Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I disse dager foregår elektromessen Eliaden. Sentralt plassert, rett ved inngangspartiet, står Montørjentene og deler ut Montørjente-handlenett med godsaker som blant annet solbriller, som viser seg å være en hit i solfylte Lillestrøm.

Alle som vil ha får handlenett, uavhengig av kjønn og alder. Og mens Montørjentene høster mange godord fra de eldre som passerer forbi, kommer de i prat med mange av de unge og får fortalt om elektrikeryrket og får fram at det passer uavhengig av hva slags kjønn en måtte ha.

Blant dem som tok turen innom standen, og med det fikk med seg et par fete solbriller, er EL og IT-medlem og energistatsråd Terje Aasland (Ap). Han er imponert over arbeidet Montørjentene gjør for rekruttering til faget.

– Kjempeviktig, det er et flott yrke, også for damer, sa Aasland til dem fem Montørjentene på stand.

– Jentene klarer å gjøre akkurat like god jobb, hvis ikke bedre, enn guttene. Og det er veldig motiverte jenter, tror jeg, som velger elektro i dag, sier han.

Henriette Thorsen i prat med ungdommen.

Leif Martin Kirknes

Noen enkle grep

Til Nettverk forteller Henriette Thorsen, som leder Montørjenter-utvalget i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland, at det det finnes mange lavthengende frukter som kan høstes – uten at det nødvendigvis kommer med en stor prislapp – som vil gjøre bransjen mye mer attraktiv for kvinner i familieetableringsfasen.

I disse dager og timer sitter EL og IT i sluttspurten av forhandlinger hos Riksmekleren med motpart NHO Elektro, tidligere kjent som Nelfo, om hva som skal stå i elektrikeravtalen for lønns- og arbeidsbetingelser LOK (Landsoverenskomsten for elektrofagene). I dag gir avtalen rett til en time ammefri daglig inntil barnet fyller ett år.

Thorsen mener det hadde vært et godt bidrag med to timer, noe som ble tatt opp på elektrikernes landstariffkonferanse i fjor etter innspill til Montørjentene fra en nybakt elektrikermor i tidsklemma der ungen ikke ville ta flaska.

– Det er en liten kostnad for bedriften. Men det er av stor verdi for dem som står i situasjonen. Det er snakk om to timer i kanskje noen måneder, sier Thorsen.

Det samme gjelder muligheten for forskyving av arbeidsdag for å muliggjøre henting og levering til barnehage.

– Det er snakk om en så kort periode i livet, og så gjør enkelte seg «vanskelige» for sånne ting. Du får egentlig bare dårlig stemning blant de ansatte da.

Klær fortsatt en kamp

Også kroppstilpasset arbeidsklær er en problemstilling som montørjentene – fortsatt – kjemper for. Mange bedrifter bestiller nå inn arbeidstøy som passer bedre til kvinnekroppen og til gravide mager, men det er fremdeles enkelte arbeidsgivere som setter seg på bakbeina, ifølge Thorsen.

– Det er en liten kostnad i det store bildet. Men noen ser liksom bare kostnaden, sier Thorsen.

Hun legger til at deres kamp for kroppstilpassede klær også vil bidra for løsninger også til menn med kroppsfasong utover normalen, enten de er 2,11 høye eller litt lavere og rundere enn snittet.

Utover det jobber Montørjentene fortsatt med å få innpass for å holde foredrag hos noen skoler, der skoleledelsen ser ut til å frykte at Montørjentenes misjon først og fremst er å verve folk til EL og IT Forbundet.

Men heldigvis er de fleste skolene glade for at noen tilbyr seg å snakke med elevene, ifølge Thorsen.

Jenteandelen som velger utradisjonelt er stigende. Men det er også manko på skoleplasser, linjer og lærere, påpeker Thorsen.

Feite shades, Montørjentene-merch, superpopulært. Drops er også fortsatt hipt. Bøttehater er visst også på vei på et skip et sted, og kommer forhåpentlig i morgen.

