JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Mange lærlinger ble permittert i vår, verst gikk det ut over restaurant- og kokkelærlingene. Nå frykter flere forbund at bedriftene ikke kommer til å ta inn like mange lærlinger.

Mange lærlinger ble permittert i vår, verst gikk det ut over restaurant- og kokkelærlingene. Nå frykter flere forbund at bedriftene ikke kommer til å ta inn like mange lærlinger.

Tri Nguyen Dinh

Fagforbundet Ung vil lovfeste retten til læreplass:

Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030: – Folk får ikke fullført

Regjeringenes tiltak for å sikre lærlingene under koronakrisa er ikke gode nok, mener representanter fra fagbevegelsen.



10.09.2020
10:06
11.09.2020 14:44

ida.bing@lomedia.no

Lovfestet læreplass og mer penger til den enkelte bedrift, er blant forslagene for å hindre at situasjonen blir kritisk.

I år har 20.700 unge søkt seg til læreplass – 350 flere enn i fjor. Samtidig viser de siste tilgjengelige tallene, fra 2018, at nær 8.000 lærlinger manglet læreplass. Tallene for i år er ventet å bli mye høyere.

– Jeg er veldig redd for at arbeidsplasser ikke tør å utlyse nye læreplasser nå, sier Mats Monsen, leder av Fagforbundet Ung til FriFagbevegelse.

Fagforbundet Ung vil lovfeste retten til læreplass, og mener koronasituasjonen har vist at lærlingene trenger mer sikkerhet.

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Etterlyser reform

– Læreplassene kan forsvinne fort, for vi har ikke et system som sikrer at ungdom som ønsker å fullføre yrkesfag, får læreplass, sier Monsen.

Han legger til:

– Det er per i dag heller ikke nok læreplasser for dem.

Monsen viser til analyser fra SSB, som sier at Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030. Ifølge Utdanningsdirektoratet har 1 av 4 lærebedrifter ikke hatt lærling det siste året.

– Da sier det seg selv at vi trenger en reform som sikrer ungdom utdanning.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Rammes over tid

En slik lov vil kreve bindende avtaler med arbeidslivet, hvor bransjer lovfester hvor mange lærlinger de skal hente inn. Det gir lærlingen en garanti, forklarer Monsen.

I mars var over 4.000 lærlinger permittert. I starten av september var 3.500 tilbake, men Monsen frykter likevel at koronakrisa vil fortsette å ramme lærlingene hardt:

– Jeg frykter at det vil bli færre læreplasser framover nå. Mange har fått utsatt læretida si til neste år, og bedrifter må sikre at lærlingene får en god veileder – derfor er det ikke sikkert at de har kapasitet til også å ta inn nye lærlinger når de skal følge opp den de allerede har, forklarer han.

Dannes et etterslep

Ragnhild Nyeggen er styremedlem i Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte i hotell- og restaurantnæringa.

Nyeggen er enig med Fagforbundet i at det må komme på plass tiltak som sikrer lærlingene:

– Jeg er redd for at det haster nå. Det er fortsatt folk som står fast og ikke får fullført, og da danner det seg et etterslep – en tapt generasjon i årene som følger - som kanskje aldri får fullført, eller som havner utenfor.

– Da risikerer man en kjempemanko, fordi man har mista veldig mange lærlinger fra dette kullet, legger hun til.

Nyeggen henviser til podkasten Rørsla, hvor det kommer fram at en tidligere lærebedrift gikk fra fire læreplasser, til én.

– Det tror jeg er beskrivende for hvordan det er mange steder, sier Nyeggen.

Hør hva fire lærlinger forteller i podkasten Rørsla: – Gruer meg til å søke jobb nå

Kunnskapsdepartementet er bekymret

Statssekretær Anja Johansen (V) skriver i en epost til FriFagbevegelse at Kunnskapsdepartementet fortsetter å prioritere lærlingene.

– Vi er fortsatt bekymret for situasjonen, men vi har iverksatt mange tiltak som vi har tro på kommer til å virke, skriver Johansen.

Hun viser til regjeringens lansering av Utdanningsløftet 2020, som skal legge til rette for at flest mulig skal fullføre videregående opplæring til tross for den økonomiske nedgangstiden.

Stortinget har bevilget 300 millioner kroner i tiltak for at permitterte og ledige uten fullført videregående, kan fullføre.

