Hva skjer om Sp forlater regjeringen?

Dersom Senterpartiet går ut av regjeringen, betyr ikke det nødvendigvis at Jonas Gahr Støres (Ap) tid som statsminister er forbi.

Om Senterpartiet går ut, betyr det i utgangspunktet at regjeringen fortsetter – men nå som en ren Arbeiderpartiet-regjering.

Det innebærer at alle ministre, statssekretærer og politiske rådgivere kommer til å være fra Arbeiderpartiet.

Den nærmeste parallellen vi har i nyere norsk historie er fra januar 2020 – da Frp gikk ut av regjeringen i forbindelse med saken om at Norge hentet hjem en norsk kvinne som hadde sluttet seg til Den islamske stat og hennes syke barn.

Negativ parlamentarisme

Da fortsatte Erna Solbergs (H) regjering, men nå med partiene Høyre, Venstre og KrF.

Uten Frp mistet regjeringen sitt flertall på Stortinget, men partiet mente fortsatt at Solberg var rett person til å styre landet. Hun samarbeidet derfor med dem om statsbudsjettet og andre viktige saker, og ble sittende til etter valget i 2021.

I Norge har vi såkalt negativ parlamentarisme. Det betyr at regjeringen ikke må ha flertallet i Stortinget med seg, men de kan ikke ha flertallet mot seg.

Dersom Sp trekker seg ut, har de ikke med det sagt at de ikke støtter Støre som statsminister – bare at de ikke vil være en del av den regjeringen selv.

Må aktivt peke på noen andre

Vi har heller ikke mulighet for nyvalg midt i en stortingsperiode i Norge.

I mange andre land er det slik at det kan utskrives valg til nasjonalforsamlingen dersom regjeringen faller, og også i andre tilfeller dersom dette er ønskelig.

I februar skal for eksempel Tyskland velge ny nasjonalforsamling etter at regjeringen falt i november. Den muligheten eksisterer ikke i Norge – Stortinget velges i september hvert fjerde år, og politikerne må jobbe ut ifra det, uansett.

Skulle Senterpartiet nå peke på en annen statsminister som best egnet til å styre landet vil situasjonen endre seg.

Da kan det være flertall for en annen regjering, og i så fall vil Jonas Gahr Støre måtte trekke seg som statsminister. Men det forutsetter altså at Senterpartiet aktivt velger å støtte noen andre.

Regjeringskriser i Norge siden 1945

En regjeringskrise defineres av Store norske leksikon som tilfeller der regjeringen har levert inn sin avskjedssøknad, og det ikke er utnevnt en ny.

Dette er altså tilfeller der regjeringen har gått av, men uten at det skyldes et valg eller et rent bytte av statsminister.

Dette er tilfellene der dette har skjedd i Norge siden 1945:

* 28. august 1963 ble Einar Gerhardsens Ap-regjering felt på et mistillitsforslag i forbindelse med Kings Bay-saken.

* 25. september 1963 gikk John Lyngs (H) borgerlige regjering av da den ikke fikk flertall for sin tiltredelseserklæring.

* 17. mars 1971 gikk Per Bortens (Sp) borgerlige regjering av på grunn av en lekkasjesak i forbindelse med forhandlinger om norsk EF-medlemskap.

* 18. oktober 1972 gikk Trygve Brattelis Ap-regjering av fordi den ikke fikk flertall i folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap.

* 9. mai 1986 gikk Kåre Willochs (H) borgerlige regjering av etter at den ikke hadde fått flertall for en rekke innstrammingsforslag etter et kraftig fall i oljeprisen. Forslaget om økt bensinavgift førte til at Frps to representanter stemte imot innstrammingene.

* 3. november 1990 gikk Jan P. Syses (H) borgerlige regjering av etter at Senterpartiet trakk seg fra den, i forbindelse med uenighet om Norges forhandlinger om det som senere skulle bli EØS-avtalen.

* 17. mars 2000 gikk Kjell Magne Bondeviks (KrF) sentrumsregjering av etter at den ikke hadde fått flertall for sitt forslag om innstramming av forurensningsloven i forbindelse med bygging av gasskraftverk.

* 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av Erna Solbergs (H) borgerlige regjering i forbindelse med hjemhenting av en norsk kvinne som hadde vært med i Den islamske staten (IS) og hennes syke barn. Regjeringen ble sittende, men nå i mindretall.