FRIDE GJEDEBO GJERTSEN

fride.gjedebo.gjertsen@lomedia.no

Det har vært mye fokus på de utenlandske sjåførene og deres dårlige utrustete kjøretøy. Morten Hagen, forbundssekretær i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), sier at det ser ut til at mange av de utenlandske lastebilene er omtrent like flinke som de norske til å tilpasse seg etter forholdene. Grunnen til dette ligger i at det for mange er lukrativt å kjøre i Norge, forklarer Hagen, som er mer bekymret for de norske bedriftene.

– Det er skremmende at flere av de norske bedriftene har blitt sløve på å sikre at kjøretøy er i god teknisk stand. Dette skyldes de små marginer i denne bransjen og konkurransen fra utlandet gjør at det spares der de kan. Der med går det utover dekk og vedlikehold, forteller Hagen.

• Lastebileierne vil la sjåførene kjøre mer og ha mindre fri under togstreiken

Luselønn utkonkurrerer de norske

Chris Rudi Lind, bransjerådsleder for gods i NTF, mener det er en lang vei å gå når det gjelder å sko seg ordentlig på norsk vinterføre, både for norske og utenlandske selskaper. Men han legger til at de utenlandske sjåførene trenger å lære mer om håndteringen av de norske vinterveiene, som å legge kjetting på dekkene.

– Som bransjerådsleder ønsker jeg dem overhode ikke velkommen til Norge før slike ting er i orden. Skal de kjøre her så får de også følge norsk tariff. Norske selskap blir dødsdømte hvis det ikke skal konkurreres på like vilkår, sier Lind.

Grunnen til at de utenlandske bedriften er blitt flinkere til å ruste seg tror han skyldes at mange har rettet øynene i deres retning.

SMÅ BEDRIFTER: Chris Rudi Lind sier det blir vanskelig for de små bedriftene økonomisk i konkurrasnen mot de store utenlandske.

Roy Ervind Solstad

• Krever minstelønn på lastebil i Norge

Konkurere med kvalitet

Administrerende direktør i Norsk Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo, håper ikke konkurransen fra utenlandske aktører påvirker kvaliteten på den norske transportnæringen.

– Norske transportørers styrke er jo nettopp kvalitet, bærekraft, markedskunnskap og leveringsdyktighet. Sterkere konkurranse må ikke ødelegge disse kvalitetene. Det ville i så fall bety at vi sager av den greina vi selv sitter på, sier han.

Men han forteller at de utenlandske transportørene påvirker norske transportørers konkurranseevne og lønnsomhet. Dette kan også gå utover norske arbeidsplasser, når transportkjøpere velger lavpristransport fra øst i stedet for norsk kvalitetstransport. Mo mener konkurransen vil bli tøffere fremover og ser ikke at de utenlandske sjåførene forsvinner. For å stå opp mot konkurransen sier han at de norske transportørene og de ansatte i norske bedrifter må vise at de er bedre enn konkurrentene på å levere i form av blant annet trafikksikkerhet og markedskunnskap.

– I tillegg må transportører og sjåfører i fellesskap bidra til at transportkjøpere blir ansvarliggjort, slik at de foretar bevisste valg når de velger leverandører og ikke ensidig går etter lavest mulig pris, sier Mo.

Han legger til at om det blir forbedringer for lastebiler på vinterføret dette året er rene spekulasjoner og at det er helt avhengig av hvordan vinteren faktisk blir.

• Regjeringa kuttar. 190 stillinger må vekk i Statens Vegvesen

Underbedriftene må bort

Selv om de store utenlandske bedriftene er godt utrustet, så sier Hagen man her kan finne mange tvilsomme underleverandører. Han mener det noe av det mest forebyggende hadde vært å begrense muligheten for slike underbedrifter.

– Disse strekker seg til små bileiere langt ned i Europa som kanskje har en annen kultur for hva som er i orden å kjøre med. Det er her det blir plukket opp mange lugubre lastebiler, sier Hagen.

HARD VINTER: Morten Hagen tror lastebilene vil la seg stoppe av vinteren også i år.

Fride Gjedebo Gjertsen

• Nytt ungdomsutvalg i NTF

Dårlig dekkmerking

Dekkforskriftendringen blir dessverre ikke håndhevet i like stor grad som NLF ønsker. Reglene sier at dekkene skal være særskilt fremstilt for vinterkjøring og være merket M+S «mud and snow» eller 3PMSF «3 peak mountain snowflake». Dekk merket M+S trenger ikke nødvendigvis være egnet for vinterføre og Statens vegvesens kontrollører mangler oversikten på hvilke som er det og ikke.