I tillegg har 350 millioner kroner blitt gitt til tiltak for lærlinger, hvor 175 millioner går til opplæringskontorene i fylkeskommunene for å rekruttere lærebedrifter i hardt rammede lærefag.

– Det gis også 170 millioner kroner til å øke lærlingtilskuddet for alle kontrakter med 4 250 kroner i høst, skriver Johansen.

Hun presiserer at det vil foreligge mer statistikk på hvor mange som ikke har fått læreplass senere i høst, og at det løpende vurderes behovet for nye tiltak og satsinger.

– Vi har stor oppmerksomhet på disse problemstillingene og vi vil komme tilbake til dette i forslaget til budsjettet for 2021, presiserer statssekretæren.

«Arbeidslivets tragiske tommelfingerregel»: Jo viktigere jobben din er, jo mindre sannsynlig er det at du har høy lønn

Er ikke nok

Permitteringene i vår gikk verst ut over lærlingene i restaurant- og matfag, og i juli forsvant nesten hver fjerde jobb innen overnatting og servering, viser tall fra SSB.

Regjeringen har tidligere vist til at elever som står uten læreplass, kan fortsette fagutdannelsen sin med teoretisk undervisning på skolen.

Nyeggen, som organiserer ansatte i den hardt rammede bransjen, mener at tilbudet på ingen måte er en god erstatning for den opplæringen eleven ville fått i læra.

– Frafallsprosenten for dem som går det ekstra skoleåret, er mye større enn for dem som går læra i bedrift.

Hun legger til:

– Mange velger heller å studere etter fagprøven, fordi de ikke får jobb. Frykten er også at de faglærte forsvinner ut av bransjen for godt.

Nyeggen tror det er vanskelig å lovfeste læreplassen, fordi mange lærlinger er ute i privat sektor hvor det igjen er en utfordring å pålegge private virksomheter å ta inn lærlinger.

Det må heller mer penger på bordet til bedriftene, og det som har kommet hittil er ikke nok, mener hun:

– Jeg mener at tilskuddet generelt må økes som ett av flere tiltak for å sikre læreplass til alle. Ordninger med ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger nå under krisa, må videreføres etter høstsemesteret, sier hun og legger til:

– Det kommer til å koste, men det koster jo mer at noen havner utenfor.

Her er de 25 yrkene med lavest lønn: Andreas (26) har en av Norges dårligst betalte jobber

Fagfolk forsvinner

Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forundet organiserer mange lærlinger i elektrobransjen.

Andersen påpeker at de ser en nedgang av permitteringer blant sine lærlinger, men sier til FriFagbevegelse at det samlet sett gjelder mange:

– I deler av landet og i noen bransjer er det fortsatt et betydelig antall som ikke har fått læreplass. Bedriftene svarer også i NHO sin bedriftsundersøkelse at de planlegger å ta inn færre enn normalt.

Konsekvensene er han tydelig på: Når lærlingene permitteres eller oppfatter at det er vanskelig å få brukt fagbrevet sitt, orienterer de seg vekk fra utdanningen de hadde startet på.

– Fagfolk forsvinner, det er konsekvensene.

Fafo-forsker: Pilene for arbeidsledighet, uføretrygd og utenforskap peker oppover for unge nordmenn under 30 år

Regjeringen treffer ikke

Andersen er enig med Fellesforbundet i at en lovfestet læreplass blir vanskelig å gjennomføre i privat sektor, men avviser ikke forslaget. Det må utredes mer, mener han.

I tillegg bør det bevilges mer penger til den enkelte bedrift for å skape flere læreplasser. Sånn sett har regjeringen truffet feil, mener han:

– Regjeringens penger har gått til opplæringskontorene, og det tror jeg er lite treffsikkert. Vår oppfatning er at kontorene er lite involvert i prosessen med å skaffe nok læreplasser.

Han legger til:

– Vi ser heller at stimuleringstiltak burde gå rett til bedrifter som for eksempel tar inn flere lærlinger enn forrige år. Det er viktig at de økonomiske tiltakene knyttes til helt konkrete mål og resultater man kan måle på. Som for eksempel et høyere antall lærlinger.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.09.2020
10:06
11.09.2020 14:44



Mest lest

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

Privat

Industriarbeidar Eric Andre slit med straumrekningane: – Har aldri hatt det så trongt økonomisk


Flere saker