NTB

I Stortingets spørretime onsdag stilte Høyres Ine Eriksen Søreide spørsmål til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) om hvilke konsekvenser regjeringen er villig til å akseptere for å få unntak fra den omstridte jernbanepakka.

– Det er et hypotetisk spørsmål. Dette er noe vi vil få klarhet i underveis. Den tidligere regjeringen har satt oss i en veldig vanskelig situasjon, men vi forsøker å gjøre det beste ut av det, svarte Huitfeldt.

Eriksen Søreide er ikke fornøyd med svaret.

– Jeg mener det er et helt reelt spørsmål. Man må jo ha tenkt igjennom før man setter i gang en sånn prosess, hva de potensielle konsekvensene kan være, og hvilken pris man er villig til å betale, sier hun til NTB.

Tolv år fram

Regjeringen er særlig skeptisk til konkurranseutsettingen av persontrafikken og ønsker først og fremst unntak fra anbudsregelverket i jernbanepakka.

Pussig, mener Eriksen Søreide.

– Fram til slutten av 2023 kan man tildele kontrakter direkte. Og de kontraktene har en varighet på ti år. Så vi snakker jo om noe som ligger tolv år fram i tid, sier hun.

Aktuelt: Etterlyser stoppordre for Trafikkpakke 4 og 5

Bare formidlet standpunkt

Huitfeldt sier til NTB at regjeringen så langt bare har formidlet til EØS-komiteen, der Norge, Island, Liechtenstein og EU er representert, hva som er Norges standpunkt i saken.

– Og så vil vi gå videre derfra.

– Hva gjør dere da?

– Da skal vi kartlegge hvilket handlingsrom vi har, sier Huitfeldt.

Samferdselsbudsjettet: Mer penger til gods – mindre til passasjerer

Opprørt

Hun er fortsatt opprørt over den forrige regjeringens handlemåte. Etter valget, men mens de fortsatt styrte, var de med på å vedta de nye jernbanereglene på EØS-komiteens forrige møte i september.

– De valgte å godta pakken, selv om det var blitt et massivt flertall mot den i Stortinget, sier Huitfeldt.

Det har aldri tidligere skjedd at Norge har trukket seg fra et EU-direktiv man har sagt ja til.