JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Uro i heisbransjen: Ett firma bruker minst penger på lønn og danker ut konkurrentene

Heismontørenes Fagforening anklager Heisplan for sosial dumping. Selskapet mener de er utsatt for en svertekampanje.
Heisplan avviser påstander om sosial dumping. Her prosjektleder Geir Bøstrand i selskapet.

Heisplan avviser påstander om sosial dumping. Her prosjektleder Geir Bøstrand i selskapet.

Anne-Mari Tomasgard, Sunnmørsposten

oystein@lomedia.no

torgny@lomedia.no

Det murres i heisbransjen.

Det hele startet i fjor sommer da EL og IT Forbundet krevde tariffavtale i selskapet Heisplan.

Heismontørenes Fagforening anklager Heisplan for sosial dumping.

Selskapet avviser beskyldningene på det sterkeste, og mener de er utsatt for en svertekampanje.

Heisplan går godt

Heisplan har konstruert, solgt og prosjektert over 2.000 heisanlegg i Norge. Selskapet har rundt 30 ansatte.

Selskapet går godt. De vinner stadig flere anbud. Det går mot et fantastisk år, har Heisplan nylig opplyst til Sunnmørsposten.

Målt i prosent har de dobbelt så mye overskudd sammenlignet med bransjen ellers, ifølge de ferskeste tallene fra Proff Forvalt, som er fra 2021.

Og mens andre firmaer i bransjen bruker nesten halvparten av driftsinntektene til lønnsutgifter, bruker Heisplan nesten 20 prosent mindre på lønnsutgifter enn bransjen ellers.

Kjenner seg ikke igjen i tallene

Administrerende direktør Gunnar Brattli i Heisplan skriver i en epost at de ikke kjenner seg igjen i tallene fra Proff Forvalt som gjelder 2021.

– Dette gir et helt feilaktig bilde. 

Brattli viser til at første hele driftsår etter at Heisplan ble kjøpt opp av Cibes Lift, var 2022. Med nye eiere ble det rekruttert flere folk og gjennomført betydelige lønnsløft for alle ansatte, skriver Brattli. 

– I tiden før Heisplan ble kjøpt opp, var selskapet drevet av en ekstrem slank administrasjon og effektiv drift. Tidligere eiere tok ut svært lite lønn sett opp mot arbeidsinnsatsen. 

Om lønnskostnader skriver Brattli at sammenlignbare selskaper lå både på samme nivå, men også under Heisplan. Han mener det er mer nærliggende å sammenligne Heisplan med andre små og mellomstore heisselskap.

Han presiserer også at de i 2022 brukte en større del av inntektene til lønn, enn i 2021.

Om 2023 skriver Brattli i dag noe annet enn det de opplyste i april til Sunnmørsposten.

– Det blir ikke et fantastisk år, skriver Gunnar Brattli nå til Nettverk.

Arbeidstilsynet kontrollerte Heisplan på et uanmeldt tilsyn i mai i fjor. De snakket med to norske arbeidstakere om grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår, ifølge rapporten.

Tilsynet fant ikke brudd på regelverket som det var nødvendig å følge opp med pålegg om å rette eller forbedre.

Lønna i Heisoverenskomsten er ikke allmenngjort, så lav lønn er ikke nødvendigvis lovbrudd. 

Fikk du med deg denne? Tillitsvalgt hevder heisfirma truer og presser ansatte: – En fryktkultur

– Egen lønnsmodell for utenlandske ansatte

En tredjedel av de ansatte i Heisplan er utenlandske arbeidere.

I utkast til lokal avtale som Nettverk har fått tilgang til, skiller Heisplan mellom norske og utenlandske arbeidere.

De utenlandske arbeiderne har en egen avtale med egen lønnsmodell.

Ifølge dokumentasjon som Nettverk har fått tilgang til, får en utenlandsk arbeider 285 kroner timen for å jobbe i Heisplan. Det er nesten 100 kroner mindre enn hvis de var organisert og tilknyttet Heismontørenes tariffavtale.

