Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Ifølge NTL-nestleder Ellen Dalen har de fleste statsansatte har ennå ikke fått de generelle tilleggene som ble avtalt i vår og gjelder fra 1. mai.

De lokale forhandlingene er forsinket og har fått forlenget frist. Men også det sentrale tillegget som ble avtalt for LO- og YS-organiserte er forsinket.

Problemet er overgangen til de nye ansiennitetsstigene, som trådte i kraft 1. mai. Hver enkelt ansatt skal flyttes fra et system med lønnsrammer, og inn på en stige der de skal plasseres ut ifra ansienniteten de har i stillingen.

Dette har allerede forsinket de lokale forhandlingene. Dermed har de ansatte fått betalt ut ifra de gamle lønnsrammene.

Flere arbeidsgivere har nå varslet sine ansatte om at dersom de fra 1. mai har fått en lønn som viser seg å være feil når de plasseres inn i den nye stigen, vil de trekkes i lønn for å korrigere utbetalingene.

Dette reagerer Dalen sterkt på:

– De unnlater å informere de ansatte om deres rettigheter, det fremstår som om de planlegger automatiske lønnstrekk, men det er ikke lov, sier hun.

Ansatte i store etater som politiet og ved Universitetet i Oslo er blant de som har fått dette varselet om mulig lønnstrekk.

– Skylder ansatte store beløp

Dalen mener det er rystende at staten ennå ikke har klart betale de statsansatte det de har krav på. For enkelte er dette flere tusen kroner.

– Arbeidsgiver må få kontroll på dette før de vurderer å lage avtaler med de ansatte om eventuelle trekk av feilutbetalingene. At arbeidsgiver ikke klarer å implementere den nye tariffavtalen er alvorlig. Det fører til feil lønn, forsinket lønn og forsinkede lokale forhandlinger, sier hun

– Staten skylder de ansatte store beløp. De fleste i staten har ikke fått utbetalt de generelle tilleggene vi forhandlet fram med virkningstidspunkt 1. mai. Dette er oppsiktsvekkende, sier hun.

Dalen minner om at de advarte sterkt mot å sette av midler til lokale forhandlinger i år. Den viktigste grunnen for NTL er prinsipiell, men i tillegg spådde de store praktiske vanskeligheter.

– Vi visste at arbeidsgiver ville trenge tid til å implementere et nytt tariffsystem. Det ignorerte statens personaldirektør, som i forhandlingene insisterte på lokale potter. Og oppfølgingen i etterkant av forhandlingene er både kritikkverdig og uventet. For meg fremstår det som om Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) ikke har kontakt med hverdagen ute på arbeidsplassene, sier hun.

Under forrige regjering har Dalen tenkt at det hun var misfornøyd med i statens personalpolitikk stammet fra politiske føringer. Men hun har ikke merket noe bedring etter regjeringsskiftet.

– Jeg regnet med at dette vil bedre seg etter valget. I stedet er det blitt en uendelig rekke problemer. Vi forventer at departementet tar grep. Et av regjeringens ansvar er å være arbeidsgiver i staten. Den rollen må de snart vise at de tar på alvor, sier hun.  

Bakgrunn: Løsningen for lønna til de uorganiserte provoserer: – Dypt uansvarlig av staten

– Skaper støy

Leder Terje Skaarud i NTL Politiet liker ikke situasjonen de har havnet i.

– Dette er ugreit, og skaper dessverre unødvendig støy i en periode som allerede er kaotisk. NTL Politiet tar for gitt at arbeidsgiver prioriterer å utbetale det de skylder, før de starter med å trekke våre medlemmer og ansatte i lønn, sier han.

Skaarud går ikke med på at arbeidsgiver bare trekker de ansatte i lønn automatisk.

– Trekk i lønn skal også foregå i dialog med den ansatte, og vi forutsetter at det legges opp til det før disse trekkene iverksettes. Det er ikke våre medlemmer som skal lide for at de ikke greier å levere varene, sier han.

Tilbake i juni: Fire partier vil ha full gjennomgang av lønnspolitikken i staten

Terje Skaarud, leder i NTL Politiet.

Ole Palmstrøm

Dette svarer staten

Statens personaldirektør, Gisle Norheim, har blitt forelagt kritikken fra NTL.

Norheim konstaterer at endringer i hovedtariffavtalene vil kunne medføre ekstra arbeid, som å legge inn endringer partene er enige om.

– I årets sentrale oppgjør er partene blitt enige om betydelige endringer i lønnssystemet. I tillegg har Unio skiftet avtaleområde. Håndteringen av de uorganiserte er også endret, skriver Norheim i en epost.

Han sier departementet har forståelse for at virksomhetene trenger tid til å implementere endringene og få oversikt over hvilket avtaleområde de ansatte skal tilhøre.

– Virksomheten må forsikre seg at de ansatte er plassert på riktig avtaleområde før de kan iverksette lønnsendringene som følge av de sentrale forhandlingene. Dette har vist seg å være krevende for en del virksomheter, helt uavhengig av de lokale forhandlingene, skriver Norheim. 

Han understreker at Kommunal- og distriktsdepartementet legger til grunn at eventuelle lønnstrekk skjer i tråd med gjeldende regelverk.

Oversikt: Dette er den vanligste månedslønna i Norge

Gisle Norheim, personaldirektør i staten.

Eirik Dahl Viggen