Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Statsbudsjettet for 2024 inneholder mange forbedringer som blant annet kommer mennesker med en vanskeligstilt økonomi til gode.

Det er et resultat av forhandlingene mellom Ap og Sp og budsjettpartner SV – både da statsbudsjettet ble vedtatt før jul og da det ble oppdatert nå.

Økte ytelser

Ikke minst er mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygdede prioritert. Det blir synlig når satsene øker fra 1. juli.

Følgende endringer gjelder fra og med denne datoen:

• Minsteytelser for AAP: Øker med 5.000 kroner i året

• Minstesatser for uføretrygdede: Øker med 6.000 kroner i året

• Minstesats for mottakere av Kvalifiseringsprogrammet (KVP): 5000 kroner mer i året

Alle i yrkesaktiv alder som har nedsatt arbeids- og inntektsgrense og ingen eller begrensede ytelser i livsopphold, kan ha rett til å være KVP-deltakere.

Budsjettenigheten innebærer også at veilederen for økonomisk sosialhjelp blir oppdatert. Det skjer fra 1. juli.

Det betyr at utgifter til internett, telefon og moderate utgifter til transport skal inngå i beregningen av stønadsnivået.

Oppdateringen skal ses i lys av rapporten fra forskningsinstituttet SIFO om grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. 

Billigere hos tannlegen

SV har gjennom tidligere forhandlinger med regjeringa om statsbudsjettet fått gjennomslag for å gjøre tannhelse billigere for unge. Det skjer med en historisk tannhelsereform som bakteppe.

I det oppdaterte statsbudsjettet for 2024 fikk SV med seg Ap og Sp på å kutte 75 prosent av tannlegeregningen for 25- og 26-åringer. Disse endringene trer altså i kraft fra 1. juli.

Tidligere er partiene blitt enige om å kutte tannhelseregninger også for folk i alderen 21 til 24 år. De slipper også unna med en egenandel på 25 prosent for tannlegebesøk, så lenge det er hos den offentlige tannhelsetjenesten, ifølge Helse Norge.

Til orientering er all behandling for barn opp til 18 år, utenom regulering, gratis. Unge som fyller 19 eller 20 i behandlingsåret, må også betale en egenandel på 25 prosent.

Flere partier mener at tannhelse må være en del av de offentlige helsetjenestene for alle.

Bedringer i bostøtte

Styrkingen av bostøtten var en viktig endring på Husbankens område etter budsjettforliket. Husbankens samfunnsoppdrag er å gjøre det enklere for folk å få seg en bolig.

I den forbedrede bostøtten følger det med et høyere tak for boutgifter. Utgiftstaket skal for eksempel økes med 4.000 kroner per år for alle mottakere fra og med 1. juli.

Beregningen av egenandelen for bostøtte skal også forenkles fra samme dato.

Dette forliket kan være gode nyheter for alle som strever med å komme seg inn på boligmarkedet. Hovedårsaken er at Husbanken får mer penger. Økningen i lånerammen er på tre milliarder kroner.

Aktuelt: Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

Nye regler i arbeidsmiljøloven

Midtveis i året skjer det også endringer i arbeidsmiljøloven. De ble vedtatt i Stortinget før jul fjor, men har virkning fra 1. juli.

Én viktig endring å få med seg er de nye reglene for hva arbeidsavtalen skal inneholde.

Regjeringen har dessuten strammet inn reglene for når arbeidskontrakten skal være på plass. Tidligere var kravet innen én måned. Nå har arbeidstaker krav på kontrakt senest sju dager etter at arbeidsforholdet begynte.

Nye regler for prøvetid gjelder også fra 1. juli. Loven gir flere verktøy til arbeidstakere som jobber deltid eller i midlertidige stillinger, men som ønsker seg tryggere rammer.

Før 1. juli var regelen å avtale prøvetid på inntil seks måneder, enten stillingen er fast eller midlertidig.

Den nye bestemmelsen sier at dersom du er ansatt i midlertidig stilling, kan prøvetiden ikke overstige halvparten av varigheten på ansettelsesforholdet. 

Hever taket for gebyrer

Et samlet flertall på Stortinget er enige om å heve taket for gebyrer når useriøse arbeidsgivere bryter arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet kan i dag ilegge overtredelsesgebyr på inntil 1,8 millioner kroner (15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

Fra 1. juli øker den øvre grensen til 50 G, altså til i overkant av 6,2 millioner kroner. Alternativt skal Arbeidstilsynet kunne gi gebyr på inntil fire prosent av virksomhetens omsetning.

Stortinget vedtok i november 2022 å be regjeringa heve den øvre grensa for hvor mye Arbeidstilsynet kan ilegge bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven.

Stortingspolitikerne mener det er viktig at man må unngå at overtredelsene ender med å bli lønnsomme for de useriøse virksomhetene.

Bedrer sikkerheten

Fra 1. juli bedres sikkerheten for alle som driver med innaskjærs yrkesdykking. Da skal denne yrkesgruppen bli omfattet av arbeidsmiljøloven. Det har vært en lang kamp.

Forskriften sikrer at yrkesdykkere som overføres fra skipsarbeidsloven til arbeidsmiljøloven, får videreført rettigheter, og klargjør forholdet mellom arbeidsmiljøloven og skipssikkerhetsloven ved dykkeoperasjoner fra skip.

De fleste innaskjærs yrkesdykkere i Norge driver med redningsdykk, anleggsdykk, akvakultur og kamskjellsanking. Det er også dykkere tilknyttet forskning, instruktører innen fritidsdykking, guider og undervannsfotografer.

Yrkesdykking innaskjærs ble i 2019 kalt «et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge» av en seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, i forbindelse med tilsyn mot dykkerbedrifter.

Mye lest: Uføre bør ikke tjene mer ved siden av trygda, ifølge SSB