Gjennomsnittslønnen for norske heismontører er 401 kroner, ifølge Heismontørenes Fagforening.

Heisplan: – En mer sammensatt pakke

De utenlandske arbeiderne har ifølge Gunnar Brattli en mer sammensatt pakke som inkluderer en rekke andre fordeler (akkordordning, bonus, bolig og hjemreiser). Samlet sett tjener de derfor like bra som sine norske kollegaer, opplyser han.

– Denne lønnsmodellen har blitt utformet med bakgrunn i deres eget ønske om en tilpasset lønnsmodell ut fra det faktum at de ikke har fast bosted i Norge og derfor regelmessig pendler hjem, skriver Brattli.

Heisplans lokale avtale garanterer ifølge Brattli at de utenlandske ansatte skal komme like godt ut som de norske på samme nivå. Men ikke bare det, skriver Brattli:

De gir også de utenlandske mulighet til å velge ordinær timelønn slik som sine norske hjelpearbeiderkolleger dersom de heller ønsker det, men da uten de andre fordelene.

– Vår timelønn for både heismontører og hjelpearbeidere ligger betydelig over minstekravet i heisoverenskomsten, skriver Brattli.

Konkurrent stusser

Nettverk har kontaktet flere av Heisplans konkurrenter.

– På en forunderlig måte tjener Heisplan masse penger på noe som konkurrentene ikke tjener penger på. Det sier daglig leder Kenneth Jensen i Lift-Tech.

– På en forunderlig måte tjener Heisplan masse penger på noe som konkurrentene ikke tjener penger på. Det sier daglig leder Kenneth Jensen i Lift-Tech.

Privat

Kenneth Lorgen Jensen er daglig leder og heisinstallatør i Lift-Tech, et selskap med 12 ansatte. 9 av dem har fagbrev som heismontører. Heller ikke Lift-Tech har tariffavtale, men de ansatte ligger over tarifflønn, viser dokumentasjon Nettverk har sett.

De konkurrerer med Heisplan i Ålesund-området og Møre og Romsdal.

– Vi har innsett at skal vi levere for å holde omsetningen oppe, så må vi prise oss så lavt at vi ikke tjener penger på det. På en forunderlig måte tjener Heisplan masse penger på noe som konkurrentene ikke tjener penger på, sier Jensen til Nettverk når vi kontakter ham.

Han viser til at Heisplan benytter seg av utenlandsk arbeidskraft.

– Men det er ikke ulovlig å bruke utenlandske arbeidere?

– Nei, men da må også disse arbeiderne få lønn som de har krav på, svarer Jensen.

Sofie tjener godt som heismontør: – Velger du yrkesfag, går du i pluss hele veien

– Konkurrerer ikke på like vilkår

Erlend Andberg er heismontør i det internasjonale heis-selskapet Schindler. Han uttaler seg til Nettverk som leder i Heismontørenes Fagforening avdeling Møre og Romsdal.

Andberg sier at andre heisbedrifter taper konkurransen mot Heisplan, spesielt i Ålesund. Derfor har medlemsbedriftene færre norske ansatte med fagbrev.

– Det er ikke bra, siden det da blir vanskelig for ungdommer å komme inn i en fantastisk spennende bransje, sier Andberg.

Han opplyser at flere av de store heisbedriftene produserer sitt eget utstyr med høy kvalitet.

– De bedriftene har ingen mulighet til å konkurrere på disse vilkårene. Vi er for konkurranse, men det kan ikke gå på bekostning av lønns- og arbeidsvilkår.

– Men Arbeidstilsynet har ikke funnet feil hos Heisplan, som må rettes opp?

– Det står ingenting i loven om at heismontører må ha tarifflønn. De kan ha hundre kroner timen og likevel vil Arbeidstilsynet si at alt er i orden. Det kan være sosial dumping, selv om det er lovlig, svarer Andberg.

Erlend Andberg er heismontør i det internasjonale heis-selskapet Schindler. og leder i Heismontørenes Fagforening avdeling Møre og Romsdal.

