Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Kvinner tjener fremdeles bare 87,9 prosent av menns lønn. Er det mulig å tette gapet helt, dersom offentlig ansatte aldri skal få mer lønnsøkning enn ansatte i konkurranseutsatt industri?

Helsefagarbeider Rakel Weng jobber med å pleie alvorlig syke pasienter som får smertelindrende behandling i livets siste fase. Jobben på sykehjemmet er meningsfylt, men kan være tung. Ikke bare for kroppen, men også psykisk. Selv om hun prøver å legge fra seg jobben når hun skal hjem, er det ikke alltid så lett å få det til.

– Også er det mye stress. Vi er ikke nok folk på jobb med tanke på alle arbeidsoppgavene som skal gjøres unna, sier Weng.

De aller fleste er enige om at den er viktig, jobben som hun, kollegaene hennes og andre ansatte i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor gjør. Men gjenspeiles innsatsen de gjør i lønna de får?

– Jeg synes godt vi kunne tjent mer, sier Weng.

Ikke råd til dagtidsjobb

Med full ansiennitet etter å ha jobbet 22 år på samme sykehjem, og 30 år i kommunen, synes hun godt grunnlønna kunne vært høyere enn de 446 000 kronene i året hun har i dag.

– Særlig med tanke på alt vi betaler nå som prisene har gått opp i det siste. Og så synes jeg det er dårlig betalt med tanke på alt vi har å gjøre.

Weng har betalt matpause, men det er en grunn til det, forteller hun. For det er ikke alltid hun får satt seg ned for å spise i løpet av en arbeidsdag.

Å jobbe turnus, som hun har gjort siden hun var 16 år, er også krevende. Når hun går av kveldsvakt kvart over ti og begynner på jobb igjen klokka sju dagen etter, blir det lite søvn. Det kjennes på kroppen. Og så skulle hun gjerne hatt mer tid til barnebarna når de er ferdige i barnehage og skole.

Sjekk ditt yrke: Så mye mer tjener menn enn kvinner

UTSATT: Det merkes på kroppen når du jobber med helse og omsorg.

Martin Guttormsen Slørdal

– Jeg kunne egentlig tenkt meg å bare jobbe dagtid. Men da går jeg drastisk ned i lønn på grunn av tilleggene, og det tror jeg ikke jeg har råd til. Hadde jeg bodd alene, hadde det betydd at jeg ikke hadde hatt råd til å ha bil, for eksempel, sier Weng.

Nå har hun store forventninger til årets lønnsoppgjør. Men handlingsrommet til dem som skal forhandle lønna hennes, er ikke stort. For hva hun ender opp med i lønnstillegg, bestemmes i stor grad av forholdene i en helt annen bransje.

Konkurrerer med utlandet

I industrihallen til Aker Solutions i Verdal tar varmebehandlingstekniker Morten Hårnes spenningen ut av sveisen på rør som trengs i olje- og gassutvinning. For å få sveisen til å holde, varmes stålet opp til 600 grader, før det kjøles sakte ned igjen.

Skal Hårnes ha rør å jobbe med i industrihallen, må Aker Solutions vinne anbudskonkurranser som oljeselskapene arrangerer. Oljeselskapene går ut i hele verden for å finne ut hvem som skal få oppdragene med å levere det de trenger for å utvinne olje og gass.

– Vi merker konkurransen fra utlandet godt. Det er pris det går på, selv om sluttresultatet ikke nødvendigvis er så godt, sier Hårnes.

Han tenker spesielt på asiatiske verft, som ofte vinner oppdrag fordi de tilbyr å gjøre dem til lavest pris.

– Vi leverer på den prisen som er sagt, den kvaliteten som er sagt, til den tida som er sagt. Det klarer ofte ikke de andre, har det vist seg. Men det virker ikke som de på toppen ser på historien. De ser på prisen der og da, det er vi fått erfare mange ganger.

Her er dei 25 yrka med lågast lønn: Steinar har ein av Norges dårlegast betalte jobbar

Forhandler først

Hvor lave priser Aker Solutions kan tilby, er avhengig av flere ting. Strømprisen er selvsagt viktig. Billig kraft har vært en viktig konkurransefordel for norsk industri i mange år. Kronekursen spiller også inn. Er den norske krona svak, trenger ikke Aker Solutions like mange dollar for å dekke kostnadene sine som dersom krona er sterk. Og så er det lønna til Hårnes og kollegaene hans, da. Den er også en del av regnestykket. Blir lønna for høy, klarer ikke de norske selskapene å vinne kontrakter i konkurranse med verft i andre land med et langt lavere lønnsnivå.

Og det er nettopp hensynet til at Hårnes og kollegaene hans skal ha en jobb å gå til, som er grunnen til at frontfagsmodellen hegnes om og forsvares nærmest som en helligdom av LO-toppene. For norsk økonomi er det viktig både for å unngå arbeidsløshet, og for å få inntekter fra handel med utlandet.

UTSATT: Bedriften Morten Hårnes jobber for, konkurrerer med bedrifter over store deler av verden.

Leif Morten Holme

I korte trekk går frontfagsmodellen ut på at det er de tillitsvalgte for Hårnes og andre ansatte i konkurranseutsatt industri som forhandler om lønnstillegg først. Det de blir enige med arbeidsgiversiden om, legger så rammene for hva Rakel Weng og andre ansatte i andre sektorer kan få i lønnsøkning. Tanken er at dersom for eksempel ansatte i varehandelen får høyere lønnsøkning enn de ansatte i konkurranseutsatt industri, så vil det føre til dyrere varer. Det igjen vil føre til krav om høyere lønn for de industriansatte, noe som altså kan prise dem ut i konkurransen med utlandet.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Tjener mindre

Rakel Weng og Morten Hårnes er begge fagarbeidere med full ansiennitet. Begge jobber dag og kveld, med ganske like arbeidstider, men for Weng kalles det turnus, og for Hårnes skift. Weng jobber i tillegg helgevakter på sykehjemmet, mens Hårnes og de andre på Aker Solutions har fri i helgene.

Grunnlønna til Rakel Weng på 446 000 kroner utgjør 93,5 prosent av fagarbeiderlønna hos Aker Solutions, som med full ansiennitet er 477 000 kroner. Morten Hårnes har kompetanse tilsvarende to fagbrev, og har derfor høyere grunnlønn på 489 000 i året. Lønningene her er på nivå med de to andre store bedriftene i leverandørindustrien, men ligger lavere enn lønningene i oljeselskapene.

Ved siden av sin fulle stilling på sykehjemmet, tar Rakel 60 studiepoeng på fagskole i kreftomsorg og lindrende pleie. Når hun er ferdig, går hun opp i lønn til en grunnlønn på 467 000 kroner i året, fremdeles under fagarbeiderlønna på Aker Solutions.

Oppå grunnlønna kommer tillegg for kveldsarbeid, og for Weng også helgearbeid. I 2021 tjente hun til sammen 519 000 kroner. Hadde hun hatt fagbrev og jobbet på Aker Solutions med lik ansiennitet, ville hun hatt en samlet årsinntekt på 522 000 kroner. Det er uten overtidstillegg, som ofte kommer oppå, og altså uten å jobbe helg, slik hun gjør i dag.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Helsefagarbeideren og industriarbeideren passer godt inn i statistikken som viser det forskerne kaller et kjønnsdelt arbeidsmarked. Selv om vi lever i et av verdens mest likestilte land, velger gutter og jenter, kvinner og menn, fremdeles ganske tradisjonelt når det kommer til utdanning og yrke.

Det har også betydning for lønna, og er en viktig årsak til at kvinner fremdeles tjener mindre enn menn.

Riktig nok har Morten Hårnes flere kvinnelige kollegaer i industrihallen nå enn han hadde da han begynte i jobben for 38 år siden. Men på sykehjemmet der Rakel Weng jobber, er det fremdeles få menn: bare tre-fire av over hundre fast ansatte.

– Det er jo lav lønn, det tror jeg er en av grunnene, sier Weng.

Hun får støtte fra Likelønnskommisjonen fra 2008, som mente at det lave lønnsnivået i kvinneyrkene bidrar til å gjøre det mindre attraktivt for menn å gjøre utradisjonelle yrkesvalg.

Kommisjonen mente også at frontfagsmodellen ikke bidrar til å forsterke forskjellene mellom menn og kvinners lønn, men at den heller ikke makter å endre de relative lønnsforskjellene. Med andre ord: Siden lønna til Morten Hårnes i utgangspunktet er høyere enn den Rakel Weng har, vil ikke denne forskjellen bli noe særlig mindre når lønnsøkningen på sykehjemmet alltid må følge ramma lagt av lønnsøkningen i industrihallen.

Fikk du med deg denne? Fem ting du bør vite om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

– Heltid viktig

For Mette Nord, som leder et forbund der 80 prosent av medlemmene er kvinner, er likelønn et viktig tema.

– Det er ikke frontfaget som er et hinder for likelønn, men andre strukturelle forhold som må endres, sier Fagforbundet-lederen.

Hun ramser opp:

– Det ene er deltid. Hvis vi ikke får bukt med deltida, står det i veien for likelønn.

For langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Selv om stadig flere kvinner jobber heltid, er fremdeles 36 prosent av norske kvinner deltidsarbeidende. Det har selvsagt noe å si for det som står på lønnsslippen, men deltidsarbeidende har også lavere timelønn enn heltidsarbeidende.

– Jobber vi for flere fulle stillinger, vil det gi flere mulighet til å leve av lønna si. Det vil også heve statusen til kvinnedominerte yrker, noe som igjen kan øke lønna og hjelpe på rekrutteringen av flere menn til disse yrkene, sier forbundslederen.

Den andre viktige årsaken til ulikelønn som forbundslederen mener bør endres, er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Vi har en overvekt av kvinner i offentlig sektor, og så har vi overvekt av menn i privat sektor i bransjer som har god inntjening og derfor også høyere lønn.

– Så ser vi også en tredje ting, og det er at kvinner taper lønnsmessig hver gang de er ute i omsorgspermisjon. Da handler det om å likebehandle alle som er omfattet av samme tariffavtale, slik at man får ta del i lønnsøkningen på en arbeidsplass selv om man er i permisjon.

Lavlønn og likelønn

I lønnsforhandlingene er LO opptatt av å løfte kvinners lønn gjennom å løfte de lavtlønte, ettersom det også gagner mange i typiske kvinneyrker.

Derfor går også Fagforbundets strategi ut på å «løfte fra bånn», forteller Nord.

I privat sektor gjøres dette gjennom lavlønnstillegg til yrkesgrupper med snittlønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I fjor var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 506.600 kroner, og 90 prosent av det 455 950 kroner.

I offentlig sektor løfter man fra bånn ved å fordele lønnstilleggene som kronetillegg, i stedet for prosent. Dersom en renholder og en sykepleier får like mange kroner i lønnstillegg, vil lønnsforskjellen mellom dem minske i prosent, dersom alt annet er likt.

Men denne strategien virker ikke så godt for å tette lønnsgapet mellom kvinnedominerte yrker med inntil fire års utdanning, som barnehagelærere, sykepleiere og barnevernspedagoger, og menn med tilsvarende utdanning i privat sektor.

Lønnsoppgjøret: Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene 

– Vanskelig å sammenlikne

Mette Nord synes det er vanskelig å se for seg at lønnsgapet tettes helt mellom offentlig og privat sektor for disse gruppene.

– Ansatte i privat sektor genererer inntekter til bedriften som man skal ha sin andel av i form av lønn. I offentlig sektor har vi ingen andre inntekter enn det vi får fra skatter og avgifter. Uansett hvordan vi snur og vender på det, vil inntektene fra ansatte som jobber i offentlig sektor aldri utgjøre mer enn omtrent 25 prosent av lønna deres, som de bidrar med inn i form av skatt og avgifter. Resten må finansieres med spleiselaget fra privat sektor.

– Vi må utjevne de åpenbare lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i kommunesektoren og i staten, men det er vanskelig å sammenlikne med andre grupper der det ligger helt andre forutsetninger til grunn for inntektene, sier Nord.

Hun mener vi også må ta pensjonsordningene med i regnestykket, som jevnt over er bedre i offentlig sektor.

Likelønnspott

Ett av tiltakene Likelønnskommisjonen foreslo for å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn var en likelønnspott: Tre milliarder i friske midler på statsbudsjettet satt av til å øke lønna i typiske kvinneyrker.

Fagforbundet har ikke stilt seg bak det forslaget.

– Jeg vil si at det er et blindspor, sier Mette Nord.

– Vi har prøvd det før, da det var en likelønnsprofil på lokale forhandlinger på 2000-tallet. Erfaringen fra det er at forskjellene raskt var tilbake til der vi var før.

Mye delt: For Eli har spytting og trusler på jobb blitt en del av hverdagen

– «Bløtkakepynt»

– Det vil være som bløtkakepynt, men det vil ikke gjøre noe med de strukturelle årsakene til at kvinner tjener mindre enn menn. Skal vi gjøre noe med det, må vi gi flere kvinner muligheten til å jobbe heltid, og jobbe for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, der flere kvinner jobber i produksjonsstillingene i privat sektor, og flere menn i offentlig sektor, sier forbundslederen.

Å skrote frontfagsmodellen for å gi offentlig ansatte høyere lønn, mener hun vil virke mot sin hensikt.

– Alternativet er en modell der hver gruppe forhandler for seg og får lønnstillegg ut fra hvor ettertraktet de er i arbeidsmarkedet, eller hvor stor streikemakt de har. Det vil ikke gagne de store kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor, snarere tvert imot. Dermed vil det heller ikke være et lurt grep for likestilling og likelønn.

Nord mener de relativt små lønnsforskjellene i Norge sammenliknet med andre land viser at frontfagsmodellen har fungert godt.

– I hvor mange andre land kan en barnehageassistent eller renholder ta med seg familien sin på ferie til et annet land? Vi har brukt koordinerte lønnsforhandlinger for å løfte de lavtlønte yrkesgruppene, blant dem mange kvinner. Mens andre steder har folk i lignende jobber både to og tre ulike jobber for å i det hele tatt kunne sette mat på bordet, sier hun.