Statsbudsjettet 2022
Her er Arbeidsmandsforbundets dom over det nye statsbudsjettet
Forbundsleder Anita Johansen mener det er begrenset hva Støre-regjeringen kunne ha rukket å endre på i statsbudsjettet denne gangen.
Leder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen.
Bjørn A. Grimstad
ane.borrud@lomedia.no
– Men det betyr ikke at vi glemmer løftene. Det betyr at vi har en forventning om at mer er på plass i statsbudsjettet som legges fram neste år, sier Johansen.
14. oktober tok den nye Støre-regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet over etter Solberg-regjeringen med Høyre, KrF og Venstre. Da Støre-regjeringen la fram forslag til endringer i statsbudsjett i går, hadde den hatt snaue fire uker på seg til å gjøre endringer på budsjettet den blå regjeringen la fram. 12. oktober.
Johansen hadde dermed ikke hadde så høye forventninger til endringer i neste års statsbudsjett.
– Vanligvis bruker en regjering hele året på å få statsbudsjettet på plass. Denne regjeringen har hatt kort tid på seg. Jeg forventet symbolpolitikk som viser en ny retning, men ikke at alt skulle komme på plass med en gang, sier hun.
Oversikt: Slik treffer det nye statsbudsjettet lommeboka
Flytter på 18 milliarder
– Vi flytter på 18 milliarder kroner totalt, og det er mer enn Solberg gjorde da hun tok over i 2013, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NTB da hans regjering la fram sitt forslag til endringer i den borgerlige regjeringens budsjettforslag for 2022.
Der har Støre-regjeringen ryddet plass til milliardkutt i elavgiften og ferjeprisene, satt av penger til en bedre pendlerordning og til at ingen skal miste arbeidsavklaringspengene over nyttår. Arbeidstilsynet får økte midler, og kampen mot arbeidslivskriminalitet skjerpes. Det er også satt av over 100 millioner kroner til å legge til rette for flere læreplasser og for å forsterke oppfølgingen av elever ute i bedrift. Og første skritt på veien til en dobling av fagforeningsfradraget blir tatt.
Aktuelt: Regjeringen legger ikke bort ostehøvelen – fortsetter å kutte i statlige budsjetter
Kutt i vei og Stad skipstunnel
Men den nye regjeringen vil ikke bruke så mye som en oljekrone mer enn sin forgjenger. Dermed har Støre-regjeringen måtte kutte i flere av Solberg-regjeringens poster.
Investeringer i riksveiene reduseres med 270 millioner kroner, tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer reduseres med 20 millioner kroner og driftstilskuddet til Statens vegvesen reduseres med 2,5 millioner kroner.
– At de kutter i trygg skolevei høres helt merkelig ut. Kanskje det er har en forklaring i at fylkeskommunene ikke har brukt opp tidligere bevilgninger, spør Johansen seg.
Regjeringen har også foreslått å gi byggingen av Stad skipstunnel 365 millioner kroner mindre enn den forrige regjeringen hadde satt av. Forklaringen er at oppstarten av prosjektet er forsinket.
«… det antas at inngåelse av avtale om totalentreprise forskyves til 2023. Forsinkelsen skyldes i hovedsak at anskaffelsesprosessen vil ta mer tid enn tidligere antatt. Videre vil en del forberedende arbeider bli forskjøvet til 2023», skriver regjeringen.
Dermed er ikke Anita Johansen bekymret for skipstunnelens framtid.
– Men vi fortsetter å følge med, selvfølgelig, slår hus fast.
Denne skaper debatt: Fagbevegelsen raser over regjeringens feriepenge-grep
Ingenting til mineraler
En ting forbundslederen er skuffa over, er ta det ikke er satt av mer penger til Norges geologiske undersøkelse (NGU), slik at etaten kunne ha kartlagt flere mineralområder i Norge. I regjeringsplattformen Ap og Sp meislet ut i Hurdal, var det for første gang et eget avsnitt om mineraler, med ni punkter om hva regjeringen vil gjøre på dette området.
Et av dem var at regjeringen vil øke kartleggingen av mineralressurser både på land og på sokkelen, med særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet, for eksempel sjeldne jordarter.
– Jeg hadde hatt en forventning om at regjeringen ville sette av mer penger til kartlegging av mineraler. Mange av de andre punktene trenger mer tid og forarbeid for å bli gjennomført, men mer penger til NGU hadde jeg håpa på, sier Johansen.
Hun har store forventninger til den nye regjeringenes satsing på mineralnæringen framover.
– Den må få på plass mer risikokapital, mye mer til kartlegging og offentlig styring på de ikke-fornybare ressursene. Den må sørge for at det drypper mer på kommunene og fylkene, så de ser nytten av å tilrettelegge for mineralnæringen, og det må satses på forskning på hvordan overskuddsmassene kan brukes til noe nyttig sånn at deponiene blir mindre, ramser forbundslederen opp.
Mye delt: Rundt 10.000 rammes av regjeringas kutt i Nav-stønad
Mer til flom- og rassikring
NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) på sin side får mer penger av Støre-regjeringen. Totalt 58 millioner kroner ekstra skal gå til flom- og skredforebygging, samt at direktoratet får 2 millioner ekstra kroner til driftsutgifter.
– Det er positivt at det settes av mer til å forhindre ras og flom, noe vi vet kommer til å øke framover.
I tillegg har regjeringen satt av en egen post på 40 millioner kroner til sikringstiltak mot sørpeskred fra Vannledningsdalen på Svalbard over Svalbardbudsjettet. Dette er siste ledd i arbeidet for å trygge sentrum av Longyearbyen.
– Longyearbyen er og skal fortsette å være et norsk familiesamfunn. Da må bebyggelsen sikres mot skred. Vi foreslår derfor å bevilge 40 millioner kroner i 2022 til sikringstiltak mot sørpeskred, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i en pressemelding.
Forbundsleder Anita Johansen er ikke uenig i det. Men legger til:
– Det skal mer til enn trygghet for skred for få norske familier til å bosette seg på Svalbard. De må ha noe å leve av også. Vi trenger trygge og forutsigbare heltidsjobber på Svalbard for å få familier til å bosette seg der, poengterer hun.
Mye lest: Ny lønnstillegg-rekord i hotellkjedene: Scandic-tilsette får 1 krone meir i timen
Forventninger til 2023
Siden Støre-regjeringen har hatt så kort tid på seg til å legge fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022, velger Anita Johansen å se gjennom fingrene på at en del av løftene i Hurdalsplattformen ikke er oppfylt.
– Det betyr ikke at vi glemmer løftene. Det betyr at vi har en forventning om at mer er på plass i statsbudsjettet som legges fram neste år, sier forbundslederen.
Summa summarum mener hun at det nye forslaget til statsbudsjett har en riktig kurs, og at Arbeidsmandsforbundets medlemmer vil sitte igjen med mer penger i lommeboka.
– Og det er jo det som teller, avslutter hun.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.