Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Vi kom bakpå allerede i starten. Jeg tror faktisk vi sliter litt med det fortsatt.

Rune Dahlen, hovedtillitsvalgt i Bane Nor, tenker tilbake til da de ansatte i Jernbaneverket ble arbeidstakere for det da nyopprettede selskapet Bane Nor.

1. januar 2017 var selskapet i drift. Først et drøyt år senere, etter 37 forhandlingsmøter og et besøk hos Riksmekleren, ble det enighet om en tariffavtale.

– Det samarbeidet vi hadde, havarerte litt. Når man starter opp med så stor uenighet, tar det tid før tilliten blir bygd opp, konstaterer Dahlen.

Den er enda ikke er bygd opp, mener han. Han tror en av grunnene er at organisasjonen er blitt for topptung.

Selskapet har fire konserndirektører i tillegg til konsernsjef Gorm Frimannslund. Under dem er det tre nivåer med en rekke direktører og sjefer.

Les også intervjuet med Bane Nor-sjefen: – Den vanskelige starten lagde noen sår

Større avstand

Det er stor forskjell fra slik det var i gamle Jernbaneverket.

– Fra mitt ståsted kan det virke som om hodet ikke henger sammen med nakken. Jeg tar sikkert feil, men jeg sitter av og til med et inntrykk av at konsernledelsen ikke har full oversikt over hva som skjer på nivåene under – og motsatt, sier Dahlen.

Han mener at avstanden til de som jobber ute i sporet, på stasjonene og togsentralene er blitt lengre. Det mener han partssamarbeidet lider av.

– Skal man være den gode partneren som topptillitsvalgt, må man ha relasjoner. Jeg skulle ønske det hadde vært mulig å møtes til uformelle samtaler med konsernledelsen. Men det blir aldri prioritert, sier Dahlen.

Han mener det ikke er mulig å bygge gode relasjoner uten de uformelle møtepunktene.

– Da blir det til at man kun sitter sammen når det er konflikter. Det er ingen god måte å treffes på, fastslår Dahlen.

Bruk av styringsretten i Bane Nor: Trafikkstyrerne får ikke delta i egen omstilling, mener tillitsvalgte i Bane Nor

Konflikter

Og konflikter har det vært. I tillegg til striden rundt tariffavtalen i oppstarten, er omstillinger, utskillelse av Spordrift og framtiden til trafikkstyrerne noe av det de tillitsvalgte og ledelsen har vært veldig uenige om.

– Det kan godt hende at manglende relasjoner er en av grunnene til at det har vært så mange konflikter. Jeg tror de fleste konfliktene kunne vært løst om vi hadde møtt hverandre mer på forhånd og fått diskutert sammen, tror Dahlen.

I tillegg tror han endringer i bedriftskulturen har påvirket hvordan de fem første årene har vært. Han mener jernbanekulturen i Bane Nor har blitt svekket.

– Det å ha hjertet i det man holder på med, har en verdi. Jeg opplever at man lukker øynene oftere for det. Satt på spissen har finans tatt over for jernbanedrift, sier Dahlen.

Omstilling på Nordlandsbanen: – Får inntrykk av at det er en helt annen arbeidsgiver

Felles mål

Han sitter med en følelse av at eiendomsutvikling og fornying er viktigere enn vedlikehold, trafikkstyring og operativ drift.

– Jeg skjønner jo litt den tanken. Drift er kjedelig. Det er mer stas å lede et milliardprosjekt enn å ivareta noe gammel infrastruktur. Men eiendomsutvikling og nybygg kan ikke gå på bekostning av å vedlikeholdet av det gamle. Det opplever jeg at det gjør nå, sier Dahlen.

Han understreker at de ansatte og tillitsvalgte har de samme målene som ledelsen i Bane Nor: Best og billigst mulig jernbane. Hvordan det målet skal nås, er det imidlertid ikke funnet noe løsning på.

Dahlen er nøye med å understreke at det ikke bare handler om forholdet mellom de tillitsvalgte og ledelsen. Han mener politikerne må ta sin del av skylden.

Den store troen på at markedet skal løse problemene, tror Jernbaneforbundets øverste tillitsvalgte i Bane Nor har vært feilslått.

– Det som har skjedd de siste fem årene, har vært et ønske fra eierne. Ledelsen i Bane Nor har bare gjort det som har vært forventet av dem. Det er forventet at de skal drive business. Da må de jo gjøre det, sier Dahlen.

Han mener å se at prisen for markedstenkningen er at færre tenker på helheten. De forskjellige selskapene på jernbanen er opptatt av sine egne leveranser og egen bunnlinje.

– Hvordan skal vi da spille hverandre gode, hvis man kun ser på seg selv hele tiden, spør Dahlen.

Godstransport på jernbanen: Ikke nok plass til godstog på skinner

Børs og politikk

Samtidig som Bane Nor skal drive etter forretningsmessige prinsipper, har de fortsatt det samme samfunnsoppdraget de hadde i Jernbaneverket. Dahlen mener ledelsen til tider blir plassert i en vanskelig spagat.

Han trekker fram opprettelsen av Spordrift som et eksempel. Det oppfatter Dahlen var en bestilling fra Samferdselsdepartementet som svekket Bane Nor.

– De har det jo ikke lett. De skal levere på oppdraget, men blir fortsatt til tider detaljstyrt. Hvordan det skal løses på en fornuftig måte, virker det ikke som departementet, politikerne og Bane Nor har funnet ut av, sier Dahlen.

Han skulle ønsket lojaliteten til eierne ble litt mer utfordret.

– Nå vet jo ikke jeg hva som skjer på bakrommet. Men jeg savner at Bane Nor sier at dette er ikke fornuftig, når det er dét som er tilfellet. Jeg skulle ønske konsernledelsen av og til hørte litt på oss og tok videre synspunktene fra fagfolkene til eierne. Vi tillitsvalgte, på vegne av de ansatte, føler at det er vi som må forsvare jernbanen. Sånn burde det ikke være. Det burde ikke være et «oss» og et «dem», men et «vi», sier Dahlen.