Lønnsoppgjøret
LO vil ikke møte NHO foran årets lønnsoppgjør
Forarbeidet til årets lønnsoppgjør går fløyten etter LOs brudd med NHO.
Samtalene mellom LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid før lønnsoppgjøret er inntil videre avlyst.
Jan-Erik Østlie/Leif Martin Kirknes
aslak@lomedia.no
torgny@lomedia.no
Det dramatiske bruddet mellom LO og NHO 9. desember i fjor får nå konsekvenser.
Nå er alle uformelle møter mellom partene før lønnsoppgjøret kansellert.
Årets lønnsoppgjør starter med at LO og NHO utveksler sine krav fredag 14. mars.
I år er det et mellomoppgjør, og da skal hele LO i privat sektor forhandle med NHO om årets lønnstillegg.
Oppgjøret bestemmer langt på vei lønnsutviklingen for alle som jobber i Norge.
Derfor ble det brudd
NHO og LO klarte ikke å bli enige om en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
LO krever at sykelønna fredes i fire nye år. Det vil NHO ikke underskrive på.
Bruddet vil først og fremst få konsekvenser for energisamarbeidet i kraftløftet og de sju bransjeprogrammene i IA-avtalen som staten betaler for.
Nå rammes også opptakten til lønnsoppgjøret av LOs brudd.
Ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik skyldes bruddet arbeidsgiversidas oppførsel under forhandlingene om ny IA-avtale.
Kansellerte møter
Planene til LO og NHO var å ha et møte om lønnsforhandlingene 13. januar. Det ble avlyst. Det samme skjedde med møtet som skulle ha vært avholdt 16. januar.
Nå ligger det også an til at de andre møtene i oppkjøringsfasen utgår. Neste planlagte møte er 27. januar. Det blir også avlyst hvis ikke samarbeidsklimaet bedrer seg.
– Vi skal gjennomføre lønnsoppgjøret på en ordentlig måte, men inntil videre har vi kansellert de forhåndssamtalene vi bruker å ha, bekrefter Steinar Krogstad, nestleder i LO, overfor FriFagbevegelse.
Uten disse møtene vil oppgjøret bli mer krevende, ifølge en annen kilde på toppen av LO-systemet.
Det er riktignok satt av fem dager til forhandlinger mellom LO og NHO fra 14. til 18. mars, men slike samtaler i forkant er med på å smøre oppgjøret og gjøre det mindre komplisert når partene setter seg ved forhandlingsbordet.
Aktuelt: LO har brutt samarbeidet med NHO. Hva skjer nå?
Får ikke diskutert
Det er vanlig kutyme at LO og NHO møtes i opptakten til lønnsforhandlingene.
Hensikten er blant annet å snakke om formen på oppgjøret, bygge tillit og bli dus med hverandre.
Nestleder Steinar Krogstad i LO påpeker også at det vel så mye handler om det praktiske og gjennomføringen av selve oppgjøret.
Nå får ikke partene diskutert dette i det hele tatt.
– Dette er en konsekvens av uryddighetene som pågikk underveis før forhandlingene om IA-avtalen brøt sammen. Vi så på det som et stort tillitsbrudd, sier Krogstad.
IA-avtalen har fredet sykelønna i 23 år, og LO ville videreføre dette i fire nye år. NHO ville derimot stoppe fredningen av sykelønna fra 2027 og nektet å gi seg på sitt krav.
Dette sier NHO
Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO legger ikke skjul på at oppkjøringsmøtene til lønnsoppgjørene er viktige. Møtene handler om å være godt forberedt, sier hun.
– Det hviler et tungt ansvar på LO og NHO i å forberede et mellomoppgjør på en god måte. Dette er et ansvar vi ikke kan abdisere fra, lønnsdannelsen er viktig for hele det norske samfunnet, skriver Melsom i en e-post til FriFagbevegelse.
Melsom svarer ikke direkte på spørsmålet om LO nå skaper usikkerhet før lønnsoppgjøret med å avlyse disse samtalene i forkant.
– Vi tar det for gitt at LO vil bidra konstruktivt når det gjelder de forestående forhandlingene, skriver NHOs arbeidslivsdirektør.
Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO sier at oppkjøringsmøtene til lønnsoppgjørene er viktige.
Leif Martin Kirknes
Lover et godt resultat
Steinar Krogstad er underrettet om uttalelsene til Melsom og sier at «LO vil bidra konstruktivt».
– Ikke bare skal vi ha gode forhandlinger og gjennomføre dette oppgjøret på en ordentlig måte. Vi skal også oppnå et godt resultat for våre medlemmer, sier han.
Det er vanlig at LO krever økt kjøpekraft for medlemmene og et løft for de lavtlønte. Økt kjøpekraft betyr at lønningene stiger mer enn prisene i 2025.
LOs nestleder sier at det er forhandlingene med NHO – og ikke antall møter i forkant – som er det viktigste.
Foruten de kansellerte møtene er det tidligere kjent at bruddet får andre følger. Det gjelder energisamarbeidet i det såkalte kraftløftet og de sju bransjeprogrammene i IA-avtalen som staten betaler for.
Ubekymret riksmekler
Ingen varsellamper lyser hos riksmekler Mats Ruland. Han sier til FriFagbevegelse at han har full tillit til at partene kommer til å løse dette på en ordentlig måte.
Ruland bygger sin erfaring på mellomoppgjørene med LO og NHO, men også hva partene sa i forbindelse med samarbeidsbruddet 9. desember i fjor.
– Men det kommer til å bli et vanskelig oppgjør, det er det alltid i mellomoppgjørene, sier Ruland.
Han minner om at det ble streik i mellomoppgjøret for to år siden, selv om partene hadde snakket sammen på forhånd.
Streiket forrige gang
Akkurat nå er det steile fronter mellom LO og arbeidsgiverne. Hvis partene ikke blir enige i oppgjøret før 2. april, blir det storstreik også i år.
I et historisk perspektiv kom streiken for to år siden som en gedigen overraskelse. I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen hadde nemlig arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige.
I 2023 kunne LO-leder Peggy Hessen Følsvik juble for et historisk godt resultat etter tre dager med streik.
– Dette er LO sitt bidrag til å snu en utvikling som har gått i feil retning. Det bidrar til å øke kjøpekraften til det brede utvalget av LO-medlemmer. Det viser nytten av å streike, sa Følsvik.
Alle LO-medlemmer fikk 7,5 kroner mer i timen, og de lavtlønte fikk tre eller fire kroner ekstra, avhengig av om de hadde lokal forhandlingsrett eller ikke.
