NTB

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nav la fram tallene onsdag.

– Vi trenger alle vi kan i arbeid i Norge. Vi har ikke råd til at fraværet fortsetter på dette nivået over tid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (AP) til NTB.

– Vi har alle et stort ansvar for å få ned sykefraværet. Alle arbeidsgivere, alle arbeidstakere, alle som sykmelder og Nav har ansvar og plikter som må følges opp. Jeg mener det er mye å hente på å følge folk opp før de blir langvarig borte fra jobb, fortsetter hun.

Nye Nav-tall: Økt sykefravær kan skyldes covid 19

Mest økning i egenmeldinger

Det egenmeldte sykefraværet økte mest, med 6,6 prosent, mens det legemeldte økte med 0,6 prosent, opplyser SSB.

Sykefraværsprosenten holdt seg på omtrent samme nivå som under svineinfluensaen i 2009.

– Årsaken til den svake økningen i sykefraværet i 3. kvartal var at de avtalte dagsverkene gikk mer ned enn sykefraværsdagsverkene. Samlet utgjorde dette 10,6 millioner tapte dagsverk på grunn av sykefravær dette kvartalet, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Vekst i psykiske lidelser

Sykefraværet er nå på samme nivå som toppnivået i 2009, opplyser Nav.

– Det er gode nyheter at sykefraværet ikke øker like mye som tidligere i år, men vi ligger fortsatt på et svært høyt nivå. Det er fortsatt vekst i sykefravær med psykiske lidelser, og i tredje kvartal var det i tillegg en uvanlig vekst i sykefravær med luftveissykdommer, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Også statsråd Tonje Brenna er opptatt av fraværet på grunn av psykiske lidelser.

– Når flere blir lenge borte fra jobb på grunn av psykiske plager, må vi som samfunn ta grep. Vi må få de som fortsatt kan jobb litt tilbake på jobb. Vi må ha et arbeidsliv som tåler at ikke alle alltid er 100 prosent, og for mange er det også bra for helsa å jobbe, sier hun.

Mills halverte sykefraværet: – Trodde aldri det skulle gå

Økte mest blant menn

Prosenttallet for egenmeldt sykefravær i tredje kvartal var 1,26 for kvinner og 1,07 for menn.

Samtidig var den prosentvise økningen var størst for menn, med 7,8 prosent, mens det for kvinner økte med 5,2 prosent fra forrige kvartal. Også den legemeldte sykefraværsprosenten økte mest for menn – 1,2 prosent sammenlignet med en uendret sykefraværsprosent for kvinnene.

Undervisning var den eneste næringen med nedgang i det sesongjusterte sykefraværet fra andre til tredje kvartal, fra 7,27 til 7,14 prosent. Transport og lagring hadde den største økningen, fra 7,51 til 7,83 prosent.

Blant de største næringsgruppene, hadde helse- og sosialnæringen høyest nivå, med 10,29 prosent, mens informasjon og kommunikasjon lå lavest, med 4,42 prosent.

Knyttet til IA-avtalen

Den pågående diskusjonen om IA-avtalen er nært knyttet til utviklingen i sykefraværet her i landet. Avtalens hovedmål er å redusere sykefraværet og fremme et mer inkluderende arbeidsliv. Til tross for disse ambisjonene har sykefraværet økt de siste årene, noe som har ført til debatt om avtalens effektivitet og nødvendige tiltak.

Etter to dager med forhandlinger i starten av denne uka klarte ikke partene i arbeidslivet å komme til en enighet om en ny IA-avtale.

De er imidlertid enige om å fortsette forhandlingene i neste uke.