Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Lønnsøkningen jeg har fått er ikke i nærheten av å rette opp lønnsforskjellene, og det ikke er ikke lik lønn for likt arbeid her, sier Elise Hauvik på telefon til Fontene.

Fikk ekstra lønnsøkning

Hun har akkurat fått en epost med resultatet av årets lokale lønnsforhandlinger i kommunen. Det var skuffende lesning for barnevernspedagogen.

Før sommeren skrev Fontene om Hauvik som tjener langt mindre enn kolleger som har like lang ansiennitet som henne. Til og med ansatte med kortere ansiennitet tjener bedre. Hun krevde i høstens lokale lønnsoppgjør at Sandnes kommunen rettet opp i skjevhetene.

Men resultatet ble ikke som hun hadde håpet.

Mye delt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Før sommeren fortalte kollegene Lise Rusdal (f.v.), Elise Hauvik og Eilen Lura Sjursen at lønnsforskjellene går utover arbeidsmiljøet i barnevernstjenesten.

Marie von Krogh

Ansatte med tre- eller fireårig høyere utdanning og 16 års ansiennitet, fikk 5.000 kroner i lønnstillegg. Elise Hauvik fikk et ekstra løft og endte med en lønnsøkning på 11.900 kroner. Likevel er hun fortsatt blant lønnstaperne i barnevernstjenesten i Sandnes.

Etter høstens fordeling av den lokale lønnspotten, tjener hun fortsatt 25.000 kroner mindre enn kollega Eilen Lura Sjursen, som har samme utdanning og like lang ansiennitet (16 år) som henne. Kollega Lise Rusdal tjener nå rundt 12.000 mer enn Hauvik, selv om hun kun har 10 års ansiennitet.

Mye lest: Anders jublet over kraftig lønnshopp, men da han sjekket lønnsslippen, oppdaget han noe rart

Skuffet

– Jeg tenker at de har forsøkt å få til en endring, men det er ikke godt nok. Jeg unner de andre å få lønna de har, men forskjellene er altfor store. Kommunen har ikke klart å rette opp i forskjellene, og det er veldig skuffende og provoserende, sier Hauvik.

Da Fontene snakket med barnevernspedagogen før årets lokale lønnsforhandlinger, sa hun at hun ikke lenger tok på seg ekstra oppgaver på jobben fordi hun tjener mindre enn kollegene.

Kollegene beskrev Hauvik som et ja-menneske, en som alle spør hvis de lurer på noe på jobben. Men det synes ikke på lønnsslippen.

Denne skaper debatt: Inger-Lill jobbet til hun stupte. Så gjorde legene en tabbe

Sier nei til ekstra oppgaver

– Hva gjør det med motivasjonen din at du fortsatt tjener mindre enn de andre?

– Det er ikke like kjekt å si ja til ting du blir spurt om. Jeg kommer fortsatt til å hjelpe kolleger hvis de lurer på noe, det er ikke kollegialt å si nei til det. Men forespørsler om ekstra oppgaver, kommer jeg dessverre å si nei til, sier Hauvik, og fortsetter:

– Det skal være lik lønn for likt arbeid, og sånn er det ikke i dag. Det er vanskelig å akseptere at to som har samme utdanning og har jobbet der like lenge, tjener så ulikt, sier hun.

Hauvik har likevel ikke tenkt på å slutte i jobben på nåværende tidspunkt. Hun trives godt med kollegene og arbeidsoppgavene.

– Tilbakemeldingene fra familier, barn og ungdom om at jeg gjør en god jobb, gjør at jeg blir værende. Jeg klarer å skille det og lønn.

Avsløring: Slik dumper selskapene sjåførlønna. Her bytter falske dokumenter eier

Lønnsoppgjøret i 2019 skapte forskjeller

Det er flere grunner til at det har oppstått skjevheter i lønnssystemet i Sandnes kommune. Tidligere hadde kommunen en egen lønnsstige som sikret de ansatte høyere lønn enn tariffavtalen i KS-området (kommunesektoren), men da garantilønna for høyskoleutdannede ble hevet kraftig i 2019, ble de lokale tilleggene til enkelte «bakt inn» i den nye lønna.

Grunnen til at Lise Rusdal fikk beholde sitt tillegg, var at hun fikk opprykk til 10 års ansiennitet noen måneder etter at garantilønnsøkningen trådte i kraft.