Erlend Andberg er heismontør i det internasjonale heis-selskapet Schindler. og leder i Heismontørenes Fagforening avdeling Møre og Romsdal.

Privat

Heisplan: – Lønnspakken bedre tilrettelagt

Dette reagerer Heisplan på.

– Definisjonen på sosial dumping er at utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere vilkår enn norske. Det er overhodet ikke tilfellet i Heisplan, skriver administrerende direktør Gunnar Brattli.

Lønnspakken som de utenlandske arbeiderne har i dag er ifølge Brattli minst like god som den de norske kollegene har, og ikke minst bedre tilrettelagt livssituasjonen for de utenlandske.

Ønsker lik lønn for likt arbeid

Anders Vikan Rønning er tillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Heisplan. Han jobber i avdelingen i Trøndelag, der det er fire heismontører.

Rønning beskriver situasjonen i heisbransjen slik:

– Heisplan betaler utenlandske arbeidere en annen timelønn enn de betaler norske arbeidere, for å gjøre den samme jobben.

Det er ikke slik han som tillitsvalgt vil ha det i det norske arbeidslivet.

– Vi må jobbe for prinsippet om lik lønn for likt arbeid, det er det konflikten i Heisplan handler om, sier Rønning.

Heisplan: – Misvisende

Rønnings framstilling er misvisende, mener administrerende direktør Gunnar Brattli.

– Rønning vet at de utenlandske hjelpearbeiderne er gitt muligheten til å velge samme lønnsmodell som sine norske kolleger dersom de heller ønsker dette. Det er det per i dag ingen av de utenlandske som har ytret ønske om, skriver Brattli.

Han understreker at lønnspakken til de utenlandske hjelpearbeiderne samlet sett er like god som det de norske får. 

Uavklart om fagbrev

Heismontørenes Fagforening mener at dagens praksis i heisbransjen er at fagbrev og/eller DSB-godkjenning dekker kompetansekravet.

«Yrket stiller høye krav til sikkerhet. Heismontør er en beskyttet tittel. Du må ha godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å utøve yrket», står det på Utdanning.no.

Utenlandske arbeidere trenger ikke DSB-godkjenning for å montere heis i Norge, opplyser seksjonssjef Jon Eirik Holst i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) til Nettverk.

Praksis per i dag er at DSB ikke har et krav om godkjenning av kvalifikasjoner for yrkesutøvere som skal bygge eller montere heiser bygget i henhold til heisdirektivet av 2014.

– Trenger utenlandske arbeidere fagbrev som heismontør for å montere heis i Norge nå?

– Nei, men dette er til vurdering nå, svarer Holst.

Han legger til at dette ikke fritar en utbygger fra å sikre at personer som skal utføre arbeid på heis, må ha nødvendig og relevant kompetanse. I tillegg er det krav om en faglig leder som har det faglige ansvaret for arbeidet, påpeker han. 

– Er det fritt fram for utenlandske arbeidere å montere heis i Norge?

– Dette er en problemstilling som er til vurdering nå, og det er flere regelverk å ta hensyn til både innenfor el-sikkerhet, byggteknikk og med hensyn til europeisk handel, svarer Holst.

Jon Eirik Holst i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Jon Eirik Holst i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Stian Olberg, DSB

Hvis konklusjonen blir at forskrift om elektroforetak med videre kommer til anvendelse ved montering av heis, så vil kravet ifølge seksjonssjefen være fagbrev som heismontør. Det vil da være et krav om at de med yrkeskvalifikasjoner fra utlandet får godkjenning fra DSB.

Men dette er foreløpig ikke avklart, understreker Holst.

Alle arbeidstakere som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser i Norge, må ha HMS-kort.

Men du trenger ikke fagbrev som heismontør eller DSB-godkjenning for å få HMS-kort, opplyser Arbeidstilsynet til Nettverk.

