Lønnsoppgjøret
Anita får de ekstra tusenlappene andre lavtlønte ikke får
Mange får ikke lavlønnstillegget, uansett hvor lite de tjener. Anita Asdahl er en av de heldige.
Anita Asdahl er sjeleglad for hver eneste krone hun klarer å oppnå i lavlønnstillegg.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
– Alle som tjener lite, bør få det samme som oss. Det er jo det vi vil, sier Anita Asdahl, travelt opptatt med jobben sin på studentenes kantine i Porsgrunn, til FriFagbevegelse.
Asdahl jobber for Universitetet i Sør-Øst-Norge og er på tariffavtalen som LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) har med arbeidsgiverforeningen Spekter.
Det betyr at hun er sikret et lavlønnstillegg i de sentrale lønnsforhandlingene med arbeidsgiversida.
Sjeleglad for hver krone
Anita er sjeleglad for hver eneste krone hun klarer å oppnå i lavlønnstillegg. Vanligvis dreier det seg om 4000–5000 kroner ekstra i forbindelse med lønnsoppgjøret.
Det kommer godt med.
Til tross for både fagbrev og flere tiår i yrket, tjener hun under 500.000 kroner i året. Etter skatt har Asdahl rundt 26.000 kroner utbetalt.
– Det er veldig tilfredsstillende å bevege seg oppover i lønn. Vi har lav lønn sammenlignet med mange yrker, og da er det fint å bli verdsatt på denne måten, mener Anita.
Samme uttelling er det mange lavtlønte som ikke har. Blant dem er sømoperatør Trine-Lise Bjørge (60) ved Stordal Møbler på Sunnmøre.
Hun tjener 390.000 kroner i året pluss feriepenger, men går glipp av de tusenlappene som Anita får i tillegg.
Aktuelt: Hvem skal få ekstra penger i lønnsoppgjøret?
Fakta om Spekters lavlønnsmodell
Lavlønnstillegget på individnivå bygger på en enighet mellom Spekter og LO Stat og YS. Partene har tatt i bruk denne modellen helt siden 1990-tallet.
Spekters overenskomster består av to deler - én A-del og én B-del.
A-delen gjelder alle medlemsvirksomhetene, mens B-delen avtales med hver arbeidstakerorganisasjon i den enkelte bedrift.
Den samlede overenskomsten er summen av begge delene.
Siden B-delen forhandles i virksomhetene, blir hver overenskomst ulik for medlemsvirksomhetene og arbeidstakerorganisasjonene.
Overenskomstene er vertikale og omfatter ansatte med ulike lønnsnivå. Da er det naturlig å gi lavlønnstilleggene individuelt. Det kommer de som tjener minst til gode.
Ofte blir det avtalt at det sentrale tillegget fra frontfaget skal gis til medlemmene i LO Stat og YS.
I virksomhetene beregner man dermed hvor mye lavlønnstillegget til de som individuelt skal ha det, i tillegg til hvor mye det sentrale tillegget utgjør.
Det er det samlede tillegget sentralt og lokalt som blir tillegget arbeidstakerne får i lønnsoppgjøret.
Annerledes modell
Anita får et lavlønnstillegg på individnivå. Hun er medlem i et LO-forbund (NTL) som forhandler lønn med arbeidsgiverforeningen Spekter.
– Et slikt lavlønnstillegg er noe vi tenker på når det er lønnsoppgjør. Det betyr mye for oss. Vi har et yrke som ikke opererer med de høyeste lønningene, sier Asdahl.
Dette lavlønnstillegget går sømoperatør Trine-Lise glipp av. Det skyldes at modellen som LO og NHO bruker for å beregne lavlønn hos henne, er annerledes enn den Spekter har for vane å bruke i sine oppgjør.
Et vanlig krav fra LO har vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.
En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 604.600 kroner i året. 90 prosent tilsvarer 544.140 kroner.
Kritikken mot denne modellen har økt i styrke de siste årene, blant annet fordi mange lavtlønte, inkludert Trine-Lise, faller utenfor når det er grupper med høyere lønn som trekker opp snittet.
Trine-Lise Bjørge savner det lavlønnstillegget som mange andre nyter godt av i lønnsoppgjørene.
Privat
Vurderer å kopiere Spekter
LO og NHO prøver å gjøre noe med dette i forbindelse med årets lønnsoppgjør. Partene er nå i sluttspurten av arbeidet med å se på nye modeller for å gi lavlønnstillegg.
En kopi av Spekters lavlønnsmodell er et av alternativene for LO og NHO. Målet er å gi flere lavtlønte ekstra penger i årets mellomoppgjør.
Lavlønnstillegget til tross: Anita Asdahl sier det er umulig å leve av jobben sin som kokk og kjøkkensjef ved Henrikke studentkantine i Porsgrunn. Heldigvis har hun en mann som tjener vesentlig mer.
Hun har høye forventninger til årets oppgjør mellom LO Stat og YS og Spekter. Anita vil ha reallønnsvekst. Det vil si at lønningene må øke mer enn prisene.
Det er nemlig resultatet i mellomoppgjøret mellom LO og NHO, som har frist 1. april, som er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor.
Dette sier Spekter
Bjørn Skrattegård, som er forhandlingsdirektør i Spekter, bekrefter at arbeidsgiverforeningen har hatt tradisjon for å akseptere et lavlønnstillegg på individnivå i forhandlingene med LO og YS.
Lavlønnstillegget er lik det som er avtalt i oppgjøret mellom LO og NHO. I forrige oppgjør var tillegget på 3 kroner for Anita Asdal.
Det tilsvarer 5.850 kroner ekstra i året. Andre lavtlønte uten lokal forhandlingsrett fikk 4 kroner ekstra.
– Modellen på individnivå i lønnsoppgjøret treffer de arbeidstakerne som har lavest lønn. Denne ordningen har så langt fungert greit i forhandlinger med virksomhetenes overenskomster, skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.
PS! Lavlønnstillegg på individnivå gis i hele Spekter-området bortsett fra helse.
