«Alternativ for Tyskland» vil inn i bedriftsrådene:
Ytre høyre prøver seg i tysk fagbevegelse
Det høyreekstreme partiet «Alternativ for Tyskland» (AfD) henter klart flere stemmer blant fagorganiserte enn i befolkningen ellers. Håpet var at årets valg av tillitsvalgte i tyske bedrifter skulle sikre partiet en skikkelig posisjon på tyske arbeidsplasser. Slik gikk det ikke.
HØYREEKSTREME: Under slagordet «Ei framtid for Tyskland» demonstrerer tilhengere av AfD i Berlin.
Scanpix
magasinet@lomedia.no
Berlin: Hvert fjerde år velger tyske arbeidstakere såkalte bedriftsråd (Betriebsräte). Valgene pågår over flere måneder og deltakelsen er prosentvis høyere enn selv ved forbundsdagsvalg. I 2014 avga over 76 prosent av de ansatte stemme. Bedriftsrådene velges av samtlige fast ansatte i en bedrift og ivaretar de ansattes medbestemmelsesrett.
De representerer de ansatte i alle saker og spørsmål med unntak av tariff og arbeidskamp, som fagforeningene tar seg av. Fagforeninger eller andre sammenslutninger i bedriftene kan sette opp lister med sine kandidater til bedriftsrådene og tradisjonelt har listene til de åtte fagforbundene i tysk LO hatt dominerende oppslutning.
Egne arbeideravdelinger
Ved årets valg er et nytt forhold kommet til: Det nye høyrepopulistiske og fremmedfiendtlige partiet AfD har oppdaget bedriftsrådene som en mulighet til innflytelse på arbeidsplassene. Partiet ble dannet i 2013 og var ikke aktiv ved bedriftsrådsvalgene forrige gang i 2014, men i år prøver de seg.
Egne AfD-avdelinger «for arbeidstakere» og ulike foreninger styrt eller ledet av kjente AfD-politikere har stilt lister ved en rekke bedrifter, spesielt innen metall- og elektrobransjen. Selv om resultatene først foreligger i midten av juni, kan man allerede nå slå fast at denne AfD-offensiven ikke har lyktes.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BILINDUSTRIEN: De høyreekstreme har satset særlig på bilindustrien, og lyktes enkelte steder. Her fra BMW-fabrikken i Leipzig, der de har fått inn representanter i bedriftsårdet. Persone?ne på bildet er ikke knyttet til saken.
Scanpix
Fornøyd, men faren ikke over
– Vi har all grunn til å være fornøyd med at AfD ikke når fram, men det nytter ikke å ta det med ro og tro at faren er over. Foreløpige resultater viser at de har fått valgt inn sine kandidater til Bedriftsrådet på en god del bedrifter, særlig i bilindustrien, men det er tross alt få når vi ser det hele under ett. Det faktum at de bare har hatt gjennomslag på enkelte utvalgte bedrifter, viser at de ikke har noen landsdekkende organisasjon, sier Markus Schlimbach, leder for den tyske landsorganisasjonen DGB i Sachsen.
Schlimbach har førstehånds erfaring med AfD. Det var i Dresden, hovedstad i Sachsen, at det fremmedfiendtlige Pegida startet sine mandagsmarsjer for tre år siden. Og ved forbundsdagsvalget i september i fjor, ble AfD største parti med 27 prosent, til og med foran forbundskansler Angela Merkels CDU. Ved delstatsvalget i 2016 stemte hvert 4. fagforeningsmedlem på AfD.
Rykker inn i rådene
Nå rykker kjente høyrepopulister inn i Bedriftsrådene hos BMW i Leipzig (4 mandater), Siemens i Görlitz (2), Porsche i Leipzig (2) og Volkswagen i Zwickau (2). Bilindustrien ser ut til å være en bransje de høyreorienterte satser særlig sterkt på.
Eksempelvis har de vunnet mandater på tre av fem Daimler-fabrikker i Baden-Württemberg: tre i Sindelfingen (25.000 ansatte), to i Rastatt (6.500 ansatte) og seks mandater på fabrikken i Stuttgart-Untertürkheim (19.000 ansatte).
