Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Han er ikke blant de lavest lønnede, men strømkrisen tvang fram sparetiltak hos Ole Petter Skjeppestad på Vålerenga.

– Situasjonen gir også dyrere varer, tjenester og mat. Derfor bør oppgjøret få en klar lavlønnsprofil, sier han.

Skjeppestad jobber til daglig på Logistikksenter Oslo på Alnabru, og er så heldig å ha en enebolig i Oslo sentrum. Der har han og familien benyttet strøm som kilde til oppvarming.

Strømkrisa tvang frem endringer

Boligen ligger på Vålerenga, en av Oslos mest sjarmerende bydeler. Vi rusler gjennom brosteinslagte gater mot kirka og bort til det velholdte huset hans i Danmarks gate.

– Jeg var bare guttungen da foreldrene mine flyttet inn her, i ’71. Da var det utedo, og liten varmtvannstank. Huset var uisolert, så de fyrte knallhardt. Likevel måtte vi gå med lester inne. Selv om det oppunder taket sikkert var oppi førti grader, ler han.

– Da var dette et realt arbeiderstrøk, og i det toetasjes nabohuset på under 50 kvadratmeter grunnflate, bodde det 39 arbeidere. De jobbet på Jøtul, fyrstikkfabrikken og fabrikkene på Kværner, og kunne dele på sengene siden de jobbet ulike skift. Sånne forhold ville ingen godtatt i dag, slår Skjeppestad fast.

Siden da er tømmerhuset hans etterisolert både innvendig og utvendig, og strømkrisen har tvunget fram nye endringer.

Ny statistikk: Ansatte i bank og butikk ble lønnsvinnere i fjor. Sjekk din bransje

LØNNSLØFT MÅ TIL: - Høye strømpriser er ille nok, men de bidrar til prisvekst på alt som produseres av varer og tjenester her til lands, deriblant matvarer. Så det må et skikkelig lønnsløft til i årets oppgjør, mener Ole Petter Skjeppestad.

Alf Ragnar Olsen

Verst for de lavtlønnede

Av miljøhensyn kuttet Skjeppestad ut vedovnen i boligen for fem år siden.

– Ja, ovnen vår var ikke av den rentbrennende typen, så da jeg og naboene fyrte vinterstid, la røyken seg som et teppe over husene. Det var ikke noe særlig. Løsningen for vår del ble elektrisk oppvarming av boligen, og det fungerte fint – til strømkrisen meldte seg, sier han og rister lett på hodet.

Ole Petter Skjeppestad og familien tenkte at en varmepumpe kunne bli løsningen. Men så enkelt var det ikke, for det utgjorde en fasadeendring planmyndighetene i kommunen ikke ville akseptere.

– Derfor endte vi opp med å installere en rentbrennende peisovn i stedet. Det kostet oss cirka 20.000 kroner. Men en bonus for oss var at jeg kunne hente fyringsved i egen skog ved hytta. Det var veldig greit, ettersom prisene på fyringsved også gikk til himmels når alle plutselig trengte ved. Ovnen var vår største investering for å bli mindre strømavhengige.

Men for å redusere strømregninga, måtte mer inngripende tiltak til, forteller Ole Petter Skjeppestad.

– Badekaret har fått stå ubrukt under strømkrisen, vi bruker mindre belysning, og dusjer annenhver dag i stedet for daglig. Å vaske seg med klut funker jo også, selv om det er uvant, og ikke kjempepopulært hos de yngste. Men slik har vi holdt kostnadene under kontroll.

LAVTLØNNSPROFIL: - Vi har gjort mange sparetiltak, men merker jo likevel de høye strømprisene. I tillegg fører strømkrisen til økte priser på mange varer og tjenster. Dette rammer vanlige folk, og spesielt lavtlønnede. Så det må et skikkelig lønnsløft til i årets oppgjør, og jeg mener det også bør bli en lavtlønnsprofil i år, sier Ole Petter Skjeppestad.

Alf Ragnar Olsen

De er seks personer i husstanden, men klarte å holde strømregninga forrige måned nede på 5 682 kroner, etter fradrag av den statlige krisestøtten.

– Alt i alt har vi klart oss fint gjennom dette, men jeg vet mange sliter. Så forventningene til årets lønnsoppgjør er klare. Det må komme et skikkelig tillegg, slik at folk opprettholder kjøpekraften. Det er viktig, for prisene på det meste av varer og tjenester øker som følge av strømprisene, sier Skjeppestad.

Lønnsoppgjøret 2022: Postansatte fortjener 50.000 kroner i tillegg, mener postbud Arnfinn: – Vi er underbetalte slitere

Fagforbundet forstår forventningene

Leder Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans sier i en kommentar til Posthornet at hun har stor forståelse for at medlemmene er bekymret for privatøkonomien, blant annet knyttet til strømkrisen og ringvirkningene av denne.

– Vi går inn i et lønnsoppgjør hvor det er mange som har store forventninger, i en tid hvor prisveksten har blitt høyere enn forventet, sier Øiahals – som oppfordrer medlemmene til å delta i debatten inn mot årets forhandlinger.

– Som tidligere vil vi sende ut et debatthefte hvor vi ber medlemmene delta i debatten ved å si sin mening. Tilbakemeldingene vi får inn vil legge grunnlaget for utformingen av våre krav i B-delsforhandlingene av årets oppgjør, sier Øiahals.

Hun opplyser at debattheftene i disse dager sendes ut til foreningene.