Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Det er et veldig bra tiltak og absolutt en stor lettelse.

Det sier Jonathan Bakken, som bor i Norheimsund.

Det var på tampen av 2018 at Bakken fikk beskjed om at han var overflødig og ville miste jobben som lager- og logistikkmedarbeider ved HTH Kjøkken i Tromsø.

1. mars 2019 hadde han formelt sin siste arbeidsdag, og siden den gang har Bakken vært på jobbjakt.

Det betyr at 36-åringen nærmer seg to år som arbeidsledig.

NYTT STED: I sommer flyttet Jonathan Bakken til Norheimsund der samboeren har fått seg jobb i Mattilsynet. – Jeg har fått erfare at relasjoner og nettverk er viktig nå man søker jobb. Men å bygge relasjoner på et nytt sted midt under en pandemi, er vanskelig, sier Bakken.

Martin Håndlykken

Forlenger maksperioden

Ifølge Navs regelverk kan en arbeidssøker motta dagpenger i inntil to år (104 uker). Jonathan Bakken har lenge vært bevisst at stønadsperioden ville ta slutt denne våren.

– Jeg kjenner på at jeg begynner å få dårlig tid, spesielt med tanke på å få en fulltidsstilling som det går an å leve av, uttalte han til LO-Aktuelt tidligere denne uken.

I dag kom imidletid nyheten om at regjeringen ønsker å utvide maksperioden for dagpenger.

Forslaget innebærer at arbeidsledige som nylig har brukt opp retten til dagpenger, eller som er i ferd med å bruke opp retten, får fortsette på ytelsen fram til 1. juli 2021.

– Dette gir meg bedre tid på å finne ny jobb i den tiden vi er inne i nå, sier Bakken.

Har søkt over 100 jobber

193.800 nordmenn er i dag helt ledige eller delvis ledige.

– De som går ut dagpengeperioden i løpet av vinteren og våren vil fortsatt kunne ha store utfordringer med å finne arbeid, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen når han begrunner forslaget fra regjeringen.

Det kjenner Jonathan Bakken seg igjen i.

– Jeg får høre at også de aller minste stillingene har svært mange søkere, forteller Bakken.

En av stillingene han søkte på, var som ferie- og helgevikar i en byggevarekjede. Til stillingen var det det kommet nesten 40 søknader, fra folk i alle aldre, forteller han.

I juni 2019 fikk han en stilling som tilkallingsvikar ved lakseslakteriet Espevær Laks i Bømlo, men fra mai i fjor tok også dette arbeidet slutt. Bedriften skulle bygge om og permitterte alle ansatte.

For HK-medlem Jonathan Bakken fortsatte dermed jobbjakten. Hvor mange søknader han har sendt, vet han ikke riktig.

– Jeg tar ikke hardt i hvis jeg sier at det i hvert fall er 100 søknader. Jeg har søkt på alt som min utdanning og kompetanse skulle tilsi at jeg søker på, sier han.

I sommer flyttet Bakken til Norheimsund der samboeren har fått seg jobb i Mattilsynet. Her har han fortsatt å søke arbeid.

– Jeg har fått erfare at relasjoner og nettverk er viktig nå man søker jobb. Men å bygge relasjoner på et nytt sted midt under en pandemi, er vanskelig, sier han.

VIL I JOBB: Jonathan Bakken er frisk og har hatt fysisk krevende jobber før. Her måker han verandaen i huset der han bor i Norheimsund.

Martin Håndlykken

Søker i mange bransjer

På videregående tok han elektrofag, men det lyktes ham ikke å få læreplass.

Dermed fikk Bakken ikke fullført fagbrevet som industrimekaniker. Han har jobbet flere år som kokk og som taxisjåfør, og altså innen lager og logistikk. Men til tross for erfaring fra mange ulike bransjer, har det vist seg vanskelig å få komme i ny jobb. Han har søkt jobb i butikker, hoteller, på cafeer, som taxisjåfør og som røkter.

Rett før jul var han også til intervju til en stilling som brukerstyrt personlig assistent (BPA-assistent).

– Jeg var til slutt én av to aktuelle kandidater, men nådde ikke helt opp, forteller Bakken.

Bakken merker at pandemien har gjort noe med arbeidsmarkedet. Det er begrenset med stillinger å søke på, som ikke krever spesifikk utdanning. Og de stillingene som utlyses, har ofte mange søkere.