Sterk høyrefalang hos Daimler
Nettopp ved Daimler-verket i Untertürkheim har høyreekstremister lenge hatt en solid posisjon. Anført av Oliver Hilburger, tidligere gitarist i det høyreekstreme rockebandet «Noie Werte», startet de 2009 det såkalte «Zentrum Automobil» og vant sine første plasser i bedriftsrådet ved valgene i 2010. Fire år senere styrket de stillingen og fikk nær ti prosent av mandatene. Ved årets valg endte de på 14,3 prosent og seks mandater.
– En gigantisk seier, sier de selv.
– Vi følger utviklingen med bekymring, sier sjefen for Daimler-Benz, Dieter Zetsche.
• Dette er verdens 10 verste land for arbeidstakere
(Artikkelen fortsetter under bildet)
AUTOZENTRUM: Oliver Hilburger fra den «alternative» fagbevegelsen taler til deltakere på en markering til støtte for AfD.<UndertittelFarge>Foto: Scanpix</UndertittelFarge>
Scanpix
Tause i IG Metall
IG Metall sier ikke så mye. De er opptatt av å ikke hausse opp de «alternative» foreningene på ytre høyrefløy, og mener at for mye oppmerksomhet bare vil gi dem mer vind i seilene. De viser til at det alene innenfor metall- og elektrobransjen dreier seg om rundt 11.000 bedrifter med 78.000 bedriftsrådsmandater. IG Metall har de fleste. På fabrikken i Stuttgart-Untertürkheim er det 48 medlemmer i bedriftsrådet, IG Metall tok 37, tre flere enn ved forrige valg i 2014. «Zentrum Automobil» fikk seks.
Og toppsjefen i tysk LO, Reiner Hoffmann, følger opp: – Det handler om 180.000 bedriftsrådsmandater, og noen få høyre-lister. Det er tallene man må ha klart for seg. Derfor ser jeg ingen fare, sa han til storavisen Die Welt. Og la til at DGB-forbundene hver dag får 850 nye medlemmer.
Det han ikke sa noe om, er at DGB hver eneste dag mister enda flere medlemmer. Faktisk har DGB-forbundene gått ned i medlemstall hvert eneste år de siste 12 årene og er nå under seks millioner medlemmer. Det er det laveste tall siden 1951.
Omgang med rasister
For Oliver Hilburger er de store «monopolfagforbundene» og tysk LO ikke løsningen, men del av problemet. De er «globalfanatikere», «storkapitalens nyttige idioter» og LO-lederne er selvsagt «gjennomkorrupte». Selv pleier han nære forbindelser med fremmedfiendtlige grupper og rendyrkede rasister, men foreløpig vil ikke AfD ha ham som medlem. Han er angivelig for langt til høyre.
I november i fjor deltok han likevel på et slags høyresidens «opposisjonskonferanse» i Leipzig sammen med Compact-utgiver Jürgen Elsässer som anses som de høyreradikales sjefideolog, den ekstreme AfD-politikeren Björn Höcke, Pegida-grunnleggeren Lutz Bachmann og Martin Sellner, sjef for den tyske identitærbevegelsen. Likevel hevder «Zentrum Automobil» at de er politisk uavhengige.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
MOTKREFTER: De høyreekstremes framgang er blitt møtt med protester. Her fra en demonstrasjon i Berlin i slutten av mai. På plakatene står det blant annet at «å velge AFd er så 1933» og «mitt hjerte banker for mangfold».
Scanpix
Arbeidere i siktet
Oliver Hilburgers «Zentrum Automobil» er bare en av flere såkalte «alternative» lister. I Hamburg-området har man «Ein Prozent», og partiet AfD har selv fire egne partiavdelinger som arbeider målrettet mot arbeidstakere og fagorganiserte. Det dreier seg om AidA (Arbeidstakere i AfD) som ble startet i Essen i 2015 og som har en meget aggressiv linje overfor DGB under mottoet «Det nye rødt er blått».
