alle regelbruddene i turbussbransjen.

– Vi undersøker hva det er mulig å få til, og er avhengig av å ha et regelverk som løser problemene og står seg over tid, sier Sandtrøen til FriFagbevegelse.

Han er godt kjent med at Danmarks kabotasjeregler er til vurdering i EU-kommisjonen.

Flere europeiske land har også tatt grep for å bedre vilkårene for sjåførene – det være seg på buss eller tungtransport.

– Det kan hende at vi kommer opp med et annet regelverk enn i Danmark. Vi griper dette an på en offensiv måte. Forbedringene vi vedtar, må også stå seg. Det er viktig, påpeker han.

I Danmark får utenlandske sjåfører kjøre turbuss maks sju dager per måned. I 2019 krevde Arbeiderpartiet samme ordning i Norge

Øker kontrollvirksomheten

I regjeringens handlingsplan får Statens vegvesen i løpet av året 32 nye ansettelser som skal drive kontrollvirksomhet langs norske veier – både i landet og ved grenseovergangene. 

– Hensikten er å samarbeide med Arbeidstilsynet for å få bukt med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Vi må derfor øke kontrollvirksomheten, forklarer Ap-politikeren.

Les mer: Her slipper trafikkfarlige lastebiler inn i Norge. Bare én prosent blir kontrollert

Annonse
Annonse