Flere av a-krimsenterne melder at de har identifisert flere sentrale trusselaktører enn de har rettet innsatsen mot. (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
Arbeidslivskriminalitet
Mer enn 4000 er ansatt i bedrifter drevet av kriminelle, viser a-krimsenterets årsrapport
Kjente kriminelle aktører omsatte for 1,7 milliarder kroner hvitt i 2020.
torgny@lomedia.no
Disse kriminelle aktørene har registrert over 4000 ansatte. I tillegg kommer svart omsetning, og arbeidstakere som ikke er registrert i de offentlige registrene.
I en pressemelding, i forbindelse med publiseringen av årsrapporten, skriver regjeringen: «På grunn av koronapandemien har det ikke vært mulig å gjennomføre så mange kontroller og aksjoner som tidligere. Likevel har 2020 vært preget av godt samarbeid mellom etatene og målrettet arbeid mot sentrale trusselaktører så langt dette har vært mulig.»
Nedprioriterte oppgaver
A-krimsenterne bekrefter i rapporten at koronapandemien har lagt begrensninger på kontrollvirksomheten, ved at det ikke har vært mulig å reise så mye ut og kontrollere. I tillegg til dette, har også de ansatte ved a-krimsenterne blitt overført til andre oppgaver, og a-krimsentere har fått egne korona-relaterte oppgaver som har ført til nedprioritering av de opprinnelige gjøremålene.
På toppen av dette har to store problemer stått i veien for best mulig drift. I fjor høst kom rapporten fra Økokrim, som viste til at politiet har drevet ulovlig når de har støttet sine kolleger ved a-krimsenterne under kontroller. Politiet hadde ikke hjemmel til å bistå ved en del kontroller. Dette førte til at politiet her trappet kraftig ned på sin aktivitet.
Alle a-krimsenterne rapporterer også at det er et problem at etatene som jobber sammen på a-krimsenterne, ikke får lov til å dele, lagre og sette sammen informasjon. Det finnes heller ikke støttesystemer som gjør det mulig å samarbeide: «Det gjør samarbeidet ineffektivt og slitsomt. Det medfører bl.a. tunge og uhensiktsmessige arbeidsprosesser og at altfor mye tid brukes på å vurdere om noe kan deles eller lagres.»
– Det er skremmende
Statssekretær Vegard Einan (H), i Arbeids- og sosialdepartementet, slår likevel fast at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet er godt.
– Hva synes du om at aktive arbeidslivskriminelle har en hvit omsetning på 1,7 milliarder kroner?
– Det er skremmende, men at vi kjenner tallet, er også en effekt av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Uten dette arbeidet hadde vi ikke fått kjennskap til det. Nå er jobben å gjøre noe med det, at vi klarer å følge opp. Vi har ikke nådd målet med bare å avdekke, sier Einan til FriFagbevegelse.
(Saken fortsetter under bildet)
Nanna Aanes Wolden
Einan understreker at 2020 har vært et svært spesielt år, og han tror at en i 2021 kommer til å oppnå enda bedre resultater. Han vil også framheve at politiet og påtalemakta har tatt tak i flere saker. Einan tror at denne innsatsen kommer til å bli enda bedre neste år.
Statssekretæren vil også framheve samarbeidet med fagbevegelsen og Fair Play som har kommet med mange nyttige innspill.
Mye delt: Røe Isaksen må svare på hvorfor Arbeidstilsynet hemmeligholder lønna i a-krimbedrifter
Lovforslag på trappene
Når det gjelder problemene knyttet til informasjonsutveksling, så viser han til at justisdepartementet kommer til å legge fram et lovforslag i løpet av våren som kommer til å løse disse problemene.
Det er til sammen sju a-krimsentere i Norge. Ved disse sentrene jobber Nav, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og politiet sammen. A-krimsenterne har vært øverst på regjeringas skryteliste over tiltakene mot arbeidslivskriminalitet.
De fire etatene har fått ulike oppgaver i forbindelse med koronapandemien. Nav og Skatteetaten har hatt ansvaret for ulike kompensasjonsordninger, men kontrollen av disse har delvis blitt lagt til a-krimsenterne. Da antall søknader om dagpenger eksploderte satte Nav alle sine medarbeidere ved a-krimsenterne i arbeid med å behandle slike søknader, og i november 2020 fikk Arbeidstilsynet i oppdrag å bidra til kontroll av smittevernet i arbeidslivet.
I tillegg til dette har alle etatene hatt hjemmekontor. Smittevernet har lagt sterke begrensninger på kontroll ute på arbeidsplassene. Dette har gjort at alle etatene har endret sine planer for dette året.
I tillegg til de fire etatene som er ved alle a-krimsenterne samarbeider de med andre offentlige etater i arbeidet. Statens vegvesen, El-tilsynet, bygningsmyndigheter, brannvesenet, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har vært involvert i kontroller.
Fikk du med deg denne? Adam varsla om storsvindel: – Jeg følte meg litt som Batman
Uklart antall
En av de viktigste målsettingene med a-krimsamarbeidet er at «sentrale trusselaktører har fått sin kapasitet og intensjon betydelig redusert.»
Sentrale trusselaktører er den aktørgruppen innenfor a-krim som kan forårsake mest skade i samfunnet. Disse har stor evne til å organisere kriminalitet og maksimere sin profitt, som igjen kan brukes til å finansiere annen kriminalitet.
I rapporten opereres det med ulike tall på hvor mange de er. Det er Skatteetaten som opererer med 144 sentrale trusselaktører, og de omsetter for 1,7 milliarder kroner og har over 4000 ansatte, som er gjengitt i rapporten. A-krimsenterne oppgir at de har identifisert 96 ny sentrale trusselaktører med sine nettverk. Det er 307 personer som er knyttet til disse nettverkene, og til sammen er det 225 bedrifter som er drevet av disse kriminelle.
