Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

De som får avtalefestet pensjon, får den så lenge de lever. Den utgjør nå rundt 20 prosent av det man får i alderspensjon fra folketrygden, ifølge Stein Stugu som har vært pensjonsrådgiver i fagbevegelsens kunnskapssenter De Facto i en årrekke.

Har du for eksempel 200.000 kroner i alderspensjon fra folketrygden, går du glipp av 40.000 kroner hvert år resten av ditt liv.

Nå er det mange som faller ut av ordningen av flere grunner og går glipp av en tilleggspensjon de trenger. LO og NHO er av ulike årsaker enige om at AFP må endres, og har sammen skrevet en utredning om det. Den legger blant annet til grunn av mange flere skal få AFP i framtida. Men ikke de uføre.

Charlott pusha på

Butikkansatte og tillitsvalgte Charlott Pedersen i Handel og Kontor (HK) steiler mot ideen om at uføre heller ikke i framtida skal få AFP. Hun er med på laget i HK som «pusha på» for at forbundet deres skulle kreve at også uføre må få AFP.

Avtalefestet pensjon er nettopp det: Avtalt mellom de store arbeidsgiverorganisasjonen og arbeidstakerorganisasjonene.

– Ekstrapensjonen som AFP gir er det som får økonomien til å gå rundt for mange, fastslår Charlott Pedersen, nestleder i Oslo-Akershus Handel og Kontor.

Handel og Kontor er landets største fagforbund for ansatte i varehandel og kontor. Hun jobber også i butikk.

Pedersen påpeker at yrkene med mange kvinner, som varehandelen, rammes hardt av at uføre ikke får AFP. Kvinner har ofte de laveste lønnsstigene, jobber mye deltid, har høy risiko for å bli uføre, og ender opp med den dårligste alderspensjonen.

– De trenger AFP mest, mener Pedersen. Hun stiller seg spørsmålet:

– Folk som holder seg friske skal få uttelling for alle åra de jobber i en bedrift med tariffavtale og avtale om avtalefestet pensjon, men ikke folk som havner «utafor» fordi de blir uføre?

Pedersen kaller det rett og slett «straff av de som ikke klarer å stå i arbeid lenge fordi helsa deres svikter».

Forbundet hennes vedtok tidligere i år at «Det er viktig og naturlig at også uføre sikres sin opptjente AFP».

• Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland spør «Hvorfor svikter LO de uføre?»

• LO svarer Wergeland: «AFP er fortsatt en tidligpensjonsordning»

LO: – Ingen kommentar

FriFagbevegelse ber LO-nestleder Roger Heimli, som har ansvar for LOs pensjonspolitikk, kommentere vedtaket til Handel og Kontor.

«Det vil ikke være riktig av meg å gå inn i enkeltformuleringer i de ulike forbundenes tariffpolitiske uttalelser», skriver han i et e-postsvar. Han sier alle forbundene blir hørt og til slutt blir de og LO enige om hva som skal være grunnlaget for forhandlingene med arbeidsgiverne i tariffoppgjøret. AFP blir ikke tema i årets lønnsoppgjør, men LO vil få det gjort i neste oppgjør i 2024.

– Enten uføretrygd eller AFP

LO-nestlederen mener det er helt feil å si at de uføre «utelukkes» når den tid kommer at AFP igjen skal forhandles om.

Heimli fastslår samtidig at man må velge enten uføretrygd eller AFP. Man kan ikke få begge.

Heimli legger også til at LO ikke ser bort fra at «man kan lage en løsning der de uføre får AFP-tillegg», men det vil i tilfelle kreve en egen utredning og finansiering. «Det tror jeg i så fall vil være lettere å få til når vi har reformert AFP på plass», skriver Heimli i et e-postsvar til FriFagbevegelse.

LOs mål er å sikre AFP til de som nå verken får AFP eller uføretrygd, understreker han.

«Det tror vi at vi skal få til», sier han, og legger til: «Det forutsetter at vi klarer å opprettholde bærekraften i ordningen», altså at det er penger nok.

Heimli fastholder at å inkludere de uføre vil øke kostnaden for AFP-ordningen med rundt 20 prosent.

«Det er en regning vi er ganske sikre på at arbeidsgiverne vil si nei til å ta, og i så fall blir det ingen reformert AFP i det hele tatt. Det vil ramme alle de som nå mister AFP-en rett før målstreken», frykter Heimli.

Kronikk: «LO og uføres alderspensjon - hvorfor må akkurat de uføre ta regninga?»

