Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Han husker dagene som nyansatt pilot godt. I 2011 betalte han rundt 3.000 kroner av egen lomme for å komme på intervju i det irske lavprisselskapet Ryanair.

Han fikk jobben, men måtte betale ytterligere en kvart million kroner for å skaffe seg sertifisering. Da første arbeidsdag kom, hadde han også betalt for sin første uniform.

p

– Jeg begynte med typesertifiseringen, altså selve utdanningen for å kunne fly Boeing 737, i januar. Den første lønningen kom i juli, forteller Kirkhus til FriFagbevegelse, når vi møter han i dag, ni år senere.

Før den unge piloten fikk sertifiseringen i hånden, måtte han opprette et eget selskap i Irland. Kirkhus var nå registrert som selvstendig næringsdrivende i et irsk selskap, som hadde kontrakt med et bemanningsbyrå i England, som videre leide ut selskapet til Ryanair. Selv var han bosatt i Belgia.

Les også: Dette er snittlønna i over 300 yrker

Kontrakten Lars Magnus Kirkhus hadde, er eksempel på såkalte kreative ansettelsesformer det regjeringsoppnevnte Luftfartsutvalget nå vil til livs.

Vinner frem på skadelige kontrakter

Ekspertgruppen la nylig frem sin offentlige utredning om norsk luftfart. Utvalget mener at lavprisselskapene ofte benytter seg av kontrakter som er skadelig for den enkelte ansatt. Lønns- og pensjonsvilkår svekkes, i tillegg til at konkurranseforholdet i luftfarten endres.

– Markedet alene kan ikke kontrollere utviklingen i bransjen. Det er uklarheter i lovvalget, og da er det enkelte store aktører, spesielt i lavprisklassen, som utnytter dette til å skaffe seg konkurransefordeler, sa Yngve Carlsen, medlem av utvalget, og forbundsleder i Norsk Flygerforbund, da utredningen ble presentert sist uke.

Problemet oppstår når lavprisselskapene har opparbeidet seg så gode konkurranseforhold at de tradisjonelle selskapene kutter kostnader. For det gjør også de tradisjonelle kontraktene sårbare, mener Luftfartsutvalget.

p

De foreslår at flyselskapenes driftslisens skal knyttes opp mot arbeidsrettslige forhold. Med andre ord vil det bety at enkelte fly kan bli stående på bakken, hvis det viser seg at arbeidet, ansettelsesformen eller kontrakten til den ansatte står i strid med arbeidsmiljøloven.

At pilotene selv må betale for typesertifiseringen er mest utbredt i lavprisselskapene. Den såkalte «pay-to-fly» ordningen, hvor pilotene ikke får betalt mens utdanningen pågår i luften, er noe norske myndigheter bør vurdere å forby, ifølge utvalget. Tradisjonelle selkaper betaler for denne opplæringen, påpekte Carlsen i Norsk Flygerforbund under presentasjonen.

Ikke råd til å være syk

Kirkhus har i dag fast ansettelse som pilot i SAS, og er fagorganisert i Norsk Flygerforbund. Men når han snakker om sin gamle kontrakt med Ryanair, forteller Kirkhus om en fastlåst situasjon.

– De ber deg om å starte opp et eget selskap, men du får samtidig ikke lov til å leie ut tjenestene dine til andre. Problemet er jo at du blir fastlåst, fordi å avbryte kontrakten utløser også betalinger, forklarer Kirkhus.

Han var 23 år gammel på den tiden, og måtte betale for kost, overnatting og transport til andre byer i Europa hvor han ble utstasjonert. Ble han syk, fikk han ikke betalt, fordi han var registrert som selvstendig næringsdrivende. Gjennom kontrakten fikk han heller ikke pensjon, og han la ut for egne forsikringer.

p

Med til sammen 1,1 millioner kroner i gjeld stod Kirkhus i et kontraktsforhold med lønninger som uteble i et halvt år, og en arbeidsgiver som samtidig frasa seg alt ansvar. For mange nyutdannede var gjeldstrykket allerede så stort, at mange følte de ikke hadde råd til å bli syke, minnes Kirhus.

