Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

«LO mener at produksjon fra ulike fornybare kilder, som vann og vind må likestilles med hensyn til eierskap, skatt, hjemfall og lokal kompensasjon.»

Denne formuleringen har EL og IT Forbundet fått gjennomslag for i LOs nye næringspolitiske uttalelse som skal behandles på LO-kongressen fra 30. mai til 3. juni.

Hva er LO-kongressen? Vi gir deg svarene

Uttalelsen ble behandlet i LO-sekretariatet mandag 9. mai.

EL og IT Forbundet har lenge argumentert for sitt syn, og forbundet er godt fornøyd med at det nå trolig blir LOs politikk.

– Det er formuleringer som også står i handlingsprogrammet vårt. Det er viktig for oss at LO nå så klart og tydelig slår fast at offentlig eierskap til produksjonsanlegget for elektrisk strøm er LOs politikk. Også hjemfallsretten er nå slått klart og tydelig fast.

Likestiller vann og vind

Det sier leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet til Nettverk/Frifagbevegelse. Han understreker at LO alltid har vært opptatt av offentlig eierskap til vannkraft.

– Det er viktig at LO nå sier at produksjonsanleggene for vann- og vindenergi må likestilles eierskapsmessig, skattemessig og ikke minst kompensasjonsmessig til vertskapskommunene. I dag er det mer lønnsomt og attraktivt å være vertskap for et vannkraftverk enn det vil være for et vindkraftanlegg. Det er ingen grunn til at det skal være en slik forskjell.

– Men hvordan skal dette foregå?

– Det er mange måter å gjøre det på. Dagens eierskapsmodell for vannkraft er jo forankret i energilova, det er ikke noe problem å få inn en lik bestemmelse i energilova også for vindanlegg. Så er det en del vindanlegg som er i privat eie, men de har en konsesjon på 20 år. Når konsesjonsperioden utløper, kan staten overta.

Bakgrunn: Knytter vindkraft til skatteparadiser

Forbundslederen påpeker at mer enn halvparten av vindkraftanleggene fremdeles er norskeid.

– Det er utenlandske eiere inne på vindkraft, ja. Men dette kan man ordne. Man kan overta eierskapet ved konsesjonsperiodens utløp, rett og slett.

– Du mener at det er en kort periode?

– Ja, alternativet ville vært å begynne å nasjonalisere. Det er ikke veldig realistisk, og ikke nødvendig. Det er et dramatisk virkemiddel, som sannsynligvis ville utløst en rekke rettssaker, blant annet. Det viktigste er å sikre offentlig eierskap til alle nye konsesjoner til alle nye anlegg som blir gitt.

Vindindustri kontroversielt

Fredag 8. april kom regjeringen med sin tilleggsmelding om energipolitikk. Der kom det fram at regjeringen åpner opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land hvis vertskommunen samtykker til det. Både LO og Fellesforbundet er positive til å gi tillatelse til vindkraft på land. Regjeringen får ikke støtte til ønsket om vindkraft på land fra sine opprinnelige samarbeidspartnere MDG, SV og Rødt.

De tre opposisjonspartiene mener det ikke er plass til flere vindmøller i norsk natur. Rødt har landsmøtevedtak på at partiet ikke vil ha vindkraft verken til havs eller på land.  

Ny energimelding: Regjeringen åpner for mer vindkraft på land

EL og IT Forbundet mener landbasert vind er en del av framtida til energinasjonen Norge, skrev Frifagbevegelse i forbindelse med NVEs forslag til en rammeplan i 2019 for vindkraft på land.

– Dette bekrefter at vi er på klimaets side og at fornybar vind er en vesentlig del av klimaløsningene, sa Jan Olav Andersen den gangen.

Ikke alle i EL og IT Forbundet deler forbundslederens syn på vindindustri.

– Vindindustri har ingen plass i vår sårbare, unike natur, skrev EL og IT-medlem Brage Sæther etter et innlegg av blant annet forbundsleder Jan Olav Andersen.

Denne skaper debatt: Kraft-topp med over én million i lønnsøkning. Ansatte reagerer

Ja til hybridkabler

«Det er en enorm satsing på offshore vindkraft i Europa. Hvis Norge skal lykkes med å bygge en konkurransedyktig leverandørkjede som kan vinne kontrakter globalt, må hjemmemarkedet komme i gang raskt.»

Også denne formuleringen i LOs næringspolitiske uttalelse er viktig for EL og IT Forbundet. Nettverk har spurt forbundslederen om han er for hybridkabler.

– Ja.

Man kan ifølge Andersen ha to ulike ambisjonsnivå om havvind. Man kan se på havvind som et viktig tilskudd til norsk kraftproduksjon som kan forsyne Norge med mer kraft, slik at vi får et større kraftoverskudd.

– Det er i og for seg bra. Da kunne vi klare oss fint uten hybridkabler, sier Andersen.

Men hvis vi skal ha den store industrielle visjonen for norsk havvind, der vi skal skape framtidens næring som også dagens leverandørindustri innenfor oljesektoren skal kunne leve av, må vi ifølge forbundslederen tenke mye større enn akkurat det med å dekke vårt eget kraftbehov.

– Da må vi bygge ut i en slik størrelse at vi også kan eksportere store deler av den krafta vi produserer. Da trenger vi kabler som går til de markedene der vi kan få solgt krafta. Jeg mener vi bør ha et veldig høyt ambisjonsnivå, det blir en enorm etterspørsel etter fornybar kraft framover, og vi har veldig gode naturlige forutsetninger for å bli en stor produsent, svarer Andersen.

Han er fornøyd med den nye næringspolitiske uttalelsen.

– Den har et kraftpolitisk ståsted som vi kan stå helt og holdent inne for.

– Skiller denne uttalelsen seg ut fra tidligere år?

– Den skiller seg positivt ut. Den går mye lenger i å peke på klimaendringene som et viktig bakteppe for all politikk. Fokuset er i mye større grad på at vi skal avkarbonisere og bygge nye næringer, som skal bidra til at vi også får ned utslippene. Klimaperspektivet er mye tydeligere framme enn tidligere, og det er vi veldig glad for.