Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Forrige uke skrev Fontene om de nye kontorløsningene i Bergen kommune som vekker oppsikt blant ansatte i Nav og barnevernstjenesten. Med de nye kontorløsningene som ble bestemt av byrådet i Bergen i 2016, får ingen fast kontorplass. I stedet blir det «free seating» og «clean desk». Det er ikke snakk om åpne kontorlandskaper, men såkalte «moderne aktivitetsbaserte arbeidsplasser» hvor du får mulighet til å velge mellom ulike steder å jobbe avhengig av hva du skal gjøre.

Bakgrunn: De faste kontorplassene forsvinner i Bergen kommune: Ansatte i Nav og barnevernstjenesten gruer seg

Negative kommentarer

Da Fontene publiserte artikkelen, lot ikke reaksjonene vente på seg i kommentarfeltet på vår Facebook-side:

Dette strider jo mot all menneskelig psykologi. Vi trenger faste rutiner, forutsigbarhet og trygghet. Hvis politikere tror vi blir mer effektive av dette, tar de grundig feil. Jeg kunne ønske de som tar disse avgjørelsene kunne basert dette på menneskelighet og omtanke. Og tørre å si de tok feil avgjørelse.

Jeg er mest redd for hva det vil gjøre med kontinuiteten innad i de eksisterende arbeidsmiljøene. Blir det vannet ut? Vil folk føle at de ikke har den samme tilhørigheten? Vil folk slutte pga. dette?

Snakk om å øke stresset og presset på ansatte som allerede har en krevende jobb!

Les også: Ingen ting engasjerer mer enn endring av kontor, mener BI-forsker

Frykter at ansatte slutter

En barnevernsansatt Fontene har snakket med, mener at de som bestemte at Bergen kommune skulle ha slike kontorløsninger, ikke vet hva slags jobb ansatte i barnevernet har. Hun er ansatt i Bergen kommune, men ønsker å være anonym.

– Dette kan umulig være gjennomtenkt. Man kan ikke sammenligne vår jobb og hverdag med andre jobber i kommunen som for eksempel bymiljøetaten.

Hun er redd for at de nye løsningene vil føre til at mange slutter og håper at mer oppmerksomhet rundt saken vil få politikerne til å vurdere beslutningen igjen.

– Det å jobbe under slike forhold tar ikke hensyn til taushetsplikten, løpende diskusjoner og akutte situasjoner som vi daglig har og må drøfte, telefonsamtaler og Teamsmøter. Vi får heller ikke ro og fred til rapportering, og vi må lete etter kollegaer som fra dag til dag og time til time sitter på ulike steder.

En kollega av henne sier han frykter å miste noe av yrkesstoltheten sin når han ikke lenger får ha et eget kontor. Både fordi han synes det er viktig å ha et kontor å vise til og å kunne slå av en prat med en kollega hvis den ene eller andre har behov for det. Også han frykter at flere vil komme til å finne seg et nytt sted å jobbe på grunn av dette.

Aktuelt: Skipskokk Gustav har i tiår forsaket lønnsøkning for å kunne gå av som 60-åring. Nå kan tidligpensjonen ryke

Ingen dispensasjon

I Fontenes kommentarfelt på Facebook er det også mange som reagerer på at kommuneadvokatens ansatte er tildelt dispensasjon for ordningen fordi jobben deres krever mye konsentrasjon og de har taushetsplikt. En slik dispensasjon har derimot ikke ansatte i barnevernstjenesten og Nav fått, selv om de også jobber med sensitive og taushetsbelagte opplysninger. På Facebook skriver en:

Må jo være utrolig tungvint og problematisk, både Nav og barnevernet jobber vel ofte med sensitiv informasjon så å sitte i tlf. med barn/foreldre/brukere må da bli vanskelig. Dette føles som å gå tilbake i tid.

En annen påpeker ironien i at noen har fått dispensasjon mens andre ikke har fått det:

Kommuneadvokatens ansatte er tildelt dispensasjon fra ordningen, begrunnet i krevende konsentrasjonsarbeid og taushetsplikt. Flaks vi ikke driver med den slags i barnevernstjenesten, da.

Les også: Sykehjemsansatte varslet om kritikkverdige forhold. Opplever at de ikke ble hørt

«Vil bli betryggende ivaretatt»

Fontene har spurt Trond Stigen, seksjonssjef i byrådsavdeling for arbeid, sosial og bolig, om hvorfor bare kommuneadvokatene har fått dispensasjon. I en epost til Fontene skriver han at utforming, behov og regler for bruk vil variere ut ifra hvor du jobber. Hvorvidt du jobber i åpne grupper og på skjermede arbeidsplasser, tilpasses altså den enkelte virksomhet.

«Det er altså gode muligheter innenfor kommunens arbeidsplasskonsept å tilpasse utformingen til den enkelte virksomhet sine særlige behov.»

Trond Stigen, seksjonssjef i byrådsavdeling for arbeid, sosial og bolig.

Privat

Stigen jobber i avdelingen som har ansvaret for tjenestene i Nav og barne- og familiefeltet. Han skriver at tilpasningene som kan gjøres, også gjelder for Nav og tjenesteapparatet innenfor Etat for barn og familie i Familiens hus.

«I den konkrete utformingen av de nye arbeidsplassene er det hensyntatt at arbeidstakere periodevis vil ha behov for noe skjerming til å utføre oppgaver som krever det, blant annet i forhold til taushetsplikt og sensitiv informasjon. Dette vil bli betryggende ivaretatt i de nye lokalene», skriver Stigen i e-posten.

Ansatte kan medvirke

Stigen forteller at de i byrådsavdelingen er kjent med at ansatte har uttrykt skepsis til det nye konseptet. Han minner imidlertid om at det pågår prosesser der ansatte kan medvirke i alle anskaffelser av nye lokaler: «Både vernetjeneste og ansatte deltar i kartlegging, behovsbeskrivelser og gir innspill til utforming av nye kontorlokaler».

Stigen vil oppfordre ansatte som er bekymret for de nye løsningene om å gi det en sjanse og erfare hvordan det blir å jobbe på det han mener er «godt tilrettelagte arbeidsplasser med mange spennende muligheter for variasjon og samhandling i en travel hverdag».

«Det siste året har lært både ledere og ansatte i kommunen enormt mye når det kommer til fleksibilitet og effektivitet, med utstrakt bruk av hjemmekontor. Dette kan faktisk være en nyttig erfaring å ta med seg inn på de nye arbeidsplassene etter hvert», skriver han.

Les også: Er ansatte trygge i åpent kontorlandskap?