Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Mye tyder på at du vil sitte igjen med mer penger i pungen etter lønnsoppgjøret i 2026.

I hvert fall hvis arbeidstakerne får gjennomslag for sine krav i lønnsoppgjøret.

Og etter flere år med svak lønnsutvikling, er det større sjanser enn på lenge for at de økonomiske kravene langt på vei blir innfridd.

– Det er for tidlig å gå ut med noen krav til oppgjøret nå. Men det som er veldig tydelig i forslagene fra grunnplanet vårt, er at reallønnsvekst er topprioritert, sier leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, til FriFagbevegelse.

Fellesforbundet setter seg ned med motparten i Norsk Industri i mars.

Det såkalte frontfaget, hvor partene skal bli enige om lønnsveksten i eksportindustrien, får forhandle først og sette en uformell ramme for oppgjørene i resten av det organiserte arbeidslivet. 

Resultatet av frontfagets forhandlinger legger en slags mal for hva andre forbund, både innenfor og utenfor LO, får til.

– Vi er klare til å gå i front, fastslår Justnes.

Økt kjøpekraft

Det er få eller ingen som vet hvor stort lønnskravet blir per nå.

Forbundene er langt fra ferdige med å konkretisere sine krav. Og LOs representantskap vedtar den tariffpolitiske uttalelsen – som peker ut en klar retning for hvor LO-familien mener tariffutviklingen skal gå – først langt utpå vinteren.

Men dette kan vi med ganske stor grad av sikkerhet slå fast allerede nå: Hovedkravet i frontfagsforhandlingene vil være økt kjøpekraft.

Justnes poengterer at selv om prisveksten har dempet seg betraktelig, merker folk fortsatt dyrtida på lommeboka. Prisene på mat og drivstoff er fortsatt svært høye, og mange sliter med renta.

– Medlemmene våre har en klar forventning om at de skal få bedre råd i 2026 enn de hadde i 2025, sier Fellesforbundet-lederen.

Oppgjørsformen skal først vedtas av LOs representantskap i februar. Men i Fellesforbundet forbereder de seg som alltid på forbundsvist oppgjør.

Krever over 4 prosent

– Hovedoppgjøret vil handle mye om penger og krav om en god andel av verdiskapningen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til FriFagbevegelse.

Erfaringen tilsier at det som blir ramma i frontfaget – den lønnsveksten partene mener vår industri kan tåle uten å tape terreng i konkurranse med bedrifter i andre land – blir fulgt når oppgjørene gjennomføres i andre tariffområder.

Skjæggerud forventer en lønnsvekst på godt over 4 prosent, ifølge E24.

Det er god lønnsevne i industrien, og det har vært dårlig vekst reallønna de siste årene, med unntak av 2024 og 2025, ifølge YS-lederen.

– Dessuten er ulikhetene i Norge økende. Vanlige lønnsmottakere blir sittende igjen med lite av verdiskapingen, og veldig mye havner i lommene til eiere og de med de store formuene. Da må vi ta i bruk det verktøyet vi har for å bidra til bedre fordeling, og det er jo lønnsoppgjørene, sier han.

FriFagbevegelse har bedt om administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solbergs, synspunkter på det kommende oppgjøret, men han vil vente med å kommentere til over nyttår.

8000 kroner ekstra

Du kommer altså til få bedre råd, også når prisveksten og renteutgiftene har tatt sitt, også neste år.

Det er den praktisk talt unisone prognosen til alle som har greie på sånt – fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå (SSB).

De fleste peker på at reallønnsveksten trolig ender på godt over 1 prosent neste år. Sist ut var Norges Bank med et anslag på lønnsveksten neste år på 4,2 prosent og en samlet prisvekst på 2,4 prosent.

Det tilsier en reallønnsvekst på 1,8 prosent. SSB venter 1,3 prosent.

Det betyr at du sitter igjen med mellom 11.000 (Norges Bank) og 8000 kroner (SSB) i økt kjøpekraft – hvor mye mer du har å bruke på forbruk – når prisveksten er trukket fra.

Hvis du tjener 600.000 kroner i året, mener SSB at du skal ha 3,8 prosent i lønnsvekst neste år. Det er nesten 23.000 kroner i lønnsøkning.

Men prisveksten – som er hvor mer du må betale for de samme varene og tjenestene som i dag – er ventet å ende på 2,5 prosent. Det betyr at prisveksten «spiser opp» 15.000 kroner.

Til sammenligning fikk de fleste av oss en reallønnsvekst på rundt 2,5 prosent i 2024 og på anslagsvis 1,5 prosent i 2025.

Kjemper for «hele laget»

Det vanligste er at forbundene forhandler hver for seg, såkalt forbundsvise oppgjør.

Noen ganger bestemmer forbundene seg for å forhandle sammen. Det kalles samordnede oppgjør og brukes når det er felles saker som prioriteres.

Fellesforbundet forbereder seg på forbundsvist oppgjør.

Det største forbundet i offentlig sektor støtter hovedlinjen til Fellesforbundet, som er størst i privat sektor, selv om det også der er for tidlig å begynne å snakke offentlig om konkrete krav.

– Vi har en grundig prosess på hva som skal være våre krav i lønnsforhandlingene, så det vil vi jo komme tilbake til, sier Fagforbundet-leder Helene Harsvik Skeibrok.

– Men vi skal jo fortsatt som alltid kjempe for at hele laget skal få økt lønn. Og det handler om økt kjøpekraft for våre medlemmer også, slik som også Fellesforbundet har signalisert for sine, sier hun.

Mer til lavtlønte

Vanligvis har oppgjørene i LO-familien en lavlønnsprofil, hvilket innebærer at dem som defineres som lavtlønte får litt ekstra i lønnsøkning.

Men måten man i dag finner de som regnes som «lavtlønte» kan være på vei ut, til fordel for det som skal være en mer treffsikker og individrettet metode.

Det som også framstår som nokså avklart, er at det svært vanskelige spørsmålet om ny avtalefestet pensjon (AFP) ikke kommer opp denne våren. Det blir dermed skjøvet på til hovedoppgjøret i 2028.

Når det kommer til spørsmålet om nivået på obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er det et utbredt krav om at minstesatsen må opp fra 2 til 4 prosent.

Men i LO har flere forbundsledere tydelig avvist utspill fra Ap- og regjeringshold om å ta et slikt krav inn i hovedoppgjøret.

I lønnsoppgjøret i 2024 ble Fellesforbundet og NHO enige om en kompetansereform som gir medlemmene i industrien mulighet til å søke penger om fri med lønn for å ta etter- og videreutdanning. Nå har Justnes ambisjoner om at det også skal bli en realitet også i andre bransjer.

Leder Christopher Beckham i Handel og Kontor vil ha det samme:

– Vi ser for oss at dette skal inn i våre tariffavtaler også over tid, sier han.