– Flåsete å få tak i fosterhjem på denne måten, sier foreldre om Bufdirs kampanje
Bufdir har fått gratis annonseplass hos McDonald’s, First Price og Adams Matkasse for å rekruttere fosterhjem. Nå har foreldre som er imot kampanjen laget sin egen annonse.
Bufdir bruker McDonalds for å rekruttere fosterhjem til 200 barn som trenger en ny familie (reklamen til venstre). Det er det noen som liker dårlig: Annonsen til høyre er fra Fokus på Barnevernet.
Montasje: Kristin Johansen
anne@lomedia.no
«Akkurat nå venter over 200 barn og unge på et trygt og godt hjem», skriver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) på nettsiden sin.
De har nylig lansert fosterhjemskampanjen «Tusen spørsmål til de tusen hjem», der målet er å starte samtaler i norske hjem om man er villig til å bli fosterhjem. Kampanjen er et samarbeid med blant annet McDonald’s, First Price, og Adams Matkasse, som gir gratis plass til reklame på emballasje og produkter.
Blant annet sier annonsen hos McDonald’s: «Kunne du spist sylteagurkene til en til?», som spiller på det at barn plukker ut sylteagurker fra burgeren.
– Dette er en flåsete måte å søke etter fosterhjem på. Det kommer fra et statlig organ, om en så spesiell beslutning det er å bli fosterhjem, sier Trond Rikard Ensby, styreleder i organisasjonen Fokus på Barnevernet.
Har laget egen annonse
Interesseorganisasjonen har ifølge Ensby rundt 150 betalende medlemmer og representerer blant annet foreldre som har barn boende i foster- eller adoptivhjem og som hevder å være utsatt for myndighetenes maktovergrep. De har nå laget sin egen annonse som deles i sosiale medier, blant annet i den offentlige Facebook-gruppa Nytt fokus på barnevernet og i en gruppe lukket gruppe for medlemmene. Annonsen er basert på reklamekampanjen hos First Price, McDonald's og Adams Matkasse.
– Hvorfor er dere imot kampanjen?
– Det å plassere barn i fosterhjem er ikke nødvendigvis riktig. Det er der vi er uenige med myndighetene – om barn kan bo hjemme eller ikke. Hvis barn ikke kan bo hjemme, kan fosterhjem være ok. Men når dette markedsføres på denne måten blir fosterhjem en salgsvare. Det er altfor mange barn og unge som føler seg som en vare, hevder Ensby.
Han og kona har selv en sønn som er tvangsadoptert. De har klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og venter på dom.
Sper falske påstander
Annonsen de har laget viser et fortvilet gråtende barn. Annonseteksten sier: «Nå tar barnevernet barn fra helt vanlige familier!» Og de advarer mot at nå kan ditt barn bli ett av de barn som First Price, McDonald’s eller Adams Matkasse er med å søke fosterhjem til.
Dette er annonsen som Fokus på Barnevernet har laget. Det finnes tre varianter av denne annonsen med ulik tekst.
Fokus på Barnevernet
– Hvordan underbygger dere det?
– Vi har medlemmer som er fratatt barn med til dels dårlige begrunnelser, som manglende blikkontakt, fordi barna blir mobbet eller fordi foreldrene er trege med påkledning. Vi har også sett eksempler på at foreldre er fratatt barna fordi de skjærer tjukke brødskiver, sier Ensby.
– Det er ingen i Norge som fratas barn ene og alene fordi de skjærer tykke brødskiver.
– Vi får ikke innsyn i saker, så dette får vi høre i nyhetsoppslag, sier Ensby.
– Det høres ut som falske nyheter.
– Det er umulig å vite, for det er så mange falske nyheter, sier Ensby.
– Bedre at folk blir litt skremt
Fokus på Barnevernet, som sprer annonsen, skriver at de håper den går viralt.
– Nå bidrar dere til å spre falske nyheter ved å påstå at barn tas uten grunn?
– Det vi sier og som kan dokumenteres er at barn i flere tilfeller tas fra sine familier uten god grunn. Jeg har meg selv da og min historie, det er saken jeg kjenner best. Så jeg vet at det skjer, sier Ensby.
– Ser du at en slik annonse kan skremme folk?
– Ja, det ser jeg.
– Er det da etisk riktig å gjøre det?
– Det er bedre at folk blir litt skremt enn at man lukker øynene for det som skjer. Det blir like galt, sier han.
