Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er ikke endelig bekreftet, men nok en gang ser det ut til at tariffoppgjøret vil handle om lønn – og ikke pensjon.

Kampen om en bedre AFP (avtalefestet pensjon) utsettes trolig igjen. Endelig avgjørelse tar LOs representantskap 17. februar – men alle forbund forbereder seg på et «normalt» tariffoppgjør. Også NNN.

Les mer: LO-lederen lover et nytt AFP-forslag

Veien videre er fortsatt ikke helt avklart, men trolig vil AFP-arbeidet fortsette i lønnsoppgjøret i 2027. Blir man ikke enige der, så kan 2028 bli et fullskala pensjonsoppgjør med en potensiell storstreik.

LO-LEDEREN: Kine Asper Vistnes på NNNs tariffkonferanse i januar.

Erlend Angelo

– Vi må finne en konkret modell som forbundene kan stille seg bak, og denne modellen må være godt forstått og forankret blant våre medlemmer. Og det må vi ha tid til å gjøre, sa Asper under NNNs tariffkonferanse i januar.

Her-og-nå-penger

Når den store pensjonskampen igjen blir utsatt, betyr det at vi i år får et forbundsvist lønnsoppgjør. Det betyr at NNN møter sine motparter – for eksempel NHO Mat og Drikke – til forhandlinger innenfor de ulike bransjene.

Og signalene fra medlemmer og tillitsvalgte er tydelige: I år må lønna opp.

Dermed ligger årets tariffoppgjør til å bli en aldri så liten reprise på 2024-oppgjøret, der begrepet «her-og-nå-penger» oppsto.

Negativ utvikling

Men fasiten fra 2024-oppgjøret viser at NNNs bransjer i snitt havnet litt bak resten av industriarbeiderne. Ja, det ble en økning i kjøpekrafta.

Men: matindustrien endte opp på en lønnsøkning på 5,4 prosent i snitt – mot 5,7 ellers i industrien. Og deler av forklaringen finner vi trolig i at lokale tillitsvalgte ikke får ut flere kroner når de forhandler lokalt med egen bedrift.

Lønnsoppgjørene er nemlig lagt opp slik at noe av lønnsøkningen avtales sentralt, når NNN har forhandlinger med NHO, mens deler skal avgjøres lokalt. Dermed kan man få ut mer i lønnsøkning i bedrifter som gjør det godt – og litt mindre i bedrifter som sliter.

Men når arbeidsgiverne, av ulike grunner, gir lite eller ingenting lokalt, ender det med at lønnsnivået i matindustrien faller sammenlignet med ellers i samfunnet.

– Lønnsnivået vårt halter etter. Vi krever en større del av verdiskapinga i bedriftene, sa Jarle Wilhelmsen, nestleder i NNN, under tariffsamlingen på Sørmarka.

Noen kan få mer

Et forbundsvis lønnsoppgjør betyr at Fellesforbundet skal sette standarden i tariffoppgjøret, gjennom frontfaget. Der legges rammene for oppgjøret.

Forbundsleder Christian Justnes er tydelig på at i år skal norske arbeidere få mer å rutte med.

– Det er flere faktorer som tilsier det: Prisstigningen flater ut, det er venta et par rentekutt og vi har fått Norgespris på strøm, sier Justnes.

Les mer: LOs nye lønnsgeneral: To krav skiller seg ut

– Vi er tro mot frontfagsmodellen. Det er ikke rom for store sprell. Men det betyr ikke at noen ikke kan få litt mer. Det er det sikkert mange som sier, men vi ligger etter, slår Wilhelmsen fast.

LO-leder Kine Asper Vistnes, som i en årrekke satt i frontfaget med Fellesforbundet, understreket at prosentsatsen som beregnes i frontfaget er et gjennomsnitt.

– Det fordrer at noen havner under, men også at noen kommer over, sa Vistnes.

Norskopplæring

Årets lønnsoppgjør er et «hovedtariffoppgjør». Det betyr at det ikke bare er lønn som skal forhandles. Torsdag 5. februar vedtok NNN sine krav til tariffoppgjøret.

I tillegg til økt kjøpekraft, så krever forbundet også norskopplæring i bedriftene.

Matindustrien får stadig flere arbeidstakere som ikke har norsk som morsmål – og her må arbeidsgiverne ta større ansvar:

– Det er viktig å løfte språket, og det gjøres best i arbeidstiden. Dette handler helse, miljø og sikkerhet, og det handler om inkludering av alle ansatte, sier Wilhelmsen.

Forskuttering av sykelønn

Alle arbeidere skal også ha forskuttering av sykelønn, slår NNN fast i sin tariffpolitiske uttalelse.

Forskuttering betyr at arbeidsgiver betaler lønn i stedet for at den ansatte får pengene direkte fra Nav.

– Langtidssykmeldte må ofte vente lenge på utbetalinger fra Nav. Her må arbeidsgiverne trø til å forskuttere sykepengene, sier Wilhelmsen.

Dette er noe også Fellesforbundet kommer til å løfte fram i frontfaget.

NNN har også sett seg lei på den voksende bruken av «bestridelse av sykemelding» – som for eksempel Tine-arbeider Magne Salvesen opplevde.

De som utsettes for dette blir stående i et limbo, der de verken får lønn eller sykepenger.

– Vi mener at all bestridelse av sykemelding først må diskuteres med tillitsvalgt, sier Wilhelmsen.

I tillegg vil det som vanlig komme en rekke mer bransjespesfikke krav når forhandlingene starter til våren.

Første NNN-forhandling planlegges til 27. april, med bryggeri- og mineralvannfabrikker som første bransje ut.