Leif Martin Kirknes

Imponert minister

Terje Aasland mener Montørjentene besitter viktig erfaring som kan sørge for flere kvinner inn i elektroyrkene. Han sier han er imponert over arbeidet de gjør. Aasland mener arbeidsplasser der begge kjønn er representert fungerer mye bedre

– Å rekruttere fra hele befolkningen til elektrikerbransjen er kjempeviktig. Elektrobransjen må ikke bare se på seg selv om en gubbebransje, sier Aasland

Han husker at bransjen nettopp var en gubbebransje da han selv tok elektroutdanning – og at det da også var ytterst mannsdominert også i elektrikerfagforbundet som da het NEKF.

– Hva tror du konkret skal til for å få flere kvinner inn i og for å bevare dem i yrket?

– Jeg tror for det første å jobbe målrettet som Montørjentene her gjør, inn mot grunnskoler og videregående, og motivere for elektrobransjen. Og så må elektrobransjen ut av gubbeveldet og legge til rette for at jentene kan få både arbeid, men også karrieremuligheter. At man tar hensyn til de ulike behovene som er mellom mann og kvinne, for eksempel med arbeidstøy tilpasset kvinner, mammatøy som ble nevnt, og tilpassede arbeidstider. Sånn at et blir attraktivt, sier Aasland.

Minister og Montørjenter diskuterer rekruttering til elektrobransjen.

Leif Martin Kirknes

Jobber aktivt

Direktør for næringspolitikk i NHO Elektro, Tore Strandskog, er klar på at andelen kvinnelige elektrikere er altfor dårlig, den er tre prosent ifølge deres tall.

– Vi prøver å jobbe så aktivt vi kan, sammen med EL og IT, for å øke den andelen. Både på å rekruttere inn i fag, og ikke minst beholde dem, sier han.

Blant konkrete tiltak bransjen kan ordne, peker han på kvinnetilpasset verneutstyr, toalett og omkledningsrom.

Men også holdninger og det at sjefer må ta bedre vare på sine kvinnelige ansatte.

– Arbeidsgivere må legge til mer trøkk på dette, sier Strandskog.

Benedicte Solli Larsen, Henriette Thorsen og Line Aasheim møter forbipassernde med et glis og en pose med stæsj.

Leif Martin Kirknes

Brer om seg

Montørjentene er et utvalg som ble opprettet hos Elektroarbeidernes Fagforening Vestland i 2012 for å bedre forholdene for kvinner på byggeplassene, spesielt med tanke på garderobeforhold og klær.

De har i moderne tider solid tilstedeværelse på sosiale medier, der de framsnakker elektrikerfaget og viser fram gode kvinnelige rollemodeller i bransjer, og drar også på skolebesøk.

For Thorsen er det ikke så viktig for folk kommer fra, identifiserer du deg som Montørjente, så er du Montørjente. Og derfor er det også folk på stand på Eliaden fra andre deler av landet, slik som Kristine Steine Sund fra Heidal, Innlandet.

Men det dukker nå opp egne Montørjente-utvalg i elektrobransjen også i andre deler av landet. Fem-seks i tallet så langt. I Agder er det oppstartsmøte for et slik utvalg neste uke.

Det var Heidi Lie som tok initiativet til Montørjentene i Vestland i 2011. Hun er i nyere tid blitt forbundssekretær sentralt i forbundet.

På årets Eliaden er hun blant tre nominerte til prisen «Elektrokvinnen 2024», Norges hyggeligste håndverker '23 Lea Erlandsen er også på lista. Prisen deles ut i forbindelse med en egen konferanse på Eliaden rettet mot kvinner i elektrobransjen i morgen.

Terje Aasland mener EL og IT burde gjøre Montørjentene-konseptet nasjonalt, men Henriette Thorsen påpeker at det ligger bedre finansiering og øvrige fordeler med lokalkjennkap i nærmiljøet i den lokale fagforeninga.

Leif Martin Kirknes