Vanja Krøvel

vanja.krovel@lomedia.no

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I slutten av denne uken la både Høyre og Frp frem sine alternative statsbudsjett. Flere av forslagene går imot fagbevegelsens ønsker.

På Opinions måling for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB tidligere denne måneden kommer det frem at Høyre fremdeles er Norges største parti.

Slik ville arbeidslivet sett ut med de borgerlige ved makta.

Halverer fagforeningsfradraget

Støre-regjeringen har doblet fagforeningsfradraget til 7700 kroner, slik at det skal bli lettere for folk å organisere seg. Dette fradraget vil Høyre nå halvere, tilbake til nivået det var på under Solberg-regjeringen: 3850 kroner.

Frp mener på sin side at hele fagforeningsfradraget burde fjernes og heller erstattes med at personfradraget på inntektsskatten heves for alle til 100.000 kroner. 

TAR BORT FRADRAGET: Frp vil fjerne fagforeningsfradraget helt.

Jan-Erik Østlie

Gjeninnfører karensåret

Høyre ønsker i år som i fjor å gjeninnføre året uten penger for de på arbeidsavklaringspenger, ofte kalt karensåret.

Karensåret ble innført av den borgerlige regjeringen i 2018. Dette innebar at Nav kunne pålegge folk ett helt år uten arbeidsavklaringspenger, selv når de ikke var ferdig avklart i helsevesenet og Nav.

Karrensåret ble fjernet av den rødgrønne regjeringen i fjor.

Mer til uføre i jobb

Høyre foreslår i sitt alternative budsjett en jobbpakke for å inkludere flere i arbeidet.

Uføre kan i dag tjene ekstrainntekt gjennom jobb opp til 0,4 G, men alt deretter blir avkortet fra trygda. Høyre mener i sitt alternative statsbudsjett at dette ikke motiverer de 360.000 uføre til å jobbe «så mye de kan og orker», skriver NTB.

De foreslår å beholde dagens fribeløp på 0,4 G, som tilsvarer 47.448 kroner i året, men halvere avkortningen opp til 1,2 G.

«På den måten vil det lønne seg mer for uføre å jobbe noe ved siden av», skriver Høyre.

Partiet vil sette av 307 millioner kroner til dette, skriver de i en pressemelding.

– Som samfunn bør vi aldri gi opp mennesker. I en tid hvor vi mangler arbeidskraft har vi ikke råd til å fortelle uføre at deres innsats og ferdigheter ikke trengs, sier nestleder og arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim til NTB.

Både SV og Rødt går lengre enn dette i sine alternative statsbudsjett. De foreslår øke fribeløpet til 1,0 G, som betyr at uføre ville beholdt 118,620 kroner av lønna. 

VTA-plasser

Høyre vil også bruke 85 millioner på tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, og 82 millioner kroner på 500 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Også Frp vil øke med 500 VTA-plasser. 

Pengene Høyre skal bruke på jobbpakken, hentes blant annet fra midler til tillitsreform i offentlig sektor, skriver partiet. 

Ingen feriepenger for arbeidsledige

Frp og Høyre fjernet feriepenger på dagpenger i 2015. Fram til da hadde arbeidsledige som mottok dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et år, rett til et ferietillegg. 

Den rødgrønne regjeringen reverserte dette i 2022, men Høyre foreslår nå å avvikle ferietillegget.

Avbyråkratisering

Avbyråkratiserings- og efektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført av den borgerlige regjeringen i 2015. Reformen innebar at statlige etater og virksomheter fikk årlige budsjettkutt på rundt 0,5 prosent.

I sitt budsjett viderefører Høyre reformen, noe som skal gi 1,5 milliarder kroner til økt velferd og skattelette, ifølge partiet. Høyre skjermer imidlertid sykehusene fra kuttene i sitt alternativ budsjett.

Fremskrittspartiet ønsker også en avbyråkrateringsreform og vil at alle offentlige etater, med unntak av sykehusene, skal kutte budsjettene med en prosent.

Avvikle arbeidsgiveravgiften

Regjeringen innførte i fjor en ekstra arbeidsgiveravgift på høyere inntekter, som Høyre for andre år på rad foreslår å fjerne.

Dette fordi et vellykket næringsliv er «helt nødvendig for at folk skal ha en jobb å gå til, og for at det offentlige skal kunne tilby gode velferdstjenester», skriver de i alternativt statsbudsjett.