Heisplan har overfor Nettverk tidligere vedgått at «en del» av deres heismontører mangler DSB-godkjenning, både utenlandske og norske montører. Disse monterer typegodkjente heiser under faglærte heismontører sitt tilsyn og kontroll, har selskapet opplyst.

Prosjektleder Geir Bøstrand i Heisplan skriver i en sms til Nettverk at de har DSB-godkjente montasjeteam, montører med fagbrev og lærlinger.

– Like mange som vi trenger

Nettverk har spurt Bøstrand flere ganger hvor mange montører som har fagbrev og DSB-godkjenning.

– Like mange som vi trenger, svarer Bøstrand.

Kun én av Heisplans utenlandske arbeidere har DSB-godkjenning for å kunne arbeide som heismontør i Norge, hevder Heismontørenes Fagforening.

Administrerende direktør Gunnar Brattli i Heisplan opplyser at åtte har fagbrev som heismontører, én har fagbrev som elektriker, tre har DSB-godkjenning.

– Problem med sikkerheten

Heisarbeidere uten DSB-godkjenning fører til et problem med sikkerheten, mener daglig leder Kenneth Lorgen Jensen i Lift-Tech og Erlend Andberg i Heismontørenes Fagforening.

– Heis er et yrke med mange farer. Hvis du ikke har den rette kompetansen, kan du sette deg selv og andre i fare, sier Andberg.

– Men Heisplan sier at arbeidet blir gjort under faglærte heismontører sitt tilsyn og kontroll.

– Hva betyr «under tilsyn»? Erfaringsmessig kommer det først noen og ser på jobben som er gjort når arbeidet er ferdig.

Dette kan fort ta tre til seks uker, påpeker Andberg. Han mener at det er altfor dårlig oppfølging.

Heisplan på sin side fremholder at de har arbeidere som har jobbet for firmaet i åtte til tolv år og i tillegg har erfaring fra andre land.

– De fleste har over 15 års arbeidserfaring med heis, og vi forventer at minst én på hvert arbeidslag vil ha DSB-godkjenning i løpet av kort tid.

Brattli opplyser at de utenlandske arbeiderne som ikke har fått DSB-godkjenning, blir jevnlig besøkt av montøren som har ansvaret for prosjektet.

– Og det gjennomføres selvfølgelig SJA-møter før oppstart.

SJA står for sikker jobbanalyse.

Andberg understreker at i andre heisfirma jobber ufaglærte sammen med heismontører med fagbrev.

– Da har de løst problemet med sikkerheten for arbeiderne og sikkerheten på arbeidsplassen. I tillegg får kunden det de betaler for.

Kenneth Jensen i Lift-Tech påpeker at tilsyn og kontroll fra heismontør er et definisjonsspørsmål.

– Hvis hjelpere er alene ute i sjakten og monterer heisen alene, for så at heismontør kommer og foretar heiskontroll, da er det ikke under tilsyn og kontroll, sier Jensen.

Heisplan: – Ingen konflikt

Det har ikke lyktes å møte og intervjue administrerende direktør Gunnar Brattli eller prosjektleder Geir Bøstrand i Heisplan om saken. Begge er kjent med påstandene og kritikken som kommer fram i denne artikkelen.

Anders Vikan Rønning har vært tillitsvalgt i Heisplan siden i fjor sommer.

– Det har vært en spesiell tid. Jeg har hatt tillitsverv i andre firma før. Det har vært en annen opplevelse. Jeg mener konflikten mellom ansatte og ledelse kunne vært løst på en bedre måte enn nå.

Konflikten kunne vært løst med bedre dialog på et tidligere tidspunkt, mener Rønning.

Ifølge ledelsen i Heisplan er det ingen konflikt.

– Heismontørenes Fagforening og Heisplan har hatt diskusjoner med forskjellige synspunkter, som er en ærlig sak. Et overveldende flertall av våre ansatte støtter opp under en lokal avtale, da man ser at det vil være best for både selskapet og den enkelte ansatte, skriver Gunnar Brattli i Heisplan.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse