Morten Hansen

morten@lomedia.no

– Samferdselsministeren kan ta en titt i skuffene sine, så vil han finne nok av prosjekter som ligger klar i gryta, sier Mariann Ravnanger, hovedtillitsvalgt i godsselskapet CargoNet.

Neste år gir regjeringen nesten to milliarder mindre til jernbanen enn da de først tok over makten. 

Ravnanger reagerer på begrunnelsen til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) på at bevilgningene går ned.

Nygård forklarer utviklingen med at flere av de store jernbaneprosjektene har gått så tregt at Bane Nor ikke har rukket å bruke opp pengene de skulle fra år til år.

Mens bevilgningene til veiprosjekter øker, går tilsvarende bevilgninger til jernbanen ned, skriver Aftenposten.

Det fører til at etterslepet fortsetter å øke. Nå trengs det 130 milliarder for å få jernbanen så god som ny.

Les også: – Holder så vidt liv i jernbanen

Kan starte bygging i mars

Et av prosjektene ministeren nevner er byggingen av dobbeltspor gjennom Moss, som stoppet i kvikkleire. 

Siden det ikke har stått andre gryteklare utbyggingsprosjekter klare, har det ikke vært behov for mer penger fra staten, ifølge statsråden.

Den siste påstanden vil altså Ravnanger ikke la stå ubesvart.

– Nygård kan for eksempel starte med krysningssporet på Ofotbanen som er klart for byggestart i mars 2026, men som mangler penger til å starte opp, sier Ravnanger.

Krysningssporene gjør det mulig for tog å passere hverandre.

I tillegg til krysningssporet mellom Katterat og Bjørnfjell som venter på klarsignal, er det to andre krysningsspor som er kommet langt planleggingen.

Etterlyser kreativitet

Hun påpeker at det ville gitt kjært etterlengtet kapasitetsøkning på Norges mest lønnsomme banestrekning, og bidratt til økt beredskap i Nord.

I tillegg oppfordrer hun samferdselsministeren til å jobbe mer tverrpolitisk for Nordlandsbanen.

Etter at Kystverket sa nei til et spleiselag, mangler det 50 millioner kroner for å få jernbanesporene i Bodø ned til havna.

Et prosjekt som vil effektivisere den grønne transportkorridoren fra Tromsø til Oslo.

– Skal vi få til noe som skal virkelig løfte jernbanen må sjefen sjøl være mer offensiv, ja mer kreativ, enn det han viser til Aftenpostens lesere, sier Ravnanger.

Klimatiltak

Bane Nor selv gir samferdselsministeren bare delvis rett i at er det ikke er noe å bruke penger på.

Henning Bråtebæk, konserndirektør Drift og vedlikehold, erkjenner at økte bevilgninger krever en annen produksjonsplanlegging – og ikke minst et leverandørmarkedet som klarer å ta unna den økte produksjonen.

Men det er ett område Bane Nor kunne brukt mer penger på; såkalte mindre investeringer innen ras, skred og drenering.

– Siden uværet Hans i august 2023 har vi hatt flere hendelser knyttet til klima med både ras, vann og vind som har stanset jernbanen. Vi har fått utført mange gode prosjekter de siste årene innen slike klimatiltak, men her kan det gjøres mer, sier Bråtebæk.

Han påpeker at ikke alle disse tiltakene krever at de får tilgang på sporet.

Blant annet kan grøfting og sikring utføres i terrenget utenfor selve jernbanelinjen. Dermed vil ikke dette arbeidet påvirke togtrafikken.

– Et juleønske kunne vært en øremerket pott knyttet til slike klimatiltak. Her kan vi klare å produsere rundt om i hele landet for flere hundre millioner kroner, fastslår Bråtebæk.