Dekkforskriftendringen som kom i fjor er ikke helt slik NLF kunne ønske. Reglene sier at dekkene skal være særskilt fremstilt for vinterkjøring og være merket M+S «mud and snow» eller 3PMSF «3 peak mountain snowflake». Dekk merket M+S trenger ikke nødvendigvis være egnet for vinterføre og lastebilsjåførene mangler oversikten på hvilke som er det og ikke.

– Vi har sett at noen dekkleverandører velger å merke om sommerdekk til M+S. Det er teknisk sett ikke ulovlig, men de oppfyller heller ikke krav til vinterdekk stilt av norske myndigheter. Vi har vært tydelig på at forskriften bør endres og at kravet for godkjent vinterdekk skal være 3PMS-merking. Dette er en merking som garanterer at dekket er særskilt fremstilt for vinterbruk, sier Mo.

• Oslo mangler 20 søppelbiler. Søpla flyter i hovedstaden

Billige dekk = høye kostnader

Geir A. Mo forteller at NLF er opptatt av å opplyse om hvordan kostnadene ved innkjøp av gode vinterdekk kan hentes inn igjen andre steder. For eksempel ved at mindre ulykker vil føre til lavere utgifter.

– Ved høyere sikkerhet vil man kunne tjene inn på mindre forsikringskostnader, og hvis man har dekk med lav rullemotstand så kan man tjene penger på å bruke mindre drivstoff, sier Mo.

Ved hjelp av NLF og Statens vegvesens opplysningsarbeid håper og tror Mo på en forbedring til vinteren. Men han påpeker at bedringen hadde vært større om dekkforskriftene var mer tydelige.

OPPLYSNIG OM DEKK: Geir A. Mo opplyser at NLF er opptatt av å opplyse lastebilsjåfører om hva som er riktig bruk av dekk.

Jon Terje Hellgren Hansen - NLF

Håper på flere kontroller

NRK skrev i fjor at E6 var blitt helt eller delvis stengt av lastebiler 404 ganger i løpet av vinteren, kan det forventes noen forbedring i år?

Hagen tror det vil bli en forbedring i dekkbruken under vinteren som er på vei. Derimot forventer han ikke noen særlig større forbedring i år enn fra tidligere år, og påstår at det vil finnes blankslitte dekk også denne vinteren.

– Jeg håper og ser at Vegvesenet har mange kontroller for å luke ut disse, noe som vil føre til en skjerping. Flere kontroller vil kunne tvinge fram en bedring over tid, sier Hagen.

I tillegg til at lastebilene trenger bedre dekk, påpeker Hagen at Veimyndighetene trenger et lite spark i siden. Han mener det med fordel kunne vært strødd og brøytet både mer og oftere.

• Styrker kontroll av tunge kjøretøy

Sniker seg unna kontroller

Lind tror heller ikke på noen stor forbedring og påpeker at reglene er nokså strenge, om man bare velger å følge dem. Han skulle gjerne sett at Vegvesenet hadde flere kontroller og at det ble lagt mer penger i dette, siden det kan være med å redde liv.

– Dessuten synes jeg det er dumt at folk melder fra på Facebook om hvor Vegvesenet har kontroll. De er der for å gjøre en jobb. Folk burde ikke kunne snike seg unna, sier Lind.

• Tredobler antall døgnhvileplasser

Vegstandaren som ulykkesfaktor

– Selv om lastebilene i stor grad er involvert i ulykker, så er det ikke de som i størst grad utløser ulykken, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.

Han forteller at veistandarden har stor innvirkning på antall ulykker som involverer lastebiler. Det er en urovekkende stor andel smale veier, som ikke er tilpasset dagens lastebiler. Han nevner også at andel kilometer vei med midtdeler bare er 23 prosent av kravet til vegnormalen. Og om utbyggingen av midtdelere skal fortsette i dagens fart, vil ikke vegnormalens krav oppnås før år 2179.

– Når det gjelder veiene i Norge sitter vi litt igjen på 50-tallet, sier Mo.

• – Jeg trodde transportbransjen var en cowboy-bransje. Men det var før jeg begynte i Nav