Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Arbeidslivet er et prioritert område for regjeringa og LO. I løpet av det siste halvåret har det skjedd en del – fra nye regler for pensjon til endringer i sykelønna.

Her er de viktigste sakene.

Får mer igjen for pengene

For første gang på ti år kan lønningene øke betydelig mer enn prisene. Det kalles vekst i reallønna. Lønnsoppgjøret levde dermed opp til forventningene som mange hadde.

Da Norsk Industri og Fellesforbundet ble enige i frontfagsoppgjøret i april, tok de utgangspunkt i at prisene vil stige 4,1 prosent i år. Det ble avtalt en lønnsramme i frontfaget på 5,2 prosent.

I og med at prisene i Norge ikke stiger så mye som man har fryktet, betyr det at du får mer igjen for pengene du bruker. For et år siden, i mars 2023, var prisveksten på 6,5 prosent.

Nå venter Statistisk sentralbyrå (SSB) en prisvekst på 3,8 prosent i år. Samtidig tror SSB at gjennomsnittlig lønnsvekst vil ligge på 5,2 prosent. Prisveksten betyr mye for lønnsoppgjøret.

Det er naturlig nok for tidlig å si hva fasiten blir ved slutten av året, men hvis prisene i stedet øker med 3,8 prosent, øker reallønna med 1,4 prosent i stedet.

Det vil i så fall bety følgende:

• 7.000 kroner i økt reallønn hvis du har en årslønn på 500.000 kroner

• 8.400 kroner i økt reallønn hvis du har en årslønn på 600.000 kroner

Dette er ekstra penger arbeiderne vil sitte igjen med etter at inflasjonen har tatt sin del av lønnsveksten.

Pensjonsalderen økes

I februar ble et flertall av partiene på Stortinget, unntatt Frp og Rødt, enige om et pensjonsforlik. Pensjonsalderen i Norge skal nå gradvis økes.

Nedre aldersgrense skal heves fra dagens 62 år, og alderen for å få en «vanlig» pensjon økes fra dagens 67 år. I framtida må vi godta lavere pensjon eller jobbe lenger for å få like god pensjon som eldre før oss.

Forliket innebærer også at sliterne i arbeidslivet er sikret et tillegg på nesten 30.000 kroner i årlig pensjon. Sliterordningen er ment for dem som ikke klarer å stå i jobb til normal pensjonsalder, som nå er 67 år. De som går av før aldersgrensa, får et pensjonstillegg.

I den nåværende ordningen får de som går av fem år før vanlig pensjonsalder, utbetalt 0,25 G, eller rundt 30.000 kroner, hvert år. Dette er et såkalt slitertillegg i pensjonen.

Den nye ordningen skal lages etter modell fra dagens sliterordning i privat AFP og vil ha en årlig ytelse på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder.

I den nåværende ordningen har ytelsen en varighet for sliterne til de er 80 år.

Ap og Tuva Moflag, som har ledet arbeidet med pensjonsforliket i Stortinget, har tatt utgangspunkt i at det nye tillegget skal være en livsvarig ytelse.

LO har samme innstilling som Ap.

Endring i sykelønnsordninga

LO og NHO går nå sammen for å endre sykelønnsordninga for å stimulere til at det lange sykefraværet kan gå ned. Ordningen med full lønn under sykdom blir samtidig fredet.

Ap-nestleder Tonje Brenna sier hun setter pris på de nye signalene fra LO.

Den nye modellen til forbedring innebærer at staten tar litt større ansvar for kostnadene ved det korte sykefraværet. Motstykket er at arbeidsgiverne tar litt større ansvar for det lange sykefraværet.

I dag finansieres sykelønna ved at arbeidsgiverne betaler for de 16 første dagene. Deretter tar staten regningen i inntil ett år.

Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO antyder at den nye modellen kan innrettes slik at staten trer inn tidligere, for eksempel etter 12 dager.

På den annen side kan bedriftene bli pålagt å ta 10 prosent av regningen når den ansatte har vært syk i tre måneder. Den nye modellen vil gi bedriftene et økonomisk insitament til å få langtids sykemeldte tilbake i jobb.

Carlos Montes, Tobias Eng Strömberg og Christoffer Claesson har møtt hverandre hver uke under Tesla-streiken.

Aslak Bodahl

Streiker for tariffavtale

Tesla-ansatte organiserte i svenske IF Metall har streiket i over et halvt år. Kravet er at Tesla skal tegne en tariffavtale, men det ønsker ikke den amerikanske bilprodusenten å gå med på.

