Morten Hansen

morten@lomedia.no

Godsselskapene på jernbanen hadde et samlet underskudd på 260 millioner kroner i perioden 2019–2023.

Det var etter at de hadde fått penger fra støtteordningen for godstransport på jernbane. Uten denne støtten ville det akkumulerte underskuddet i perioden vært på nesten 700 millioner kroner. 

For stengte jernbanestrekninger på grunn av gammel og slitt infrastruktur gjør at godsbransjen sliter både med å opprettholde transporten og ikke minst lønnsomheten. 

Mariann Ravnanger er Jernbaneforbundets tillitsvalgt for de som jobber på godsterminalene.

Hun konstaterer at godsselskapene ansatte og eiere lenge har advart om at tilbudet virksomhetene levere kan bli borte

– Vi vil kjøre tog. Når vi gjør det, overlever vi. Når vi ikke gjør det, så dør vi. De siste årene har vi ikke fått lov til å kjøre tog så mye vi vil og kan. Nå har godsselskapene på jernbanen kniven på strupen, sier Ravnanger.

Mariann Ravnanger, leder av Cargo landsrådet i NJF.

Ole Palmstrøm

Store konsekvenser

Hun viser til en ny rapport, som Oslo Economics (OE) har skrevet på oppdrag fra arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og Norsk Jernbaneforbund (NJF).

I den blir et eventuelt bortfall av godstilbudet på bane for næringslivet og samfunnet ellers analysert.

Hver dag går det mer enn 50 godstog med konteinere på norsk jernbane. Skal dette godset transporteres på vei må det over på omtrent 1250 vogntog.

Det får store konsekvenser.

Det som er lettest å måle er pengene; 500 millioner kroner årlig er prisen næringslivet må ut med ekstra.

Penger som på en eller annen måte vil øke kostnadene til pakkeposten, dagligvarer og andre forbruksvarer som ligger inne i konteinerne. 

Forbrukerrådet: – Togkaos bør gi lavere billettpris

Klima, miljø og sikkerhet

Men det er i det samfunnsøkonomiske regnskapet de virkelig store utgiftene kommer til syne.

For jernbanegodset bidrar til å redusere problemene med lokal luftforurensning, i tillegg til å bidra til generell verdiskapning.

OEs analyser viser at det mer transport på veiene vil gi flere ulykker, trafikantene vil oppleve større utrygghet på veiene og i tillegg vil CO₂-utslippene øke betydelig.

I tillegg peker rapporten på betydningen lokomotiv og godsvogner har i en krisesituasjon.

Det er for eksempel enklere å frakte store mengder militært utstyr på bane enn på vei. Jernbanen dekker både sivile og Forsvarets behov i krise og krig. 

Bane Nor-ansatt: – Jeg skjønner ikke at vi ikke har flere slike tog

Staten gir og tar

En av grunnene til underskuddet er økte avgifter til staten.

De siste årene har godsselskapene betalt rundt 40 millioner kroner i avgifter for bruk av jernbanen. I 2018 var denne utgiften null.

Samtidig som både problemene på infrastrukturen og avgiftene på jernbanen har økt, har veibruksavgifter på drivstoff blitt mindre og forutsigbarhet i veitransporten har blitt bedre.

Det har gjort at veitransporten har styrket seg på bekostning av banetransporten, slår Oslo Economics fast.

Mye delt: En feil i denne tunnelen, rammer nesten alle togene i Norge

Vil ikke fordele skyld

Ravnanger påpeker at staten er ansvarlig for å levere en infrastruktur som fungerer. Når det ikke skjer vil hun at godsselskapene får kompensasjon. 

– For oss er det uinteressant om det er været, klima eller Bane Nor som er skyld i at togstrekninger blir stengt eller får redusert trafikk. Poenget er at hvis vi ikke får fraktet kundenes gods så taper vi mye penger, og det er ikke vår feil. 

Hun konstaterer at alle selskapene som frakter konteinergods taper penger. Fortsetter det vil selskapene bli nødt til å legge ned.

– Skjer det blir det flere tusen vogntog på ditt barns skolevei, sier Ravnanger.