Tekst: Tri Ngyen Dinh

Likestilling og aksept for kvinner som jobber på dekk blir stadig bedre. Men helt i mål er vi ikke, mener matros Therese Koller i Solstad Offshore.

– Jeg har jobbet på skip og i miljøer som er ekskluderende for kvinner. Men jeg har jobbet i mange flere inkluderende enn ekskluderende miljøer, skynder Therese Koller seg å legge til.

Hun ønsker å understreke at det stort sett er bra, og at dette er et yrke jenter og kvinner kan og bør velge.

– Det er stort sett menn som jobber på dekk offshore. Men de fleste er enige om at miljøet blir enda bedre om det også er kvinnelige innslag på jobb. Så jeg tror at de fleste er positive, men ikke alle, sier Koller som jobber om bord på Normand Sygna.

Sjekk ditt yrke: Så mye mer tjener menn enn kvinner

Skuffelse hos familien

Hun mener det hjelper mye bare ved at menn viser åpenhet og er inkluderende når det kommer kvinner bord.

– Den ekstra lille innsatsen vil nok gjøre det lettere for kvinner å komme til et mannsdominert miljø. Det er så enkelt, men også så lett å glemme.

At det er fremmed for mange at kvinner skal jobbe på dekk har hun selv erfart. Ikke bare av mannlige kollegaer. Men også av sin egen familie.

– Det var litt skuffelser hjemme da jeg hadde staket ut yrkesveien. De var redd jeg hadde valgt feil og ville mistrives. Men de ble bare positive og støttende med en gang de skjønte at det er dette jeg vil og det er dette jeg trives med. Alt som er nytt og fremmed synes man jo er rart og litt skummelt. Kvinner på dekk er nytt og fremmed for mange, de skal få lov å bli vant til det, både familien og menn som ikke er vant med kvinner om bord. Men det er lov å forandre seg, og jeg har trua på at kvinner på dekk en dag verken er rart eller fremmed, sier Koller.

Marte var eneste jente i elektroklassen: – Guttene døpte meg til Martin

Tidlig bevisst

Hun valgte matrosyrket fordi hun ville gjøre noe annerledes og bruke kroppen i arbeidet. Det har hun ikke angret på. Nå har hun hatt fagbrev i snart tre år og stortrives på Solstads supplyskip offshore.

– Jeg fant ut at jeg ville dette allerede på slutten av barneskolen. Jeg er glad for at jeg turte å satse på det. Det er forskjellige arbeidsoppgaver i hverdagen. Noen dager er rolige, noen dager er hektiske. Jeg har vurdert å bli styrmann, men foreløpig vil jeg bare jobbe på dekk, for her er det fysisk arbeid.

Yrkene med lavest lønn: Steinar har ein av Norges dårlegast betalte jobbar

Sterke nok

Hun får stadig vekk høre at arbeidsmiljøet blir bedre når begge kjønn er representert. Det synes hun er positivt.

– Jeg har hørt det, men det vet jeg ingenting om. Jeg har jo aldri jobbet i et miljø med bare et kjønn, ler hun.

At kvinner ikke er sterke nok til å jobbe på dekk synes hun bare er tull.

– På dekk hjelper vi hverandre. Noen har muskler, noen har smidighet. Kvinner er som oftest mindre enn menn, det kan ha sine fordeler det også. Og det er mange hjelpemidler for de tyngste arbeidene, så det er ingen grunn for at kvinner ikke skal velge dette yrket, forsikrer hun.

Hurtigruten: – Når alt klaffer er jo dette verdens beste arbeidsplass.

Tidligere på ballen

For å rekruttere flere kvinner vil hun gi et tips til opplæringskontorene. De må være mer synlige før valgene blir tatt, allerede på ungdomsskolen. Når de dukker opp på de videregående skolene er det kanskje for sent å lokke til seg kvinner.

– Det er et morsomt og allsidig yrke, som mange ikke er klar over. Når det gjelder hva rederiene kan gjøre, så synes jeg at de alltid bør ha i bakhodet at sjøfolk kommer i alle kjønn og fasonger. Ha tilgjengelig verneutstyr og fasiliteter med tanke på at yrket er for alle typer mennesker. Det å ha utstyr som også passer oss kvinner er bare en liten detalj som gjør at kvinner føler seg inkludert, sier Koller.

En rapport fra Norges Rederiforbund viser at kvinneandelen i dag er på om lag 16 prosent. I denne andelen jobber flesteparten innenfor hotelldrift på skipene. På dekk, i maskinrommet og på «broa», er andelen kvinner betydelig lavere. Kvinneandelen i Det norske maskinistforbund utgjør fattige 2,26 prosent.

Selv om tallene er nedslående har det vært en økning de siste årene. Ser man på perioden 2016–2020 var andelen kvinner blant norske ansatte til sjøs kun tolv prosent. Går vi tilbake til årtusenskiftet var forskjellene enda større, med ni av ti menn i maritime fag.

LANGSIKTIG JOBBING: Både regler og holdninger må endres for å gjøre sjømannsyrket mer attraktivt for kvinner, mener mener Lena Dyring i Norsk Sjømannsforbund.

Tri Nguyen Dinh

Kvinnene er viktige

– Det er viktig for næringen å tiltrekke seg kvinnene hvis den vil vokse og være moderne, mener leder for Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen.

Lena Dyring i Norsk Sjømannsforbund og kvinnerepresentant i seksjon for sjøfolk i Den internasjonal transportføderasjonen (ITF), påpeker at forbundet er positiv til alle initiativer som kan sikre flere kvinner inn i maritim næring.

Selv har hun og forbundet arrangert flere kvinnekonferanser og debattmøter for å bidra til mer likestilling i næringen.

– Vi ønsker å belyse hvor viktig kvinner er for næringen, både internt i forbundet og eksternt, sier Dyring.

For at næringen skal bli mer attraktiv for kvinner er det viktig med trygge jobber, mener hun.

– Kampen for norske lønns- og arbeidsvilkår er også en likestillingskamp. Når norske sjøfolk byttes ut fordi de ikke er konkurransedyktige på lønn, er det først og fremst serviceansatte og de underordnede stillingene som ryker og ikke teknisk personale. Det er i service flest kvinner jobber og det går utover flest kvinner, sier Dyring.

Lover må moderniseres

Dagens regler for medlemskap i folketrygden er også til hinder for kvinner, mener Dyring.

Jobber man cruise- og passasjerskip i NIS-registrerte skip, får man bare være medlem i folketrygden hvis man er teknisk ansatt. Hvis man jobber med hotell og service, er man utelukket fra folketrygden, noe som går utover flest kvinner i næringen.

– Dette må vi prøve å få endret. Vi ønsker også en mer fleksibel ordning på foreldrepermisjonen. Den er i dag tredelt, noe som er positivt, men for en ammende mor er det ikke mulig å forlate barnet og gå til sjøs etter sju måneder og bli borte en lengre periode. Derfor ønsker vi en mer fleksibel ordning for de som jobber i turnus, sier Dyring.

Hun er enig med matros Therese Koller om viktigheten med å bryte ubevisste fordommer om at sjømannsyrket kun er egnet for menn. Næringen og opplæringsinstitusjonene må tidlig inn og gjøre jentene klar over mulighetene tidligere. Bevisstgjøring på et tidlig tidspunkt er et langsiktig og viktig arbeid, avslutter Dyring.