LINJESKIFTE: Forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat vil finne sammen med Akademikerne i en felles tariffavtale.
Eirik Dahl Viggen
Lønnsoppgjøret 2022
Derfor bryter Unio samarbeidet med LO Stat
Unio stat vil ut av samarbeidet med LO Stat og YS Stat, og vil samarbeide med Akademikerne. Dermed blir det lokale tillegg for medlemmene deres.
anders@lomedia.no
erlend@lomedia.no
Åpningen av lønnsoppgjøret i staten avslørte at Unio stat bryter ut av det mangeårige samarbeidet med LO Stat og YS Stat. De ønsker heller å lage en avtale sammen med Akademikerne.
Forhandlingsleder Guro Lind forklarer årsaken til bruddet slik:
– Vi har jobba systematisk siden det skuffende oppgjøret i fjor for å finne en måte å styrke forhandlingsposisjonen vår for å ta bedre vare på utdanningsgruppene i staten. Dette samarbeidet innebærer en mulighet for en bedre posisjon for gruppene som har blitt stemoderlig behandlet over lang tid, sier Lind.
Bakgrunn: Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Her er kravene
Aksepterer lokale forhandlinger
I pressemeldingen fra Unio stat skriver de at de er innforstått med at en ny avtale sammen med Akademikerne innebærer at kun ramma fastsettes sentralt, mens lønnsfordelingen – altså hvem som skal få tillegg – skjer lokalt på arbeidsstedene.
– Unio har med seg sin lønnspolitikk, som ligger fast i det nye samarbeidet. Det vil si at den kollektive lønnsdannelsen vil skje lokalt ved virksomhetene, sier Lind.
Streikeretten ligger på sentralt nivå, så arbeidstakerne kan ikke streike dersom de er uenige i hvordan tilleggene fordeles lokalt.
Lind mener dette skiftet er viktig for hele staten.
– For at hele laget skal funke må vi gi utdanningsgruppene gode betingelser, og det har de ikke hatt over lang tid. Det er viktig for oss å få en mulighet til at de blir bedre behandla, sier Lind.
– Da tenker du ikke på de lavtlønte i staten?
– Jeg tenker på alle i hele staten.
– Får de med lavest lønn det bedre av å ikke få et lavlønnstillegg?
– Nei, men vi må tenke hele laget, og de det har vært for lite fokus på i det siste, og der tallgrunnlaget er krystallklart er at de som har blitt hengende etter er utdanningsgruppene. De med de lengste utdanningene i staten har hatt den laveste lønnsutviklingen, sier Lind.
Reaksjon: Slik reagerer LO Stat på Unio-exiten
Forventer å få potten til de uorganiserte
Unio er klare på at de statsansatte skal få kompensert for at de ikke har fått like mye som industrien i alt de siste to årene. Lind mener staten må gi mer i lønn.
– For mange av våre medlemmer er lønnsgapet til privat sektor gigantisk. Når de i tillegg får en mindrelønnsutvikling i forhold til andre i staten er det en alvorlig situasjon, også for samfunnet, sier Lind.
– Har medlemmene i Politiets Fellesforbund kjent på dårlig uttelling i oppgjørene i staten?
– Ja, de har mange med høy utdanning, og en stadig høyere andel med høyere utdanning. Og i bunn har alle bachelor som før, så de teller som utdanningsgruppe i staten. Så det er et samlet, felles lag fra Unio som prioriterer dette sammen, sier Lind.
Tariffavtalen som til nå har blitt delt av LO Stat, YS Stat og Unio Stat har i lokale forhandlinger kunne forhandle seg til deler av det som har vært de uorganiserte sin pott. Her forventer Lind å ta med seg pengene om de får en felles avtale med Akademikerne.
– Til nå har vi praktisert at de uorganiserte har fulgt den største avtalen i staten, og det er naturlig å fortsette med det, sier Lind.
Debatt: «Vi må legge krangelen mellom gruppene i lønnsoppgjøret til side og sette pasientene først»
«Utbryterne» kan bli største gruppe
Akademikerne var først ute da de brøt med LO, YS og Unio og fikk sin egen tariffavtale i 2016. I dag ble det klart at «utbryterne» kan bli den største gruppen i forhandlingene – dersom Unio og Akademikerne ender opp med å slå seg sammen.
– Vi er veldig godt fornøyde med avtalen vi har, og tror at dette blir bra for Unio også, forteller Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne Stat og forhandlingsleder i statsoppgjøret.
Hun mener de to nye partnerne langt på vei har kommet fram til en avtale som passer godt for begge sider, men vil ikke diskutere detaljene som gjenstår før de konkrete kravene i oppgjøret er lagt på bordet.
– Fra vår side har det vært et premiss at vi ønsker at forhandlingene skal skje lokalt i virksomhetene. Vi syns vi får til gode løsninger lokalt, og er ganske sikre på at det vil Unio også få til i lokale forhandlinger, gjennom vår felles avtale. Det er målsettingen inn i oppgjøret.
Innsikt: Dette bør du vite om streik. 16 spørsmål og svar
Forventer diskusjon om den omstridte potten
Muligheten til å bli majoritet i hovedoppgjøret gir også en potensielt stor gevinst for de nye partnerne: Potten for de uorganiserte har vært en betydelig sum i lønnsoppgjørene forbeholdt LO, YS og Unio siden Akademikerne fikk sin egen avtale.
Disse pengene vil nå bli en viktig forhandlingsspørsmål i årets oppgjør.
– Vi forutsetter at potten følger den største avtalen, som har vært prinsippet for Stortinget siden 2016. Hvis Unio kommer over på vår avtale, så er vi den største avtalen. Så det forventer vi, men vi forventer også at det blir en diskusjon om dette i forhandlingene, sier Nordli.
Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di
ØNSKER VELKOMMEN: Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne Stat og forhandlingsleder, vil ha potten til de uorganiserte dersom Unio og de finner sammen.
Eirik Dahl Viggen
YS: – Siste ord er ikke sagt
At det nå blir konflikt om potten for de uorganiserte kan YS-leder Pål Arnesen bekrefte etter oppstartsmøtet for årets hovedoppgjør.
– Det ble gitt uttrykk både fra den ene og den andre om det, så jeg vil si det sånn at siste ord ikke er sagt, påpeker Arnesen.
Hans umiddelbare reaksjon på splittelsen i «familien» er et lite sukk:
– Nå fikk vi endelig bekreftet at det var det de ønsket. Vi har jo hørt det helt siden vi forlot riksmegler i fjor. Nå kom det, greit. Da vet vi hva vi har å forholde oss til.
Utover at fagbevegelsen akkurat nå fremstår mindre samlet enn tidligere, er YS-lederen klar på hvor skoen trykker for dem i årets oppgjør med staten.
– Nei, det er jo økonomien. Det går på å få kompensert for det vi har tapt i forhold til de fleste andre i norsk arbeidsliv de seneste to årene, og det må jo på bordet i år. Foreløpig står vi litt langt fra hverandre når det gjelder økonomien, sier Arnesen.
Denne skaper debatt: Ann Kristin (35) og familien må bruke feriepengene til å betale regninger
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB
Både polakker og spanjoler slipper å betale matskatten regjeringa ikke vil fjerne
Kommentar
Lønna økte i snitt med 4,6 prosent i fjor.
Colourbox