Uføre får en dårligere alderspensjon

– Veldig mange uføre vil sannsynligvis få vesentlig dårligere alderspensjon når de fyller 67 år sammenlignet med før pensjonsreformen i 2011, fastslår pensjonsrådgiver Stein Stugu.

LO-nestleder Heimli understreker at LOs politikk er at uføre må sikres en anstendig pensjon, og at kan gjøres ved å styrke de uføres rettigheter uten å blande sammen uføreordninger og AFP-ordningen.

LO vil for eksempel: at uføre igjen må skjermes mot reglene som vil gi folk lavere pensjonsutbetaling i takt med at levealderen til befolkningen stiger, at de må få opptjene pensjon av sin uføretrygd helt til de fyller 67 år – ikke bare til 62 år som i dag, og at taket på samlet trygd og barnetillegg må vekk.

Dette må «først og fremst skje gjennom politiske tiltak og over offentlige budsjetter», understreker Heimli.

Mye delt: Elsa mistet AFP-millionen med tre ukers margin. Nå vil hun advare andre

El og It Forbundet: – Ubegripelig

Eystein Garberg i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag kaller det «urimelig og ubegripelig at arbeidere som har slitt seg ut og blitt uføre ikke skal få med seg AFP». Garberghar brukt mye tid på å sette seg inn i pensjon.

Garberg forteller om medlemmer i foreninga hans som har blitt helt eller delvis uføre, og dermed ikke kvalifisert til å få AFP.

– Med omleggingen som er foreslått, om at alle skal få med seg sin opptjening fra jobb i tariffbedrifter, blir det enda merkeligere at de uføre blir ekskludert, mener fagforeningslederen.

– Tror ingen fagforbund vil støtte dette

Steffen Høiland i Fellesforbundet vil skrote hele utredning til LO og NHO og heller tette «hullene» i AFP-ordningen som er «umåtelig populær» hos medlemmene.

– Utelatelsen av uføre er én av mange ting vi reagerte på i utredningen til NHO og LO, understreker Steffen Høiland som sitter i forbundsstyret i Fellesforbundet, det største fagforbundet i privat sektor. Han er avdelingsleder i Fellesforbundet i Nord-Rogaland.

Han forteller at Fellesforbundet har konkludert med at det er klare svakheter ved utredningen som må forbedres, og noe vi må komme tilbake til.

«Kort og brutalt»

– Kort og brutalt utestenger AFP-ordningen de mest slitne, de som har gått ut i uføretrygd helt eller delvis, sier Steffen Høiland til FriFagbevegelse.

Han mener AFP-ordningen slik den fungerer i dag har gått helt bort fra de solidariske prinsippene som lå til grunn for den, å gi «sliterne» en verdig avgang.

Han forklarer det med at LO og NHOs utredning vil endre AFP til «en sparebøsse, der de som kan jobbe lenge og tjener mye og kommer best ut».

– Det stikk motsatte av det AFP bør være. Store grupper av LOs medlemsmasse blir rammet, antar Høiland.

Hans analyse er at kvinner som jobber mye deltid, har tunge jobber og lav lønn, vil komme dårligst ut.

– Jeg kan overhodet ikke forstå at noe fagforbund kan gå inn for en reformert AFP-ordning slik den ser ut i utredningen. Den vil konsekvent favorisere høytlønte menn i fulltidsstilling som kan stå lenge i jobb, sier Høiland.

Denne skaper debatt: Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape den gullkantede AFP-pensjonen

Uføre får ikke «slitertillegg»

Folk som blir syke og uføre før de fyller 62 år, mister retten til den livsvarige avtalefestede pensjonen. De mister dermed også retten til «slitertillegget», bekrefter LO-advokat Alexander Cascio overfor FriFagbevegelse.

«Slitertillegget» er også avtalefestet og kom på plass i tariffoppgjøret i 2018. De som kan søke er folk som har fått innvilget AFP, er mellom 62–64 år når de vil ta ut slitertillegget, og har tjent mindre enn 720.000 kroner i snitt siste tre år.

– Det er lite penger i ordningen, men prinsipielt er den viktig fordi den anerkjenner at det er nødvendig for en del å gå av ved 62 år. De får et lite kronetillegg fram til de fyller 80 år. Beløpene er for lave. Denne ordningen bør styrkes. Den er fortsatt i tråd med den opprinnelige AFP-ordningen, mener Eystein Garberg i El og It Forbundet.

Slitertillegget er nå på rundt 3500 kroner i året, for folk født i 1957. Tillegget vil bli høyere ettersom pensjonsutbetalingene fra folketrygden blir dårligere, og vil for eksempel være rundt 25.000 kroner i året for folk født i 1963, hvis de går av med pensjon tidlig.