Dernest har man foreningen AöD for ansatte i offentlig sektor og som ser ut til å begrense seg til områdene helt sørvest i Tyskland rundt Aachen. Organisasjonen ALARM ble dannet i Erfurt i 2017, men den viktigste er utvilsomt AVA, Arbeidstakernes alternative forening, med utgangspunkt i gruvemiljøet i Ruhr/Essen. AVA-leder er forbundsdagspolitikeren Uwe Witt, men den mest kjente frontfiguren er Guido Reil, gruvearbeider fra Essen. I flere tiår var han organisert i LO-forbundet IG BCE, tillitsvalgt i gruven og tillitsvalgt i SPD, som sin far og bestefar. I 2016 meldte han seg ut av SPD og inn i AfD, men har fortsatt solid støtte. Fortsatt er han medlem av den gamle fagforeningen.
Sammen med Uwe Witt står Reil for en slags «venstreopposisjon» i AfD. De vil ha mindre fokus på innvandrere og flyktninger og mer engasjement for sosiale saker, høyere minstelønn og trygge arbeidsplasser. Det kan bli en farlig utfordring for de etablerte fagforeningene.
• Sjåførene frykter flere dødsfall på veiene med nye EU-regler
• Tyskland har hatt forbud mot innleie i 35 år
• Simone og Sebastian jobber, men har mottatt sosialstøtte i tolv år. Lønnen er ikke til å leve av
Høyreekstreme i fagbevegelsen
Alternativ for Tyskland (AfD) ble grunnlagt i 2013, hovedsakelig som et EU- og euro-kritisk parti. I 2015 meldte partiets grunnlegger Bernd Lucke seg ut, og AfD ble mer og mer et parti mot innvandring og flyktninger.
Ved valgene har AfD hatt større tilslutning blant fagorganiserte enn i befolkningen generelt. Det er foreløpig dannet fire AfD-foreninger spesielt for arbeidstakere. De stiller lister ved bedriftsrådsvalgene:
Arbeidstakere i AfD (AidA), grunnlagt 2014.
Alternativ for offentlig sektor (AöD), grunnlagt 2015, mest rundt Aachen.
Arbeidstakernes alternative forening (AVA), grunnlagt 2015.
Alternativt arbeidstakerforbund for Midt-Tysklande (ALARM), grunnlagt 2017 i Erfurt.
Andre «alternative» arbeiderforeninger som står AfD nært er «Ein Prozent» i Hamburg og «Zentrum Automobil» med tyngdepunkt i Stuttgart (Daimler).
Fremmedfrykt og framtidsangst gir
vekst
Kandidater knyttet til det høyreekstreme partiet AfD rykker inn i bedriftsrådene hos Daimler, Porsche, SAP, BMW og andre store industrikonsern. Det handler om fremmedfrykt, men også framtidsangst. I innovative og vellykkede bedrifter spiller AfD på misnøye med omstillinger og krav om å yte mer. Frykt for hva framtiden bringer fører mange til AfD.
Ti valgrunder de siste to årene skapte store forventninger og optimisme blant de høyreekstreme. Ved forbundsdagsvalget i september 2017 fikk «Alternativ for Tyskland» (AfD) 12,6 prosent av stemmene og ble største opposisjonsparti. Dertil kom valg i ni delstater med til dels oppsiktsvekkende gode resultater for AfD, spesielt i det tidligere Øst-Tyskland, i industriområdene i Sør-Tyskland og Ruhr.
Støtte hos organiserte
Men til tross for at fagbevegelsen både sentralt og lokalt har stått i første linje i kampen mot fremmedfrykt og kritikk av flyktningpolitikken: Ved alle valg viste det seg at AfD har større tilslutning blant fagorganiserte enn i befolkningen generelt med unntak av den nordtyske delstaten Schleswig-Holstein.
Det som skulle bli en parademarsj for AfD inn i tysk arbeidsliv er likevel bare blitt delseire på enkeltstående bedrifter. Den store bredden uteblir.
– Jeg er ikke overrasket. Noe annet var heller ikke å forvente, sier professor Dieter Sauer i München.
Han peker på at de alternative eller populistiske foreningene verken har noen skikkelig organisasjon eller felles infrastruktur. De kan gjøre det bra på enkeltbedrifter, og han vet om bedrifter i Sachsen, der opptil åtte av ti stemmer AfD. Men et landsomfattende bedriftsrådsvalg omfatter så mange bedrifter og kandidater, at det kreves store organisasjonsmessige og strukturelle ressurser. Det har AfD foreløpig ikke.
