Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Privatiseringen av renholdet i Forsvaret har gitt fem år med tapt pensjon, rettssaker og mange klager på renholdet.

Regjeringsplattformen til Ap og Sp fastslår at de ansatte skal tilbake: «Regjeringa vil sørge for at renholdet i hele forsvarssektoren igjen blir organisert i Forsvarets egen regi».

– Det er sikkert ikke så dumt å begynne å jobbe i staten, sier renholder og lokaltillitsvalgt Lise Paulsen (59).

ISS-logoen på fleecejakka hennes er liten, men godt synlig. Selv om arbeidsplassen er Trondenes fort, Forsvarets militærbase like utenfor Harstad, er Paulsens arbeidsgiver serviceselskapet ISS.

Sånn har det vært siden Stortinget bestemte at renholdet i Forsvaret skulle settes ut på anbud i 2016.

Alle intervjuene er gjort før Hurdalserklæringen ble offentliggjort.

Spent på endringene

Nå er det endring i luften for Paulsen og 400 renholdere som vasker Forsvarets baser, fartøy og bygninger. Lise Paulsen og ISS-kollegene i Harstad er ikke negative til planene, men gleden står heller ikke i taket. De er spent på hva som vil skje. Holder politikerne løftene sine? Hvor lang tid vil det ta, og hvordan blir det å skifte arbeidsgiver?

– Vi vet hva vi har i dag, men ikke hvordan det vil være å bli ansatt i staten igjen, sier Paulsen.

I februar har kollega Cecilie Myrland (40) jobbet ti år som renholder, stort sett i privat næringsliv.

– Det er vill gjetting om vi får det bedre som forsvarsansatte. Vi har ingen garanti, sier Myrland.

Valgløfte: Renholderne i Forsvaret skal være fast ansatte i staten, mener de rødgrønne

– Ikke å knipse med fingrene

Stina Baarne Hassel, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Forsvaret, er tilfreds med planene om å ansette egne renholdere, men hun er usikker på hvordan løftet kan gjennomføres.

– Vi krever at det må være virksomhetsoverdragelse sånn at folk ikke mister jobbene sine igjen og beholder rettighetene. Forsvaret trenger renholderne i ISS og Toma. De gjør en kjempeviktig jobb, sier Hassel.

FORSTÅELSESFULL: – Å bli omstilt kan oppleves som en belastning til den enkelte. Det skal vi respektere, sier Stina Baarne Hassel.

Martin Guttormsen Slørdal

Hun forventer at Forsvaret ansetter flere renholdere når privatiseringen opphører.

– Det er for få renholdere i forsvarssektoren i dag. Vi må ha en gjennomgang av hvor mange årsverk som trengs for å opprettholde et godt renhold. Privatiseringen medførte at det ble for få folk til å vaske rent.

En Fafo-rapport fra 2018 bekrefter Hassels påstander. Forskerne intervjuet en rekke renholdere, hvor samtlige fortalte om en økning på mellom 35 og 100 prosent i arbeidsmengde. De fikk ikke mer tid til å vaske og heller ikke nytt og mer effekt utstyr som gjorde jobben lettere.

Lederen i NTL Forsvaret mener renholdet vil bli bedre som en del av den ordinære driften og at dette er best for renholderne.

– Vi ønsker at de skal være en del av et fellesskap. Det er vår oppgave å sørge for at de får gode arbeidsvilkår. Det tar vi på alvor.

Hassel vet ikke hvor raskt Forsvaret kan komme seg ut av renholdskontraktene.

– Det er åpenbart at det ikke bare er å knipse med fingrene.

Forsvarsansatte fortviler over dårlig vasking: – På høy tid å ta renholderne tilbake, mener Ap

Taper mest på pensjon

Da renholdet i Forsvaret ble satt ut på anbud i 2016, ble livet snudd på hodet for de ansatte. De som tapte aller mest, var renholdere som mistet retten til å gå av med Avtalefestet pensjon (AFP). Som statsansatte hadde renholderne opptjening i den offentlige AFP-ordningen, og kunne gå av med AFP ved 62 år. ISS har også en AFP-ordning. For å benytte den, må en ha jobbet i bedriften i sju av de siste ni årene. Var du 55 år eller eldre da du ble virksomhetsoverdratt, mistet du AFP-opptjeningen. Mange av renholderne hadde høy alder og ville ikke rekke å tjene opp nye AFP-rettigheter. 61 tidligere statsansatte renholdere gikk til sak mot ISS – helt til Høyesterett –, men tapte.

