Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

En fredag i august i fjor rykket store politistyrker ut til et Nav-kontor i Oslo, etter at en bruker hadde avfyrt to skudd inne i publikumsmottaket.

Dette skjedde fire år etter at en ansatt ble knivdrept av en bruker på et Nav-kontor i bydelen Årstad i Bergen.

I 2013 hadde Oslo en lignende hendelse, der en ansatt ble drept ved kontoret på Grorud.

Den alvorlige hendelsen i fjor, ble aldri meldt inn til Arbeidstilsynet, men de valgte selv å utføre tilsyn for å sjekke rutinene for arbeid med helse og sikkerhet i Nav og i bydelen.

Ingen personer ble skadd denne gangen. Det vil imidlertid alltid være en stor risiko når personer løsner skudd i et lukket rom, fordi skuddene kan ta uante retninger når prosjektilene treffer gjenstander som får dem til å endre retning.

Rapporten som ble oversendt Nav like før jul, inneholder tydelig kritikk.

Den slår blant annet fast at mangler i det systematiske sikkerhetsarbeidet i Nav kan ha medvirket til hendelsen.

Arbeidstilsynet opplyser til FriFagbevegelse at målet med slike tilsyn er å avdekke årsaker til det som har skjedd og sørge for virksomheten får på plass tiltak som kan hindre at lignende ulykker skjer igjen.

Det skriver seksjonsleder Kirsti Been Tofte i en e-post.

«Dersom vi avdekker at virksomheten ikke oppfyller krav i arbeidsmiljøloven eller tilhørende forskrifter, gir vi pålegg.»

I dette tilfellet er det gitt fire konkrete pålegg.

Arbeidstilsynet påpeker i rapporten at det forelå en konkret trussel mot kontoret fra skytteren, men at det likevel ikke ble gjennomført tilstrekkelige risikovurderinger. Alarmsystemene var ikke gode nok, og det ble heller ikke iverksatt tiltak for å redusere risikoen, slik arbeidsmiljøloven krever.

Hovedverneombud Odd Dagfinn Øien i Oslo kommune (t.v.) og hovedverneombud Jens Eskedal i Nav Oslo utenfor Nav-kontoret på St.Hanshaugen, der en person avfyrte to skudd i august 2025.

Ole Palmstrøm

Vil at kritikken rettes oppover

Nav-kontorene i Oslo styres i et samarbeid mellom Nav Oslo og Oslo kommune, og har også en statlig del.

To hovedverneombud, Odd Dagfinn Øien for Oslo kommune og Jens Eskedal for den statlige delen av Nav, synes det er viktig at den kritikken som nå rettes mot det lokale kontoret og fylkeskontoret, løftes til nasjonalt nivå.

– Det er der arbeidet med sikkerheten svikter. Lokalt har man fulgt den overordnede malen om trygge brukermøter, men rutinene har mangler, kombinert med for liten tid og ressurser til sikkerhetsarbeid på lokalkontoret. Navs Oslo-ledd har det siste året tatt flere grep og intensjonene er gode. Men etaten ligger fortsatt langt etter slik det burde vært.

– Derfor er dette er en viktig rapport og fortjent kritikk, mener hovedverneombudene.

Fra ledelsens side vil ikke assisterende direktør Magnus Askim i Nav Oslo bruke ordet kritikk når han blir intervjuet av FriFagbevegelse.

Han velger å karakterisere tilsynets rapport som del av et «pågående arbeid» og sier at Nav jobber godt med sikkerheten i mottakene.

Verneombudene mener at selv om Nav har satt i verk gode tiltak etter drapet på en kollega i Bergen i 2021, har etaten fortsatt stort rom for forbedringer. Først og fremst på nasjonalt nivå.

Spesielt peker de på det at den innleide vektertjenesten ikke involveres godt nok (om man ser til arbeidsmiljøloven).

– Det er dyktige folk med god kompetanse om det som er deres oppgave, men vi har ikke gode nok rutiner for samarbeid, sier Odd Dagfinn Øien.

Ønsker at vektere ansettes

Ifølge rapporten fra Arbeidstilsynet sto vekteren langt inne i rommet fordi en bruker trengte hjelp, og ikke ved inngangen, da hendelsen skjedde.

Både vekter og ansatte burde fått bedre informasjon om hvilken potensiell fare de sto overfor, mener tilsynet.

Tilsynsrapporten dokumenterer også at de eksterne vekterne ikke deltar på opplæring eller øvelser, påpeker Øien.

