Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.
Jan-Erik Østlie
Oppsplittingen av jernbanen
Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes
Renholdere som i sommer fikk SJ som ny arbeidsgiver har vært i retten for å beholde lønns- og arbeidsvilkår. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener dårligere lønns- og arbeidsvilkår er villet politikk fra regjeringen.
morten@lomedia.no
Moxnes konstater at togrenholderne først har hatt usikkerhet om de i det hele tatt har hatt jobb, og så fått redusert lønn og dårligere arbeidsvilkår da de fikk bli med over i det nye selskapet.
– Det er håpløst at de ansatte må mobilisere rettsvesenet for å kanskje få det de har krav på. Det manglet ikke på advarsler. Dette er gjort med åpne øyne. Regjeringen har bløffet folk rett opp i ansiktet, sier Bjørnar Moxnes.
– Eier ikke skam
Han viser til at daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen flere ganger, blant annet fra Stortingets talerstol, understreket at ingen skulle få dårligere lønns- og arbeidsvilkår.
– De eier ingen skam. Og det gjelder ikke bare Solvik-Olsen, men også etterfølgerne Jon Georg Dale og Knut Arild Hareide.
I Stortingets spørretime i midten av november i fjor sa Hareide «En sektor som opplever konkurranse, som opplever utvikling, er ikke noe negativt for lønns- og arbeidsvilkår innenfor den sektoren.»
Debatt: «Jernbanen blir ikke privatisert», skriver samferdselsminister Knut Arild Hareide
Først applaus – så dårligere lønn
Moxnes mener det er et paradoks at renholdere har vært en av yrkesgruppene som det siste året har blitt applaudert for å holde hjulene i gang.
– Nå må de altså gå til sak for å få det de har krav på. Samtidig blir det stadig flere direktører med millionlønn i jernbanen. Det som skjer i jernbanesektoren er et stjerneeksempel på borgerlig politikk, fastslår Moxnes.
Til Høyesterett
Han tror det vil bli flere som får dårligere lønns- og arbeidsbetingelser om regjeringens jernbanepolitikk ikke blir stoppet.
Partilederen slår fast at to ting er avgjørende for hva som skjer videre: Stortingsvalget til høsten og den videre skjebnen EUs fjerde jernbanepakke.
Før Stortinget tok juleferie vedtok et flertall bestående av Ap, Frp, Sp og SV å be Høyesterett til råds i spørsmålet om norsk tilknytning til EUs fjerde jernbanepakke.
Høyre, Venstre og KrF stemte mot å sende saken til Høyesterett.
Det er første gang siden 1945 at Stortinget spør Høyesterett til råds på denne måten.
Vil ha ett selskap
Moxnes mener det er viktig å unngå å få jernbanepakken implementert i norsk lovverk.
– En ting er at vi vil få mer av det som har ført til at renholdernes sak nå er i retten. For den eventuelle besparelsen som regjeringen sier vi vil få, er det arbeidstakerne som må svi for – gjennom dårligere arbeidsvilkår. Men i tillegg vil jernbanepakken gjøre det svært vanskelig å gå bort fra konkurranse og tilbake til ordnede forhold, sier Moxnes.
Rødt ønsker å avslutte det Moxnes karakteriserer som «meningsløse anbud og snikprivatiseringen av jernbanen». Isteden vil partiet samle jernbaneselskapene i ett statlig selskap.
– Et selskap som sikrer både gode lønns- og arbeidsvilkår, og at pengene vi bevilger går til drift av en god jernbane i stedet for millionlønninger til direktører. Og man kan gjerne kalle det selskapet NSB, sier Moxnes.
Forstår frustrasjonen
Samferdselsdepartementet kommenterer Moxnes uttalelser med å vise til en tidligere uttalelse fra samferdselsminister Knut Arild Hareide:
«Å bytte jobb mot sitt ønske kan være utfordrende, og jeg har forståelse for frustrasjonen disse renholderne opplever. I arbeidet med jernbanereformen har denne regjeringen sørget for at alle nye selskap opererer etter norsk lov. Det betyr at ingen skal tjene mindre enn det lovverket tilsier. Jernbaneloven skal altså forhindre sosial dumping. Omstilling og utvikling er krevende, men også viktig for samfunnet. Og vi må gjøre vårt ytterste for at slike prosesser blir til det beste for de ansatte.»
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø