Merete Holtan Garte

merete.holtan.garte@lomedia.no

55 år gamle Grethe Beck hadde jobbet som renholder i 35 år da problemene startet.

Fra 2013 til 2016 jobbet hun som teamleder i Forsvarets bygninger på Kolsås leir i Bærum og Akershus festning i Oslo, den gangen som ansatt i ABO Renhold. Stillingen innebar både renhold og styring over vaktlistene, og hun tjente godt, trivdes og følte seg trygg.

Akkurat det siste er viktig for alle arbeidstakere, men ekstra viktig for Grethe. Hun har nemlig diagnosen Tourettes syndrom, som for Grethe fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. I tillegg har hun ADHD og opplæringsvansker, noe som ofte kommer sammen med Tourettes syndrom.

Samlet fører det til at Grethe trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut – for eksempel klarer hun ikke å jobbe på steder med mange folk og hun klarer ikke å ta kollektiv trafikk eller kjøre bil i lengre strekninger, spesielt ikke i tunneler.

I Kolsås leir, hvor hun sist jobbet, lå alt til rette – hun vasket i rolige lokaler og satt på med samboeren fra boligen deres i Drammen til Kolsås, siden han jobbet som renholder på samme sted. Men i mai 2016 begynte det som for Grethe Beck har fortont seg som et mareritt.

Fikk ikke fortsette

ABO Renhold mistet anbudet på Grethes arbeidsområde på Kolsås, og ISS Facility Services overtok. Det innebar at renholderen ble med over til ISS i en virksomhetsoverdragelse, men hun fikk ikke fortsette i stillingen på Kolsås. Starten på arbeidsforholdet med ISS ble en skuffelse.

Grethe var sykmeldt i tida rundt og etter virksomhetsoverdragelsen, og da hun kom tilbake på jobb i august, var det ikke noe arbeid å gå til – hun fikk ikke engang utdelt arbeidstøy. I flere måneder gikk hun hjemme med full lønn, men ingen arbeidsoppgaver.

– ISS ville ha meg ut fra dag én, på grunn av diagnosene mine. Det var følelsen jeg fikk, sier Grethe.

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Jeg synes det er kjipt at det alltid er hos oss det skal spares

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Når en arbeidstaker får redusert arbeidsevne på grunn av helsa, skal arbeidsgiveren strekke seg i det lengste for at den ansatte kan fortsette i jobben.

Eller som det står i arbeidsmiljølovens § 4–6 første ledd:

«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få̊ et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak eller lignende.»

Men hva innebærer egentlig formuleringen «så langt der er mulig»? Og hva er «nødvendige tiltak»?

Dette var spørsmål Oslo tingrett måtte ta stilling til da den behandlet Grethe Becks søksmål mot arbeidsgiveren ISS.

Renholderen ble sagt opp fra sin stilling i oktober 2019, og det overordnede spørsmålet var om oppsigelsen var gyldig eller ikke.

Ann-Hilde vasker i fengsel uten risikotillegg: – Jeg savner et risiko- eller smusstillegg. Det kan være alt fra avføring til blod

Kantiner og kjøpesentre

Oslo tingrett tar i sin dom ikke tatt stilling til om Kolsås leir var et aktuelt jobbalternativ ved oppsigelsen – den handler om hvorvidt ISS greide å tilrettelegge for annet arbeid for henne eller ikke.

Dommen gjør rede for hvordan ISS har tilbudt renholderen arbeid ved steder som Lutvann leir, i kantiner og på kjøpesentre, men slår fast at ingen av disse plassene oppfyller kravene til tilrettelegging med tanke på forutsigbarhet, rolige omgivelser og kort reisevei.

Retten påpeker at ISS riktignok tilbød Grethe Beck renhold i kontorlokaler i Oslo som kunne oppfylle kriteriene, men at tilbudet ikke ble kommunisert til renholderen på en måte som tok hensyn til hennes spesielle behov. Selv sier Grethe at det var knyttet usikkerhet til om ISS ville beholde anbudet der.

– Dessuten kom det fram at jeg bare kunne få 40 prosent jobb der og resten av stillingsprosenten på et sykehjem. Det kan jeg ikke, sier Grethe, og forteller om hvordan luktene på sykehus og sykehjem kan sette henne helt ut.

Renhold under pandemien: Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

Vant i tingretten

Oslo tingrett konkluderer med at oppsigelsen av Grethe Beck er usaklig etter arbeidsmiljølovens § 15–7 (1) og kjennes ugyldig etter arbeidsmiljølovens § 15–12 (1).

Retten dømmer også ISS til å betale en erstatning på 400.000 kroner til renholderen, pluss saksomkostninger på 290.400 kroner.

«Det var ikke rimelig og naturlig å bringe ansettelsesforholdet til opphør. ISS er forpliktet til å tilrettelegge for Beck, og denne plikten strekker seg langt sett hen til ISS’ størrelse og økonomi sammenholdt med Becks forhold. ISS har truffet en rekke tiltak, men mange av disse har vært uegnede som tilretteleggingstiltak, noe som har sin bakgrunn i at ISS ikke skaffet nødvendig kunnskap om Becks diagnoser og hvilke tilretteleggingstiltak som kunne være aktuelle» heter det i dommen.

Sosial dumping i renholdsbransjen: Mange renholdere går under radaren til Arbeidstilsynet, mener bransjeekspert

– ISS har ikke lyttet

I dommen står det også å lese at bedriften har lagt vekt på å tilrettelegge for arbeidstakerens fysiske begrensninger, som i en periode var en dårlig hofte og en dårlig hånd.

Men både hofte og hånd er nå operert, og Grethe Beck får i en rapport fra arbeidsutprøving gode skussmål for renholdsarbeidet. Det er med andre ord ikke fysikken som begrenser Grethe, det er utrygghet og uforutsigbarhet som gjør at hun siden mai 2016 har vært helt eller delvis sykmeldt.

Oslo tingrett formulerer det slik: «Becks behov for tilrettelegging (er) først og fremst knyttet til rammene rundt arbeidsoppgavene, og ikke arbeidsoppgavene i seg selv.»

– ISS har ikke lyttet og de har ikke forstått, selv ikke når jeg har kommet med informasjonsbrosjyrer til dem som beskriver begrensningene ved Tourettes og ADHD. Derfor har de heller ikke funnet en jobb jeg kan klare å være i, sier Grethe, og legger til:

– Det er sårt ikke å bli forstått. Jeg føler at jeg bare er blitt trykket ned.

På innsida av Nav: – Det blir feil å kritisere Nav når det er politikerne som har tatt beslutningene som gir rammeverket. Vi forvalter bare regelverket, sier Thomas (43)

(Saken fortsetter under bildet)

SÅRT: Det er ikke lett for Grethe Beck å stå fram og fortelle om diagnosene sine, men hun synes nærmest hun har en plikt til å la seg intervjue. – Noen må gå ut og belyse denne problematikken. Det er flere der ute med Tourettes syndrom og ADHD som også vil stå i arbeid, men støter på de samme problemene som meg, sier 55-åringen.

Tri Nguyen Dinh

ISS anker dommen

Det er ikke lett for 55-åringen å stå fram og fortelle om diagnosene sine, men hun synes nærmest hun har en plikt til å la seg intervjue.

– Noen må gå ut og belyse denne problematikken. Det er flere der ute med Tourettes syndrom og ADHD som også vil stå i arbeid, men støter på de samme problemene som meg. Vi har også rett til å jobbe og tjene penger, men diagnosen vår blir ikke forstått. Og vi blir ikke noe friskere av å gå på Nav, sier Grethe.

Renholderen fikk Oslo tingretts dom i begynnelsen av oktober, men har ikke sett noen grunn til å juble. Omtrent en måned etter kom anken fra ISS, som hun fryktet.

Reglene er slik at hun har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret.

– Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

Trygdeskandalen gikk inn på Elenita: – Det er ikke vi Nav-ansatte som har bestemt hvordan det skal være

– Tilretteleggingsplikten gjelder også ved psykisk sykdom

Utfallet i ankesaken vil få betydning også for andre arbeidstakere enn Grethe Beck.

– Saken går på tilretteleggingspliktens omfang ved sykdom. Det er en rekke dommer om temaet. Dersom dommen blir stående, vil man nok en gang få en dom som synliggjør hvor omfattende tilretteleggingsplikten er, sier LO-advokat Edvard Bakke, som har ført saken for Grethe Beck.

– Denne saken gjaldt en arbeidstaker som har psykisk sykdom, og den viser at tilretteleggingsplikten også gjelder for denne type sykdom. Det kan være mer utfordrende for arbeidsgivere å tilrettelegge for denne type sykdom, men dommen slår fast at tilretteleggingsplikten er den samme.

LO-advokaten påpeker at tingretten også har vurdert saksbehandlingen til ISS i forbindelse med tilrettelegging og oppsigelse.

– Tingretten slår fast at det er krav til grundig saksbehandling og reelle forsøk på tilrettelegging.

Ny ordning: For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Nå kan hun endelig juble

Dette skriver ISS i anken:

ISS er blir forelagt Grethe Becks påstander og har fått anledning til å kommentere dommen.

– Saken er ikke ferdig behandlet i retten. ISS ønsker ikke å kommentere saken før det foreligger en rettskraftig dom, svarer Ronny Pettersen, konserndirektør for kommunikasjon.

Men i anken til Borgarting lagmannsrett forklarer ISS hvorfor de mener Oslo tingrett har dømt feil. Arbeidsgiver mener at retten ikke har gått tilstrekkelig inn i legejournaler og andre skriftlige bevis for at Grethe Becks helsetilstand er såpass alvorlig at «selv årelang tilrettelegging ikke har gitt resultater.»

ISS mener også at arbeidstakeren ikke har oppfylt det som i jusen kalles medvirkningsplikten, i dette tilfellet samarbeidet godt nok for å for å gi arbeidsgiver tilstrekkelig informasjon om begrensningene.

Renholdsbedriften påpeker videre at oppdragssituasjonen i Drammen er dårligere enn for eksempel i Oslo, da hovedvekten av kunder i Drammen er kunder betjent med såkalt ambulerende renhold, som betyr rengjøringsbiler. Det skal ha gjort det vanskelig å finne tilrettelagt arbeid for Beck.

Til slutt anfører ISS at tingretten ikke gjør noen «reell vurdering av Becks fremtidsutsikter til å oppta alminnelig renholdsarbeid».