Hans vurdering er at både vekter og de Nav-ansatte som var på jobb, gjorde sitt beste i den situasjonen informasjonen de satt på.

Selv mener Øien at Nav-kontorene bør ha samme sikkerhetsnivå som byens rådhus, og der vekterne er ansatt i kommunen.

Hovedverneombud Jens Eskedal anser at det uansett ville vært nyttig for kommunen å ha egne vektere, i hvert fall ved de 15 største publikumsmottakene.

Magnus Askim i Nav-ledelsen mener på sin side at det å ha egne vektere kan ha både fordeler og ulemper.

– Det viktigste er at vi samarbeider tett med dem og har en felles forståelse av oppgavene. Vi har allerede oppdatert samarbeidsavtalen, sier han.

Aktuell: Lise og Stine blei angripne på jobb

– Politiske vedtak rammer også ansatte

Verneombudene mener det er en viktig del av sikkerhetstenkningen å ta til høyde for endringer som skjer i samfunnet.

Som at kriminaliteten øker, at det har kommet store grupper med flyktninger de siste årene og at mange av Navs mest sårbare brukere sliter med å få livet til å gå opp.

– Dyrtiden vi er inne i, påvirker folk. Hvis politikerne i tillegg kutter i sosialsatsene, slik bystyret i Oslo nå har foreslått, kan det føre til stor frustrasjon blant brukerne våre, sier de.

Øien og Eskedal påpeker at den frustrasjonen fort retter seg mot Nav-ansatte. Eskedal har selv mottatt meldinger som: «Nå skal dere i Nav ta fra oss som har minst fra før».

– Politikerne foreslår en endring som gir innsparing, men de Nav-ansatte får skylden, sier han.

Etter drapet på i Bergen, ble Nav-ansatte bedt om å delta i en undersøkelse om sikkerhet på jobben. Et stort flertall svarte at de føler seg trygge på jobb.

Samtidig hadde 30 prosent av dem i løpet av 2020–2021 opplevd trusler, trakassering, sjikane eller fysisk vold fra brukere.

Setter pris på innspill

Assisterende direktør Magnus Askim i Nav Oslo synes det er bra at Arbeidstilsynet har laget en rapport som Nav kan bruke til å bli bedre.

– Det er helt naturlig at tilsynet går inn etter hendelser som dette. Nå jobber vi med å redegjøre for det som påpekes i rapporten. Det er helt naturlig at de peker på det som kan bli bedre. Vi bruker dette som lærdom. Sikkerhet i Nav handler om å finne en riktig balanse mellom beskyttelse av ansatte og tilgjengelighet for brukerne.

– Hva mer kunne vært gjort for å forhindre hendelsen i august?

– Vi mener at ansvaret for hendelsen ligger utelukkende hos gjerningspersonen. Når slikt likevel skjer, er det naturlig å spørre om noe kunne vært gjort annerledes. Vi jobber med å utvikle oss, vi har oppdatert trusselvurderinger og har tett dialog med vernetjenesten for å lukke avvik. Vi øver og trener og ønsker alltid å bli bedre. Vi kan ikke redusere risiko til null, men må minimere den, sier han til FriFagbevegelse.

Seksjonsleder Kirsti Been Tofte i Arbeidstilsynet skriver i en e-post:

«Generelt sett er det viktig med god forebygging av vold og trusler gjennom blant annet risikokartlegginger, rutiner for håndtering av vold og trusler og rutiner for opplæring og organisering av arbeidet.» 

Skaper uro og usikkerhet

Samme dag som skyteepisoden skjedde, fortalte politiets innsatsleder til VG at de ansatte naturlig nok var preget av hendelsen.

– Vi har politifolk og helsefolk som er i dialog med dem.

Hovedverneombud Jens Eskedal synes det er viktig å påpeke at slike hendelser setter seg i de ansatte en tid, også de som jobber i Nav andre steder i landet.

– Det blir selvsagt mye uro og noen sykmeldinger i etterkant. Jeg har ingen detaljert oversikt over hvordan dette slo ut på kontoret på St. Hanshaugen, men jeg har fått melding om at i tillegg til at noen ble sykemeldte, ble også flere sterkt berørt av det som skjedde.

Verneombudene understreker at Nav-ansatte er trent i å være flinke veiledere og gi omsorg, ikke i å være beredskapspatrulje på linje med politifolk.