– Jeg føler at jeg har gått ganske langt utenfor komfortsonen når jeg har søkt jobber jeg ikke har noen erfaring fra, men som jeg likevel tenker det kan være mulig for meg å få, sier 36-åringen.

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Det skulle bare mangle, mener tillitsvalgt Djevat

1 av 5 har vært ledige lenge

Jonathan Bakken er ifølge Nav en av 38.200 nordmenn som har vært arbeidssøkere i mer enn ett år. Selv om mange av dagens nesten 200.000 ledige har mistet jobben som følge av koronapandemien, har én av fem vært arbeidssøkere i ett år eller mer. Ifølge Nav-rapporten «Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk 2020» har koronapandemien medført en stor økning i andelen langtidsledige.

«Det er forventet langvarig redusert etterspørsel etter arbeidskraft i flere bransjer. Det innebærer at nye arbeidssøkere vil få vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og at de som allerede var ledige før korona-krisen inntraff vil bli stående ledige lengre enn normalt», heter det i rapporten.

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, mener det er grunn til å være bekymret for de langtidsledige.

– Vi ser at de mister kompetanse, de blir ofte stigmatisert av potensielle arbeidsgivere, og mange opplever å miste motivasjonen i løpet av jobbsøkerprosessen, sier Bjørnstad.

Barbro valgte å bli permittert for å hjelpe kolleger

LO: Nav må styrkes

Ifølge Bjørnstad har det lenge vært behov for en større innsats for å hjelpe langtidsledige ut i jobb. Koronasituasjonen har ikke gjort jobben enklere.

– Når utfordringene blir større, må også innsatsen bli større. Problemet nå er at det ikke er så mange nye jobber som skapes.

LO har også tidligere etterspurt en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Spesielt er det behov for å styrke Nav, påpeker Bjørnstad. Fordi langtidsledige ofte har sammensatte utfordringer, kan de fort bli kasteballer i systemet. Det er behov for mer tid og ressuser til tettere og mer individuell oppfølging, mener sjeføkonomen.

– Det trengs totalt sett mer penger til tiltaksplasser og andre arbeidsmarkedstiltak. Det vi tvert imot har sett, er hvordan ABE-kuttene i Nav og andre etater over tid har svekket deres evne til å følge opp de ledige, sier Bjørnstad med referanse til regjeringens Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Siden reformen ble innført i 2015 har alle statlige virksomheter fått et årlig kutt i budsjettet på mellom 0,5 og 0,8 prosent. Ifølge Norsk Tjenestemannslag (NTL) har Nav mistet en halv milliard kroner i inntekter siden 2015, noe som tilsvarer rundt 600 stillinger.

Kan gi flere uføre

Det er et kjent fenomen at kriser og nedgangstider ofte gir en økning i andelen uføre. Det kan fort bli konsekvensene også denne gangen, påpeker Bjørnstad.

– Det har snart gått et år. Mange ledige har blitt langtidsledige. Derfor er det ekstra viktig etter hvert som vi kan begynne å lempe på smittevernstiltakene, å ha trykk på å skape nye arbeidsplasser.

Samtidig må det investeres i de arbeidslediges kompetanse. Mange av de langtidsledige har lite utdanning og lav formell kompetanse.

– Mange vil kanskje måtte omstille seg til nye bransjer og næringer. De trenger ikke bare mer kompetanse, men også ny kompetanse, sier Bjørnstad.

SØKER: Bakken har sendt utallige søknader og vært på noen intervjuer, men så langt har han ikke fått tilbud om jobb.

Martin Håndlykken

Unge rammes hardest på arbeidsmarkedet: – Vi må passe ekstra på dem fremover

Vil ta truckførerkurs

Jonathan Bakken i Norheimsund mener det generelt må bli enklere å ta utdanning samtidig som man mottar dagpenger. Selv har han ikke gitt opp håpet om å finne nytt arbeid.

– Jeg er en frisk og oppegående person. Jeg har tro på at dette vil ordne seg. Riktignok har jeg ikke så mye utdanning, men det har ikke stoppet meg før.

Når vaksinen nå er i ferd med å rulles ut, har han håp om at også arbeidsmarkedet vil bedre seg. Nylig har han tatt kontakt med Nav for å undersøke muligheten for å ta truckfører- eller kranførerkurs.

– Jeg tenker at det kan supplere min kompetanse veldig godt, sier Bakken.