Tobias Eng Strömberg og rundt 50 mekanikere ved Tesla-verksteder i Sverige venter fortsatt på at bilgiganten skal gå med på det de kjemper for. Streiken har pågått siden 27. oktober i 2023.

IF Metall står ikke alene mot verdens største elbilprodusent og eier Elon Musk.

Det har vært både støtteaksjoner og fanemarkeringer, i tillegg til at arbeidere i svenske og norske havner nekter å laste av Tesla-biler.

Elektrikere utfører ikke lenger service eller vedlikehold hos Tesla eller på selskapets ladestolper. Postbud har også sluttet å levere brev og deler til Tesla i Sverige.

Fra det norske Fellesforbundet og andre LO-forbund kommer det et skred av støtteerklæringer.

Ingen havnearbeidere i Norge har tatt imot en Tesla for videre transport til Sverige siden desember i fjor. Det bekrefter Bjørn Steffensen, leder i Norsk Havnearbeiderforening i Fellesforbundet.

– Vi har kartlagt alle havner i Norge, og det har ikke blitt losset av noen svenske Teslaer siden Jørn Eggum varslet en Tesla-boikott i Norge. Trusselen har åpenbart virket, sier Steffensen.

Forbedring for fengselsansatte

Fengselsansatte som øver på fysisk maktanvendelse, er nå dekket av yrkesskadeforsikring mens de trener.

Det ble klart etter at Stortinget i juni enstemmig vedtok en lov om endringer i straffegjennomføringsloven (erstatning for skader under pålagt organisert trening mv.).

– Nå etableres en mer forutsigbar yrkesskadedekning for ansatte i kriminalomsorgen, som er bedre tilpasset kriminalomsorgens oppgaver, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Ordninga skal fange opp skader som ikke dekkes etter de generelle reglene i yrkesskadeforsikringsloven.

Erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade. Det omfatter alle ansatte i kriminalomsorgen, inkludert aspiranter og ansatte ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus).

Meklingen i staten endte med enighet den 24. mai, etter at forhandlingsutvalget sa ja til statens tilbud. 

Ole Palmstrøm

Tariff-uro i staten

Et flertall av medlemmene i LO Stat stemte nei i uravstemningen om resultatet av årets lønnsoppgjør, men det blir likevel ikke storstreik i staten.

I utgangspunktet skulle medlemmenes nei ført til en streik i staten, som startet 21. juni, men styret i LO Stat valgte bort streikevåpenet.

De ber Rikslønnsnemnda behandle lønnsoppgjøret i en frivillig lønnsnemnd. Det skapte sinne hos NTL, det største LO-forbundet i staten, som kalte avgjørelsen for udemokratisk og hårreisende.

– Når det ikke blir streik med et slikt flertall, mener vi at medlemsdemokratiet settes til side, sa forbundsleder Kjersti Barsok.

NTL har hele tiden vært imot resultatet mellom staten og LO Stat. Den største uenigheten har handlet om den lokale potten og omlegging av lønnssystemet etter mal fra Akademikerne og Unios avtaler.

NTL ønsker ikke at kun 25 prosent av årets tillegg skal gis sentralt, mens hele 75 prosent skal forhandles lokalt.

I mai valgte Akademikerne og Unio å avvise statens tilbud og gå ut i streik. Den streiken ble avsluttet 2. juni etter at arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) grep inn med tvungen lønnsnemnd.

Frykten for at det samme skulle skje, var en av årsakene til at styret i LO Stat ikke valgte å sende sine medlemmer ut i streik.

Streiket i nesten ett år – vant fram

Ni britiske oljearbeidere fikk tariffavtale etter å ha streiket i nær ett år. Oljearbeiderne blir nå ansatt i SLBs norske underselskap, SLB Norge.

Det skjedde etter at tidenes lengste streik på norsk sokkel ble avsluttet da Arbeidsretten konkluderte med at LO og IE & FLT har rett til å gå til sympatistreik for deres britiske medlemmer. De var i konflikt med arbeidsgiver, det britiske selskapet SLB UK.

– Deres tilbakekomst til jobb skal være så skånsom som mulig. Vi er opptatt av at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være bra, sier Ommund Stokka i ledelsen til IE & FLT.

Returdato er ikke satt, men oljearbeiderne er sikret denne arbeidsplassen så lenge SLB har kontrakten om brønnsimulering med ConocoPhillips, som er operatør og har overordnet ansvar på Ekofisk-feltet.

Mye lest: 1. juli er en dag for mange endringer