– Det var en svært belastende tid for meg. Jeg ble helt sjokkert over at det kunne være slike forhold i Europa. Luftfarten er så utrolig regulert, men når det kommer til den menneskelige delen, er den fullstendig underprioritert.

– Da slutter jeg heller å fly

Til tross for at svært få er selvstendig næringsdrivende i den norske luftfarten, og innleie fra bemanningsbyråer er begrenset, mener Luftfartsutvalget at påvirkningen fra internasjonale lavprisselskaper påvirker de norske forholdene.

Det er pilot Lars Magnus Kirkhus helt enig i. Han mener selskap med ansettelsesmodeller der piloter er selvstendig næringsdrivende, som lønnes uten tariff, truer ansettelsestryggheten i hele Skandinavia.

– Lavprisselskap eller typiske underleverandører oppretter et selskap med postadresse i et annet land. Dermed overfører de dette landets arbeidsforhold og lovgiving til Skandinavia.

p

Han mener at selv om lønnen som kontraktspilot kan være god etter en tid, ønsker han ikke å risikere noen av betingelsene i sin nåværende kontrakt.

– Jeg tjente mer i Ryanair, men ofret mye av pengene for å være med i et selskap med fast ansettelse. Og for å delta i velferdssamfunnet, i stedet for å være en løsarbeider uten tilhørighet, sier Kirkhus.

– Jeg jobber i Norge og vil være ansatt her. Men hvis jeg blir konfrontert med å måtte bli kontraktspilot igjen, da slutter jeg heller å fly, legger han til.

Nytt SAS-selskap gir bekymring

Nylig annonserte SAS at de ønsker å etablere et nytt selskap, fordi selskapet nå skal kvitte seg med Boeing 737-fly. Det nye selskapet skal knyttes til andre og rimeligere kollektivavtaler enn avtalene med dagens ansatte. Det har skapt reaksjoner fra pilotforeningene, som er bekymret for at eksisterende jobber flyttes ut til andre aktører. Kirkhus deler bekymringen.

– Dette handler om utflytting av våre jobber. Hvis de mener et nytt selskap skal gjøre den samme jobben vi utfører nå, så er dette en krigserklæring, sier Kirkhus.

Han understreker at alle detaljer ved nyheten ikke har kommet frem, og at det fortsatt gjenstår å se hvordan SAS ønsker å organisere det nye selskapet. Men prinsippet skaper likevel uro.

– Alle er tjent med ordnede forhold i luftfarten. Men om man leier inn kontraktsansatte fra for eksempel Øst-Europa med dårligere vilkår, og utfører den jobben vi tidligere har gjort, så er det sosial dumping, sier Kirkus.

–Hvilket samfunn er det vi vil ha? Disse bidrar jo ikke til velferdsstaten med skatter eller bidrag, tvert imot, denne verdiskapningen blir flyttet ut av landet, legger han til.

Tror på regjeringens ekspertutvalg

Nå er han svært positiv til Luftfartsutvalgets anbefalinger, og mener de kan føre til en bedring av hele bransjen.

– Vi som har kjent dette på kroppen, har etterlyst endringer i lang tid. Dette er et kjempesteg i riktig retning, og jeg oppfordrer regjeringen til å sette rapporten i sin helhet ut i live.

Den offentlige utredningen om norsk luftfart skal nå videre til høring i Stortinget, og det er samferdselsminister Jon Georg Dale som skal ta anbefalingene fra utvalget videre.

p

Han sier til FriFagbevegelse at det er for tidlig å konkludere, men at rapporten bidrar til sikkerhet for de ansatte.

– Å ivareta både hensyn til de ansatte og hensynet til konkurransekraft, kommer til å være avgjørende for å sikre arbeidsplassene, både for de som flyr i norske selskap, eller de som flyr i utenlandske.

Dale opplyser at Samferdselsdepartementet nå skal jobbe med utvalgets anbefalinger i månedene fremover. Resultatet kan bli en ny, nasjonal luftfartsstrategi, vedtatt av regjeringen.

FriFagbevegelse har forsøkt å komme i kontakt med Ryanair, men har foreløpig ikke fått svar fra selskapet.