Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

– Vi er avhengig av gode innspill fra leverandørene. Vi trenger rett og slett tips vi kan lære av, sier Tor Erik Engebretsen, nytilsatt direktør for Dagligvaretilsynet.

Loven om god handelsskikk ble kjempet fram etter et mangeårig og sterkt press. Ikke minst fra de to LO-forbundene Handel og Kontor (HK) og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

12. mars i fjor, ironisk nok på samme dato som Norge ble stengt ned på grunn av koronapandemien, ble loven om god handelsskikk i dagligvarekjeden vedtatt i Stortinget, en lov som bygger på anbefalinger i NOU 2013 6: God handelsskikk i dagligvarekjeden av 30. april 2013.

En av anbefalingene i denne utredningen, var at det skulle opprettes et dagligvaretilsyn. Loven trådte i kraft 1. januar i år, og Dagligvaretilsynet ble opprettet samme dato.

Formålet med loven er å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen gjennom å sikre ryddigere forhandlinger og mer forutsigbare avtaler mellom aktørene.

Kommentar: «Aktørene innen dagligvare må settes under lupen»

Redelighet og forutsigbarhet

I en pressemelding fra Nærings- og Fiskeridepartementet 21. desember 2020 sier næringsminister Iselin Nybø blant annet følgende:

– Tilsynet skal ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold.

Hva venter så ministeren å få ut av dette tilsynet? Jo, ifølge ovennevnte pressemelding:

– Dagligvaretilsynet skal først og fremst drive veiledning og informasjonsarbeid over for aktørene i dagligvaremarkedet. Om dette ikke fører frem, kan sterkere virkemidler, som overtredelsesgebyr, tas i bruk.

Mye lest og delt: Her holder butikken åpent etter at de ansatte går hjem for dagen

Relevant bakgrunn

Ved årsskiftet kom det også på plass en dagligvaredirektør. Han heter Tor Erik Engebretsen (62), er utdannet siviløkonom og med bakgrunn fra analyseselskapet Nielsen Norge hvor han fra 1989 og i 15 år framover hadde ulike lederstillinger.

I 2006 og fram til i fjor var han i Medietilsynet og blant annet direktør for tilskudd, økonomi og marked. Han er fra bydelen Nordstrand i Oslo, men bor i dag på Bjørndal med Østmarka som nærmeste nabo.

– Jeg kan litt om tilsynsvirksomhet fra før av, sier han fra sitt hjemmekontor.

Bakgrunn: Regjeringen vil hindre dominans i dagligvaremarkedet

Bygge opp institusjonen

Dagligvaretilsynet er nemlig lokalisert i Porsgrunn og har et budsjett på 6,5 millioner kroner å rutte med i 2021. Nå er en av direktørens jobber å bygge opp tilsynet. Planen er at de totalt skal bli seks ansatte. Fem av disse håper han er på plass allerede i år. Foreløpig er det bare Engebretsen og en som er utlånt fra departementet som driver butikken. Og den utlånte skal snart tilbake til departementet igjen. Dagligvaretilsynet må også få opp en del administrative systemer så raskt som mulig.

– Men hva skal dere gjøre?

– Administrere loven der det å redusere konfliktnivået kanskje blir det aller viktigste, sier han.

Denne skaper debatt: Butikkansatte Senait er permittert: – Selv om jeg vet at jeg ikke har mistet jobben min, så kjennes det slik ut

Mange teams-møter

Engebretsen er kjent med at et visst konfliktnivå eksisterer og at det er ulike oppfatninger om hvorfor og hvordan dette skal håndteres. Ja, noen peker sågar på en fryktkultur. Derfor skal de nå gjennomføre en undersøkelse som skal kartlegge forholdet mellom dagligvarekjedene og leverandørene.

I denne kartleggingen skal de også lytte til organisasjonene, blant annet NNN og HK.

– Det er mange teams-møter om dagen, men det er jo veldig bra for da blir det tid til mange flere møter. Skjønt, vi mister jo noe også, så jeg ser fram til at vi kan ha de fysiske møtene igjen, sier han.

Mye lest: Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Lytte til alle parter

Skeptikerne lurer nok på hvordan han skal klare å bidra til et redusert konfliktnivå da det er sterke kommersielle og næringspolitiske interesser på dette feltet. Dagligvaremarkedet og matindustrien dreier seg som kjent ikke om skillemynt og vekslepenger.

– Jeg er kjent med at det fins misnøye og konflikter som vi må se nærmere på, men dette er også en bransje som er blitt mye mer profesjonell de siste årene. Vi skal høre på alle, både de store kjedene og de små aktørene.

– Burde vi hatt litt flere enn de tre kjedene som dominerer markedet totalt?

– Det er ikke vårt mandat å gå inn på konsentrasjonen eller å fortelle hvem som skal ut eller inn, sier han.

Heller ikke hvem som distribuerer varene til dagligvarebutikkene, mener han det er tilsynets oppgave å ha noen oppfatning om.

Lønn: Butikkansatte går opp 500 kroner i måneden

Meglere

Et annet ømt tema for mange er dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV). Engebretsen viser til at loven om god handelsskikk har et eget punkt som handler om vern mot etterligninger, men poengterer samtidig at EMV heller ikke er forbudt som sådan.

– Blir egne merkevarer brukt på en ulovlig måte og konkurransen redusert, må vi reagere. Men dette vil også konkurransetilsynet i så fall se nærmere på.

– Har dere egentlig noen sanksjonsmuligheter?

– Ja, vi kan gi overtredelsesgebyrer. Men helst vil vi jo starte med en dialog og forsøke å finne fram til gode løsninger. Det er alltid best om partene blir enige seg imellom. Vi har en slags meglerrolle.

Fikk du med deg denne? Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever Coop-tillitsvalgte at butikkansatte får det samme

Håper å lage en forskrift

Det fins også de som ikke bare mener at kjedene har altfor stor makt, men at det også er for liten åpenhet i forhandlingene. Engebretsen forteller at den forestående undersøkelsen vil kunne avdekke om dette med manglende åpenhet stemmer. På sikt håper han at Dagligvaretilsynet kan få utarbeidet en egen forskrift på dette feltet.

Direktøren viser til at i England har de i flere år gjennomført sånne kartleggingsundersøkelser som Dagligvaretilsynet nå skal i gang med. Disse kan om ikke annet brukes som inspirasjon. Dessuten får tilsynet inn en del tips på sine informasjonsmøter med partene.