Les denne: «Det er ingen der ute som klarer å vaske så mye»

En av dem som fulgte rettssakene og som jobber mye med pensjon, er spesialrådgiver Ragnar Bøe Elgsaas i LO. Ingen vil miste AFP-rettighetene denne gangen, bekrefter pensjonseksperten.

– Sist gang tapte de mellom 55 til 62 år alt. De fikk verken privat eller offentlig AFP. Det skal ikke gjenta seg i denne omgang, sier Elgsaas.

I staten kan du gå av med AFP selv om du starter i stilling rett før du fyller 62 år, uansett om du kommer fra en bedrift med eller uten privat AFP. Statsansatte har også offentlig tjenestepensjon som sikrer dem pensjonsutbetalinger hele livet. I privat sektor er det ofte innskuddspensjon, vanligvis med utbetalinger i ti år.

Veien videre: Erna har brukt ett år på budsjettet. Nå har Jonas 25 dager på å endre det

Klump i magen

Forbundssekretær Trine Wiig i Arbeidsmandsforbundet, som fagorganiserer renholdere i privat sektor, bekrefter LOs pensjonseksperts påstander om at det er store ulikheter i pensjonsordninger. Selv om Wiig synes at det er leit å miste medlemmer – renholdere i staten er stor sett fagorganisert i NTL – tror hun at det er en fordel å være offentlig ansatt.

– Renholdere orker ofte ikke å jobbe til de blir 67 og 70 år og taper pensjon ved å jobbe i det private. For dem er AFP og særaldersgrense ved 65 år viktig. På andre områder som lønn og arbeidstid er det mindre forskjeller, sier Wiig.

RASJONELL: – Det er fornuftig at de som steller med rikets sikkerhet er offentlig ansatte, sier Lise Trine Wiig.

Brian Cliff Olguin

Lønna til en renholder med ti års ansiennitet, økte mer i private sammenlignet med offentlig sektor de siste fem årene, viser tall fra LO Stat og renholdsoverenskomsten (se faktaboks).

– Hva er viktig i den kommende prosessen for å ivareta renholderne?

– Informasjon tidlig i prosessen. Det viktigste er at ansatte vet hva som foregår og hvor i løypa ting ligger. Ansatte må føle at de har oversikt og kontroll på situasjonen.

Wiig forutsetter at arbeidsmiljølovens kapittel 16 om virksomhetsoverdragelse vil gjelde. Paragrafen er konstruert for å ivareta arbeidstakere som skifter arbeidsgiver ved oppkjøp og anbud.

– Det skal være drøftinger, og ansatte har reservasjonsrett. De er ikke tvunget til å gå over til Forsvaret. De må tenke gjennom hva deres nåværende arbeidsgiver kan tilby. Både ISS og Toma er store bedrifter med jobbmuligheter, sier forbundssekretæren.

Hun oppfordrer renholderne til å følge med, tilegne seg informasjon og tenke over hva de vil.

– Jeg vil tro at flere går med en liten klump i magen fordi de ikke helt vet hva som skjer. De må snakke med hverandre og med tillitsvalgte.

Ikke gå glipp av denne: Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS. Nå får hun halve stillingen tilbake

Kan ta lang tid å skifte arbeidsgiver

Med SV med på laget får Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall på Stortinget for reversere de borgerliges privatiseringspolitikk av renhold i Forsvaret. Men selv om det står svart på hvitt i erklæringen, tar det trolig lang tid før Lise Paulsen og Cecilie Myrvold kan skifte arbeidsgiver. Kontrakten til ISS for renhold av Trondenes fort i Harstad varer i tre år til.

Om Paulsen blir med over til staten, forventer hun bedre arbeidsvilkår. Og Paulsen snakker av erfaring. Fram til 2016 jobbet hun i Forsvarsbygg.

– Før hadde vi mindre å gjøre, og vi var dobbelt så mange som vasket det samme arealet, sier hun.