AfD-sympatisører i IG Metall
– IG Metall kan være fornøyd, og jeg frykter at de ikke bare er fornøyd, men at de slår seg til ro og regner med at problemet «høyrepopulisme» er løst. Det vil være en stor feil, for hovedproblemet er jo ikke de som står åpent fram som AfD-tilhengere eller stiller opp på alternative lister. Problemet er IG Metall-medlemmer som sympatiserer med AfD og sitter i bedriftsrådene rundt omkring. Ingen aner hvor mange det er.
I likhet med professor Klaus Dörre ved Universitetet i Jena mener Sauer at det lenge har vært et høyrepopulistisk potensial blant de fagorganiserte som man burde tatt alvorlig. I stedet har det mange steder blitt feid under teppet. Dörre mener at hadde det vært valg i Baden-Württemberg i dag, ville AfD fått 30 prosent.
Forsker på høyreekstreme
Begge professorene kommer i år med bøker om høyrepopulismen i fagbevegelsen. Dieter Sauers bok samme med fire forskere ved Institutt for sosialvitenskaplig forskning i München om «Høyrepopulisme og fagbevegelsen» kom i april, mens Dörres bok «Arbeiderbevegelse fra høyre?» kommer i juni.
– Mange har ment at AfDs sterke posisjon i fagbevegelsen skyldes fremmedfrykt og misnøye med innvandringspolitikken. Det er for enkelt, sier professor Sauer.
Innvandringspolitikken er fortsatt et tema fullt av paradokser. På den ene siden hisser tyske arbeidere seg opp over innvandrere som får all mulig sosialstøtte uten å løfte en finger. På den annen side frykter tyske arbeidere at innvandrere skal ta jobbene deres til tross for at ledigheten i Tyskland er lavere enn noen gang siden gjenforeningen i 1990 og at det i mange bransjer er stor mangel på arbeidskraft.
Økende usikkerhet
Fremmedfrykten er der, men det er ikke så mange som tror på spådommene om at Tyskland vil være en muslimsk stat i 2050. Da er andre forhold viktigere: Usikkerheten knyttet til globalisering, krav til økt tempo, måltall de ikke klarer å oppfylle, hyppige omstillinger. Mange spør seg om de fortsatt henger med når de passerer 50. Eller 55.
En av de viktige forskjellene på norsk og tysk fagbevegelse er at tyskerne legger stor vekt på at de er partipolitisk uavhengige og at de ikke binder seg til et bestemt parti. Professor Sauers bok omfatter blant annet intervju med over 100 ansatte i privat og offentlig sektor og i veldig mange av samtalene etterlyses mer politisk skolering i fagforeningene. Det er viktig ikke minst for å kunne møte angrepene fra høyrefløyen.
– Fagbevegelsen må ta sitt politiske mandat mer offensivt. Faglig arbeid er jo i seg selv politisk. Det som blir spennende å se framover er om AfD fortsetter å vokse, om de satser videre på innpass på arbeidsplassene og om de vil satse mer på sosiale spørsmål. Da kan det bli farlig, sier Dieter Sauer.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Høyreekstreme i fagbevegelsen
Alternativ for Tyskland (AfD) ble grunnlagt i 2013, hovedsakelig som et EU- og euro-kritisk parti. I 2015 meldte partiets grunnlegger Bernd Lucke seg ut, og AfD ble mer og mer et parti mot innvandring og flyktninger.
Ved valgene har AfD hatt større tilslutning blant fagorganiserte enn i befolkningen generelt. Det er foreløpig dannet fire AfD-foreninger spesielt for arbeidstakere. De stiller lister ved bedriftsrådsvalgene:
Arbeidstakere i AfD (AidA), grunnlagt 2014.
Alternativ for offentlig sektor (AöD), grunnlagt 2015, mest rundt Aachen.
Arbeidstakernes alternative forening (AVA), grunnlagt 2015.
Alternativt arbeidstakerforbund for Midt-Tysklande (ALARM), grunnlagt 2017 i Erfurt.
Andre «alternative» arbeiderforeninger som står AfD nært er «Ein Prozent» i Hamburg og «Zentrum Automobil» med tyngdepunkt i Stuttgart (Daimler).