Norsk barnevern: – Den verste myten er at Norge kidnapper barn
Vil ha færre fosterhjem
Han understreker at Fokus på Barnevernet ikke er imot fosterhjem på generelt grunnlag og at han forstår at enkelte barn ikke kan bo hjemme, men at det er måten Bufdir går ut på for å rekruttere som ikke er bra.
– Hvordan bør de rekruttere?
– Det er godt spørsmål. Men jeg tenker at man må finne ut om man virkelig trenger så mange fosterhjem, så det ikke bygges opp et kunstig behov. Nå betaler kommunene for hjelpetiltak. Dersom staten godkjenner fosterhjem blir kommunen kvitt kostnaden, det er uheldig, sier Ensby.
– Fosterhjemstjenesten ønsker et bredt spekter av familier, er det ikke bra da at man går bredt ut og reklamerer på produkter som folk bruker?
– Å gå ut og markedsføre så voldsomt er uheldig. Jeg synes det blir ubehagelig å spise på McDonald’s og så spretter det fram en annonse på den måten. Å bli fosterhjem krever grundig gjennomtenkning og er ikke noe man gjør mens man spiser på McDonald’s eller handler First Price-egg, sier han.
«Kunne dere hatt med en til i avstemningen mellom speilegg eller eggerøre» står det i annonseteksten på First Price-eggene.
Privat
Får gratis annonseplass
Direktør i Bufdir, Mari Trommald, skriver i en epost til Fontene at bakgrunnen for kampanjen er at Bufdir ønsker å løfte samtalen om fosterhjem ut fra tradisjonelle kanaler der de treffer folk én og én, og inn i de situasjonene der de spontane familiesamtalene best oppstår: Rundt frokostbordet, under middagslagingen, foran TV-en, på søndagsturen, eller i sofakroken.
Denne skaper debatt: Utenlandske sjåfører kjører varer i Norge for 25 kroner timen: – Bransjen er i en dødsspiral
Mari Trommald mener det er uheldig med annonsen fra Fokus på Barnevernet som sprer feilinformasjon.
Tine Poppe
«Vi har fått låne gratis annonseplass hos flere store aktører og merkevarer som First Price, McDonald’s, Adams matkasse og VIF (Vålerenga Fotball). I tillegg har regionene i Bufetat kontakt med lokale aktører som gjør det samme. Her får vi kommunisere gratis på deres produkter og andre uventede steder. Å få muligheten til å minne folk om denne praten i hverdagen, på produkter de bruker hver dag, synes vi er en god mulighet. Vi håper på mange spontane og gode samtaler om fosterhjem i de tusen hjem».
Fått med deg denne? Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40: – En 8 til 4-jobb passer meg ikke
– Sprer feilinformasjon
Hun understreker at over 200 barn og unge i Norge venter på fosterhjem, fordi de ikke kan bo hjemme.
«Samtidig sier hele 17 prosent av det norske folk at de er positive til å ta imot et fosterbarn i hjemmet sitt. Å snakke om det i familien, er et av de første og viktigste skrittene for å starte denne prosessen. Vi tror mange flere kunne blitt et fosterhjem, om de hadde diskutert det med sine nærmeste.»
Bufdirs kommunikasjonsavdeling var ikke klar over annonsen fra organisasjonen Fokus på Barnevernet. Fontene sendte den til dem.
– Hva mener dere om den?
Mari Trommald sender svaret på epost:
«Vi er klar over at å være fosterhjem ikke passer for alle, men vi synes det er synd at det blir laget en slik ‘annonse’ som sprer feilinformasjon. Fosterhjem er et svært viktig tilbud til barn som av forskjellige grunner ikke kan bo hos sin opprinnelige familie og vi trenger flere fosterfamilier.»
Behov for fosterhjem
Totalt 10 569 barn og unge bodde i fosterhjem ved utgangen av 2020, og 31 prosent av dem bodde i fosterhjem i familie eller nære nettverk.
Det er behov for ulike typer fosterhjem. De som er aktuelle, får tilbud om et opplæringskurs.
På fosterhjem.no finner du informasjon om fosterhjem, historier fra fosterbarn og fosterforeldre og ofte stilte spørsmål om fosterhjem.
Kilde: Bufdir
Flere saker
Behov for fosterhjem
Totalt 10 569 barn og unge bodde i fosterhjem ved utgangen av 2020, og 31 prosent av dem bodde i fosterhjem i familie eller nære nettverk.
Det er behov for ulike typer fosterhjem. De som er aktuelle, får tilbud om et opplæringskurs.
På fosterhjem.no finner du informasjon om fosterhjem, historier fra fosterbarn og fosterforeldre og ofte stilte spørsmål om fosterhjem.
Kilde: Bufdir