Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Nå har YS vedtatt sine krav til årets lønnsoppgjør.

De krever både reallønnsvekst i år, og er tydelige på at de som har vært lønnstapere de siste tre åra må hentes inn igjen.

Det kan bety lønnskrav på godt over 5 prosent for flere grupper – kanskje opp mot 7 prosent om alt skal hentes inn i årets oppgjør.

På den andre sia har ikke LO kommet med et krav om at etterslepet må hentes inn, kun at lønna generelt må øke mer enn prisene.

– Det er rom for det. Verdiskapinga i næringslivet har vært høy, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til FriFagbevegelse.

Men han spår også et svært vanskelig lønnsoppgjør.

På grunn av den kraftige prisveksten, økte lønna mindre enn prisene for de aller fleste i fjor. Det blei altså reallønnsnedgang.

Bakgrunn: Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022

YS' krav

Dette krever YS i korte trekk:

• Økt kjøpekraft for lønnstakerne. Det betyr at YS vil kreve at lønna øker mer enn prisene. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har anslått prisveksten i 2023 til 4,8 prosent, men dette er et usikkert tall.

• Må hente inn lønnsetterslepet for medlemsgruppene som har hatt mindre lønnsutvikling de siste tre åra. Det er spesielt i offentlig sektor flere grupper har blitt hengende etter.

• Lønnstakerne må få en større del av kaka. Altså at lønnsandelen av verdiskapinga må øke. Eierne fikk en større andel enn tidligere i 2022, ifølge TBU.

• Tilbakegangen i hvor mye kvinner tjener i forhold til menn må snus. I 2022 tjente kvinner kun 87,6 prosent av det menn tjente, ned 0,3 prosentpoeng fra 2021.

• I motsetning til LO har ikke YS en konkret formulering om lavlønnsgruppene.

Lønnsoppgjøret: Her er LOs krav

– Helt hinsides

I 2022 så lederne i privat sektor en kraftig lønnsøkning, over 21 prosent for direktører i oljebransjen, ifølge TBU.

Samtidig fikk lønnstakerne en lønnsøkning på 4,4 prosent. Ramma på frontfaget i 2022 var anslått til 3,7 prosent.

– Lederlønningene er helt hinsides, sukker YS-leder Skjæggerud.

Han sier at det ligger et stort ansvar på arbeidsgiverne om å rette opp i dette, noe han også mener arbeidsgiverne vil være tjent med.

– Dette er en trussel mot legitimiteten til hele frontfaget.

Lederlønn: Oljesjefene fikk millionbonuser. Se hva direktørene tjente i 2022

Frontfagsmodellen

YS mener man må vurdere praktiseringa av frontfagsmodellen. Man ikke er tjent med dagens variant, mener de.

Frontfaget går ut på at man forhandler om den internasjonalt konkurranseutsatte industrien først, deretter følger andre sektorer.

Nå binder for eksempel kommunene seg til ramma som blir forhandla fram i frontfaget, og går sjeldent over den. Samtidig havner oppgjørene ofte over ramma i andre sektorer – da kan noen grupper bli hengende etter.

Det nylig nedsatte Holden 4-utvalget skal se på nettopp dette. Til dette spilte YS, sammen med Akademikerne og Unio, inn at man må vurdere bruken av modellen.

– Vi må tilbake til den mer fleksible praktiseringa av modellen, sier Skjæggerud.

Mye lest: De lavest lønte får alltid ekstra penger i oppgjørene. Se hvem det gjelder

Vil unngå konflikt med LO

Men han sier også at arbeidstakerne er tjent på at organisasjonene på arbeidstakersida samarbeider og prater sammen.

YS ønsker altså ikke konflikt med LO på grunn av frontfagsmodellen. LO og NHO ønska ikke å vurdere frontfagsmodellen i utvalget.

– Det er også viktig for oss at vi beholder frontfagsmodellen, men vi ser at det er behov for å gjøre noe med praktiseringa allerede i dette utvalget, sier Skjæggerud.