– Hvem som kom godt og dårlig ut av dette, handler om tilfeldigheter. I kommunen er de interne lønnsforskjellene størst blant de med 16 års ansiennitet, og det skaper misnøye. Og når de med 16 års ansiennitet ser at folk med 10 års ansiennitet tjener mer enn dem, blir misnøyen enda større, sa hovedtillitsvalgt for FO, Eilen Lura Sjursen, før de lokale forhandlingene.

Hovedtillitsvalgt i FO, Eilen Lura Sjursen, mener politikerne må komme på banen og rette opp i lønnsforskjellene i kommunen.

Marie von Krogh

Tillitsvalgt: – Uheldig

Nå erkjenner hun at de ikke kom i mål med å rette opp skjevhetene. FOs krav før forhandlingene var å løfte Elise Hauvik og andre som har kommet dårlig ut de siste årene.

Sjursen sier hun har kjempet for å tette gapet, men at det i en lokal forhandling er mange ulike fagforeninger, med ulike prioriteringer, som forhandler sammen.

– Noen tenker kanskje at forskjeller er greit, sier Sjursen.

– Hva tenker du om at dere ikke fikk rettet opp lønnsforskjellene?

– Jeg syns det er veldig uheldig at det har blitt sånn. Det gjør noe med motivasjonen til folk. Men når du ser på ramma som var på én prosent, og hvordan kommunen la profilen, kan jeg ikke si at jeg er hundre prosent misfornøyd. Jeg ser at kommunen prøver å gjøre noe, sier Sjursen.

– Dere løftet de med 16 års ansiennitet, mens ansatte med kortere ansiennitet ikke fikk noen ting. Hvilke tilbakemeldinger får du fra andre medlemmer?

– Den lokale potten var bare på én prosent, og da må man prioritere. Vi har sett at de største forskjellene i lønn er mellom dem med 16 års ansiennitet. Hadde vi hatt mer penger, ville vi prioritert andre også.

Podkast: Tord (22) er på vei inn i bransjen som «alle» vil bli kvitt

Vil ha politikerne på banen

Tidligere hadde Sandnes en egen lønnsstige som lå høyere enn tarifflønna. Sjursen mener kommunen må tilbake dit. Hun tror ikke det er nok å bruke de lokale lønnsforhandlingene til å rette opp i lønnsskjevhetene som har oppstått.

– Politikerne må på banen og legge penger på bordet. Tenk hvis vi hadde fått løfta lønna til alle som jobber i Sandnes, og hva det hadde gjort med rekrutteringen, sier Sjursen.

Sigrun Homleid, forhandlingssjef i Sandnes kommune, sier at de tre ansatte i barnevernstjenesten ikke har samme utgangspunkt når man sammenligner lønn. Den ene er ansatt i 2009, en i 2013 og Elise Hauvik er ansatt i 2014.

Men både Sjursen og Hauvik har 16 års ansiennitet selv om de ble ansatt i Sandnes kommune på ulikt tidspunkt.

– Når de har samme ansiennitet og utdanning, skal de ikke tjene det samme?

– Grunnlønna er lik, men så varierer ulike tillegg ut fra når du kom inn i virksomheten. Sjursen fikk uttelling for en minstelønnsstige vi hadde i Sandnes fram til 2009, sier Homleid.

Tall: Nesten 70.000 har vært ledige i mer enn ett år. Det er dobbelt så mange som under finanskrisen

Vil bruke lokale potter til å rette opp

– Forstår du at det oppleves urettferdig?

– Selvfølgelig, men sånn er det i de fleste virksomheter. Med en større lokal pott kunne nok enda mer vært rettet opp. Men sammen med fagforeningene ble de tiltakene vi har gjort i dette oppgjøret, det som ble forhandlingsresultatet, sier Homleid.

– Er det ønskelig med slike forskjeller?

– Det er ikke noe vi ønsker, men det er et resultat av sentrale og lokale lønnsforhandlinger de siste årene.

Homleid sier det ikke er politikernes jobb å gjøre noe med lønnsforskjellene som har oppstått.

– Kommunen vil i de kommende oppgjørene bli enige med fagforeningene om hvordan vi skal bruke den lokale potten. Det er den vi må bruke til å rette opp i skjevheter, sier hun.