Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– I kroner og øre er det ikke slik at ting går under, men for meg er det en prinsippsak. Det oppleves urettferdig, sier Anders Eriksen.

Vernepleieren jobber i virksomhet psykisk helse og rustiltak. Da han tok videreutdanning i rusarbeid for noen år siden, forhandlet han seg fram til et lønnstillegg på 10.000 kroner i året.

I hovedoppgjøret i 2019 kunne Eriksen og andre ansatte med høyere utdanning og 10 års ansiennitet juble over et kraftig lønnshopp. Garantilønna ble økt, og for en vernepleier eller barnevernspedagog med 10 års ansiennitet kunne det bety at de plutselig føk opp 50.000 kroner i lønn.

– Da var det kjempegod stemning på jobb, sier Eriksen og smiler.

Aktuelt: Barnevernspedagog Elise tjener 32.000 mindre enn kollegaen

Fikk seg en overraskelse

Men da han senere sjekket lønnsslippen, oppdaget han noe rart. Totalt sett hadde han gått kraftig opp i lønn, men vernepleieren reagerte på at tillegget på 10.000 kroner var borte.

– Nå tjente jeg det samme som kolleger uten videreutdanning. Tillegget var bakt inn i lønna uten at jeg hadde fått beskjed om det.

En ny overraskelse fikk han en stund etter at gamle Ålesund kommune slo seg sammen med de fire nabokommunene Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy 1. januar 2020. Det ble en snakkis mellom kollegaer da de oppdaget at ansatte med videreutdanning fra de fire nabokommune hadde fått beholde sine lønnstillegg. Det var bare ansatte i gamle Ålesund som hadde fått tilleggene bakt inn i den nye lønna si.

Dermed tjente kolleger med samme utdanning og samme jobb i den nye kommunen, ulikt.

– Det er urettferdig og er med på å skape mye frustrasjon. Det gjør noe med et arbeidsmiljø. Vi er der for å gjøre en god jobb, men du vil ha den lønna du opplever å ha rett på, sier Eriksen.

Han understreker at han unner sine kolleger å beholde tilleggene sine.

– Men det er sjelden jeg hører om at tillegg du har fått forhandlet fram fordi du har tilleggsutdanning, plutselig forsvinner med et pennestrøk.

Mye lest: Elise Sofie (25) slutter: – Ingen fremtid i å jobbe som resepsjonist

– Vi tjener ikke så godt

I høstens lokale lønnsforhandlinger har han sendt inn krav til Ålesund kommune om å få tilbake tillegget han mistet. Tillegget har siden han mistet det, økt til 12.000 kroner. Dessuten krever Eriksen å få etterbetalt penger for månedene han ikke har fått tillegget.

– Jeg tok med det siste for å vise at jeg ikke syns dette er greit, sier vernepleieren.

– Forventer du at kommunen retter opp i lønnsskjevhetene?

– Ja, jeg håper de ser at sånne skjevheter ikke oppleves bra for oss det rammer.

Han vet ikke om noen av kollegaene sine i rus- og psykisk helsetjenester har beholdt sine tillegg. Kollegaene snakker lite om lønn.

– De som er bedre betalt vil kanskje ikke snakke om det. Men vi burde nok bli flinkere til å snakke sammen om lønn. Vi må prate hverandre opp og hjelpe hverandre, mener han.

– Hvor mye betyr 12.000 kroner ekstra i året?

– Vi tjener ikke så godt i denne bransjen, så vi vil gjerne holde på tilleggene vi har.

50 medlemmer har sendt inn krav

Ifølge Karl-Terje Ulvestad, forhandlingsleder i de lokale lønnsforhandlingene for FO-medlemmene i Ålesund kommune, har skjevhetene rammet mange.

– Det gjelder de som jobbet i gamle Ålesund kommune før sammenslåingen. De fikk bakt kompetanse- og funksjonstilleggene sine inn i lønna si i 2019. Det er fryktelig kjedelig at vi fikk de forskjellene da vi ble en storkommune, sier Ulvestad.

Karl-Terje Ulvestad, forhandlingsleder for FO i Ålesund, forventer at kommunen rydder opp.

Simen Aker Grimsrud

FO har 135 medlemmer i Ålesund. 95 av dem jobbet i gamle Ålesund kommune.

– Vi har fått inn rundt 50 lønnskrav i høst, og mange av dem gjelder folk som har mistet tillegget sitt, sier Ulvestad.

Han forteller at det ikke var mulig å gjøre noe med skjevhetene i fjor. Da endte lønnsoppgjøret kun med et sentralt tillegg på 1.400 kroner til hver.

Ulvestad sier at FO hadde håpet at kommunen rettet opp i skjevhetene uten at det skulle gå utover den lokale potten.

– Men slik det ser ut nå, blir det tatt av den lokale lønnspotten.

Han mener kommunen må rydde opp.

– Det har skapt mye frustrasjon. Det er ingen som har sluttet på grunn av dette, men folk syns det er urettferdig, sier han.

Mye delt: Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt

Kommunen vil prioritere lønnsharmonisering

Personalsjef i Ålesund kommune, Roar Reiten, skriver i en epost at dette er en «harmoniseringsutfordring» som arbeidsgiver ønsker å få gjort noe med i årets lokale forhandlinger.

Kravene fra arbeidstakerne ble levert inn før helgen.

Reiten skriver at gamle Ålesund kommunen fulgte føringene fra de sentrale partene i lønnsoppgjøret i 2019 – da de bakte tilleggene inn i den nye lønna. Det ble ifølge personalsjefen opplyst om på intranettet og gjennom dialog med arbeidstakerorganisasjonene.

«De andre kommunene gjorde av ulike grunner andre vurderinger, med det resultat at det ble skjevheter etter 1.1.2020. Og dessverre ble det, som følge av lav lønnsutvikling i samfunnet i 2020, ingen pott avsatt til å kunne gjøre noe med det i 2020.»

I årets lokale forhandlinger er det satt av en pott med penger som gjør det mulig å prioritere lønnsharmonisering.

«Forhandlingene er nå i gang, og det blir da de lokale partene som må prioritere til slutt», skriver han i sitt svar.