Denne skaper debatt: Nå henger Norge etter Qatar på å straffe arbeidsgivere for lønnstyveri: – Flaut, mener LO
Nektes å sette sammen data
A-krimsamarbeidet har også klart å redusere virksomheten til 61 bedrifter. Samtidig kan de observere at det har vært økning i den hvite virksomheten 60 til virksomheter drevet av kriminelle.
Flere av a-krimsenterne melder at de har identifisert flere sentrale trusselaktører enn de har rettet innsatsen mot. A-krimsenterne mener at en viktig grunn til at de ikke har klart å få tatt disse kriminelle, er at lovverket nekter dem å sette sammen data og følge enkeltaktører på tvers av etatene.
A-krimsenterne tror at det på sikt kommer til å bli en vekst i a-krim som følge av de økonomiske nedgangstidene etter koronapandemien. Arbeidsledigheten har økt i mange europeiske land, og det gjør det lettere for kriminelle å rekruttere arbeidskraft.
Mest lest
FØLES VELFORTJENT OG GODT: Koordinator Kamilla Bloch (midten) øker timelønna med 25 kroner, mens lagerarbeider Bahlbi Hbtzgi får et tillegg på 14 kroner per time. – En viktig lagseier, og vi legger ikke skjul på at det føles velfortjent og godt. For det jobbes målrettet og godt her hver eneste dag, sier Gry Jansen i Fagforbundet Post og finans (t.v.).
Alf Ragnar Olsen
Lagerarbeiderne tjente 60.000 mindre enn kollegaene i Posten. Nå har de blitt hørt
UVENTET SYK: Ann Jeanette Westrum er regiontillitsvalgt i renholdsbedriften ISS og har i flere år hjulpet andre med tvister om blant annet lønn. Nå har hun selv fått erfare hvordan det er å bli syk og avhengig av systemet.
Glen Musk
Ann Jeanette ble operert i hjernen. Så startet Nav-problemene
Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp.
Idun Teeuwen
Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn
Fra oppstart av KS-forhandlingene i 2019. Den gang man hilste med et håndtrykk. KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (midten) og LO kommune forhandlingsleder Mette Nord (t.h.)
Eirik Dahl Viggen
390.000 ansatte i Kommune-Norge skal få ny lønn. Her er kravene
SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt.
Stortinget
Så mange Ap-velgere ønsker regjering uten SV
SEIER: Retten ga Adrian Dumitrescu oppreising og erstatning, og kjente oppsigelsen av ham ugyldig.
Eivind Senneset
Dom i retten: Oppsigelsen av klubbleder Adrian var både feilaktig og usaklig
Anne Enger var Sp-leder ved valget i 1997, da Senterpartiet kollapset på oppløpet. Verken hun eller dagens partileder, Trygve Slagsvold Vedum, tror det samme vil skje igjen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Forrige gang Senterpartiet fløy høyt kollapset partiet på oppløpet. Hva skjedde?
Wegard Harsvik har skrevet boka «Arven etter Erna».
Jan-Erik Østlie
Wegard Harsvik i fersk bok: «Arven etter Erna» er en kuttliste på 43 milliarder
I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.
Simen Aker Grimsrud
Ledere og akademikere har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene
MELLOMOPPGJØRET: – Med et historisk godt resultat for Posten Norge i fjor, forstår jeg godt at medlemmene hadde forventninger foran årets mellomoppgjør, sier Gerd Øiahals (t.h) sammen med Marius Antonsen Weisæt, Hans Fredrik Danielsen og Jaqueline Hopkinson.
Alf Ragnar Olsen
Postansatte fikk styrket kjøpekrafta. Så mye øker lønna
TAKKSAM: Polske arbeidstakarar bør hugse forbundet sin innsats, meiner verftsarbeidar Ryszard Jankowski.
Privat
Etter tre månader utan inntekt, kan polske Ryszard endeleg få korona-lønna inn på konto
Iselin Nybø
NFD / Øyvinn Myge
Staten selger Ambita for nesten 1 milliard kroner
Torgeir Knag Fylkesnes
Jo Straube / SV
Stortinget har vedtatt startskuddet for Nord-Norgebanen
Hvem skal plukke jordbær her til lands? Det skaper debatt på Stortinget.
Håvard Sæbø
Krangel om jordbærplukkere: – Helt sjokkert over Bollestad
Det blir feriepenger på dagpenger, men hvem som skal få det og hvor mye, er fortsatt i det blå – eller det rødgrønne for den saks skyld.
Emmie Olivia Kristiansen
Hvem skal få feriepenger på dagpenger og hvor mye? Sjekk summene
Kommentar
(Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
«Hva er en rettferdig sykepleierlønn?»
Trygt arbeid til alle. Det er jobb nummer én for Ap og leder Jonas Gahr Støre.
Jan-Erik Østlie
Se lista: Her er de viktigste vedtakene fra Aps landsmøte
NORDKAPP: Finnmarks reiseliv ble hardt rammet av koronatiltakene.
Tormod Ytrehus
Ti tiltak fra Fellesforbundet for å gjenreise reiselivet
SAMARBEID OG KONFLIKT: Streik skapte samarbeidet i det norske arbeidslivet, og trugselen om streik held samfunnsmodellen vår oppe. Det meiner Isak Lekve, sosiolog og tilsett i DeFacto – Kunnskapssenter for fagorganiserte.
Håvard Sæbø
Streik er ein av grunnane til at Norge er verdas beste land å bu i, meiner forfattar
Jan-Erik Østlie