Også Frp ønsker dette.

Ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 850.000 kroner har tidligere blitt kritisert av både NHO og LO. LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad sa til FriFagbevegelse i oktober at han helst skulle sett at den ble fjernet. 

Jobbskattefradrag for unge

Høyre ønsker fremdeles jobbskattefradrag for unge. I deres alternative statsbudsjett foreslår de en prøveordning for 10.000 personer.

Ap-Sp-regjeringen skrotet Solberg-regjeringens forslag om jobbskattefradrag i 2021.

LO og NHO er enige om at skattelette til unge i jobb er en dårlig ide.

Frp vil øke frikortgrensen

Frp foreslår å øke frikortgrensen fra dagens nivå på 70.000 kroner til 100.000 kroner. 

Ifølge partiet ville dette ført til at 65.000 personer ville sluppet å betale skatt. 

Midler til Arbeidstilsynet

Høyre vil styrke Arbeidstilsynets innsats mot arbeidslivskriminalitet med 15 millioner kroner, men 10 av disse millionene omprioriteres fra arbeidet med å følge opp nytt innleieregelverket.

Regjeringen skjerpet reglene for innleie i 2023. Målet for regjeringen har vært et arbeidsliv der hele og faste stillinger skal være hovedregelen.

Endringen gjorde at visse typer innleie ble forbudt, blant annet innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. 

I januar varslet Solberg at hun ville fjerne forbudet mot innleie dersom hun får danne en ny regjering. 

Reversere kutt i industristøtten

I forslaget til statsbudsjettet 2024 hever regjeringen kvoteprisgulvet for CO2-kompensasjonsordningen. Dette vil si at bedriftene får mindre kompensasjon for økningen i strømprisen som kommer som følge av EUs kvotesystem. 

Fremskrittspartiet går imot dette. De setter av 2,4 milliarder kroner i sitt alternative statsbudsjett for å reversere forslaget om å heve kvoteprisgulvet fra 200 kroner per tonn til 375 kroner per tonn. 

– For Fremskrittspartiet er det viktig med stabile og forutsigbare rammevilkår som sikrer at industrien, verdiskapningen og arbeidsplassene blir i Norge, sa energipolitisk talsperson for partiet, Terje Halleland til FriFagbevegelse i går. 

Forbundsleder i Industri Energi Frode Alfheim sa at de er veldig glade for at Frp støtter dem i denne saken. 

LO: – Viser Høyres sanne ansikt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er sterkt kritisk til mange av forslagene i Høyres alternative statsbudsjettet.

– Høyres alternative budsjett viser deres sanne ansikt, og demonstrerer tydelig at de ikke har kontakt med vanlige folk og deres hverdag, sier Hessen Følsvik. 

Hun trekker frem halveringen av fagforeningsfradraget, at arbeidsledige ikke får feriepenger og skattekutt for de som tjener mellom 700-800.000. Hun kritiserer også avbyråkratiseringsreformen.

– Høyre gjeninnfører også ABE-reformen, vel vitende om at den ikke fungerer og svekker tjenestetilbudet, sier Følsvik.

LO-lederen mener at Høyre selv beviser at ABE-reformen ikke fungerer ved å utelate sykehusene. 

KRITISK: LO-leder Peggy Hessen Følsvik er kritisk til at Høyre vil gjeninnføre ABE-reformen i offentlig sektor.

Brian Cliff Olguin

– River beina under arbeidstakerne

Medlem av finanskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, Tellef Inge Mørland, mener fagforeningsfradraget er viktigere enn noensinne. 

– Vi trenger flere, ikke færre som organiserer seg. Spesielt nå i dyrtiden er betydningen av å tilhøre et fellesskap som kan stå opp for deg når det trengs helt avgjørende, sier han til FriFagbevegelse.

Han mener Høyre river beina under arbeidstakerne i sitt alternative budsjett, når de gjør det dyrere å være fagorganisert.  

– Når bedrifter må innskrenke fordi vi opplever utfordrende tider, er det helt avgjørende at dette skjer etter ryddige og ordentlige prosesser. Til det er fagforeningene den viktigste garantisten. Da må man heller gjøre det lettere og ikke vanskeligere å være organisert, sier Mørland.

Regjeringens forslag til statsbudsjett: Slik påvirker statsbudsjettet arbeidslivet