Arbeidstid og lønn
Tømrer vant. Nå anker bemanningsbyrået til Høyesterett
Den endelige dommen kan få konsekvenser for overtidsbetaling i hele bransjen.
Sjefen mente Meelis Muinasmaa hadde jobbet for mye. Da stoppet lønna.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
martin@lomedia.no
Først vant den den estiske tømreren Meelis Muinasmaa mot bemanningsbyrået Kape Bemanning i Trøndelag tingrett.
I slutten av april falt dommen i Frostating lagmannsrett.
Dommen var enstemmig og slo fast at bemanningsbyrået hadde plikt til å betale Muinasmaa lønn selv om han ikke jobbet, men ventet på nye oppdrag.
Retten konkluderte med at avtalen tømreren hadde for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, ikke var gyldig.
LO-advokat Jan Arild Vikan, som førte saken på vegne av Fellesforbundet-medlemmet, kalte dommen for en full seier.
Tømrer Meelis Muinasmaa og LO-advokat Jan Arild Vikan i lagmannsretten.
Martin Guttormsen Slørdal
Kape Bemanning ble dømt til å betale Meelis Muinasmaa 36.998 kroner i lønn for perioden han ventet på nye oppdrag.
Selskapet ble også dømt til å betale saksomkostninger på nesten 93.000 kroner for lagmannsretten.
Nå har Kape Bemanning anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett.
Dette er saken
Høsten 2023 begynte Meelis Muinasmaa i bemanningsbyrået Kape bemanning i Trondheim.
Han ble ansatt i en 80 prosent stilling, med en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.
Tømreren jobbet tilsvarende 90 prosent stilling i perioden.
Med en slik avtale kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre – så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor loven.
Tømreren hadde denne avtalen fordi arbeidsmengden ville variere fra måned til måned etter hvor mye det var å gjøre.
I 2024 ble Muinasmaa sendt hjem fra jobb på grunn av mangel på oppdrag.
Kape bemanning mente at Muinasmaa hadde jobbet mer enn stillingsprosenten sin, og at han derfor ikke hadde krav på flere oppdrag eller på lønn.
Både tingretten og lagmannsretten mente Kape Bemanning hadde plikt til å betale Muinasmaa lønn i perioden han ikke jobbet, men ventet på nye oppdrag.
Retten mente avtalen om gjennomsnittsberegning ikke var gyldig fordi det manglet skriftlige arbeidsplaner som ga forutsigbarhet.
Muinasmaa ble sagt opp på grunn av nedbemanning i mars 2024.
Stor betydning for hele bransjen
Det er Elden Advokatfirma ved advokat John Christian Elden som representerer Kapa Bemanning.
I anken til Høyesterett peker Elden på at saken mellom Kape Bemanning og Meelis Muinasmaa har stor betydning for hele bemanningsbransjen.
Advokat John Christian Elden mener saken har stor betydning for hele bemanningsbransjen.
Martin Guttormsen Slørdal
Det er ingen automatikk i at saken slipper inn til Høyesterett. For å få fremmet en anke, må Høyesteretts ankeutvalg samtykke.
Et vilkår er at anken må ha betydning for andre enn den aktuelle saken, at en avgjørelse fra Høyesterett vil ha prinsipiell betydning.
Fleksibiliteten svekkes
Dommen fra lagmannsretten i april konkluderte med at avtalen Meelis Muinasmaa hadde med Kape Bemanning, ikke var gyldig.
Det fantes ikke en skriftlig arbeidsplan for når han skulle jobbe eller når han skulle ha fri.
Tømreren visste ikke hvilke arbeidsuker som skulle være lange, hvilke som skulle være kortere, eller når han skulle ha friperioder.
Elden skriver at anken reiser spørsmål om tolkningen av arbeidsmiljølovens bestemmelse om gjennomsnittsberegning av arbeidstid aml. § 10–5 (1).
Advokaten mener loven tolkes feil når retten sier det må være skriftlige planer for arbeids- og friperioder, og viser til rettspraksis.
Planene som lagmannsretten mener manglet i avtalen til Meelis Muinasmaa vil ha en indirekte negativ innvirkning på andre bransjer, skriver Elden i anken.
«Dette fordi bemanningsforetak spiller en viktig rolle i å opprettholde fleksibiliteten som ligger i adgangen til å benytte vikarer med rett kompetanse på kort varsel …» Elden viser til forarbeidende til lovendringen i arbeidsmiljøloven i 2018.
Ikke krav på lønn mellom oppdrag
Kape Bemanning mener Meelis Muinasmaa ikke har krav på lønn den perioden da han ikke var på jobb og ikke fikk oppdrag.
Han var ikke på arbeidsstedet, og han sto ikke til disposisjon for arbeidsgiver, skriver John Christian Elden i anken.
Hvis dommen blir stående kan det gjøre at flere som Meelis har krav på overtidsbetaling, mener LO-advokat.
Martin Guttormsen Slørdal
I anken skiller Elden mellom garantilønn og lønn mellom oppdrag.
Garantilønnen er lønna Muinasmaa var garantert etter stillingsprosenten på 80 prosent.
Muinasmaa påtok seg flere oppdrag enn stillingsprosenten og jobbet tilsvarende 90 prosent stilling i perioden.
Så lenge den ansatte får betalt for sin avtalte stillingsprosent over tid, har arbeidsgiver oppfylt sine forpliktelser.
I perioder mellom oppdrag, har ikke arbeidstakeren krav på lønn da dette ikke kan regnes som arbeidstid etter loven, argumenterer John Christian Elden med i anken.
Normalt bruker Høyesteretts ankeutvalg rundt en måned på å ta stilling til en anke.
– Ikke overrasket
LO-advokat Jan Arild Vikan er ikke overrasket over at Kape Bemanning anker saken til Høyesterett.
Han sier at motparten hele tiden har ansett spørsmålene i saken som prinsipielle.
– De har tapt i to rettsrunder, og jeg tror det skjer igjen hvis saken slipper inn, sier Vikan.
LO-advokaten legger til at det er usikkert om Høyesterett slipper den inn til behandling.
Nå: 0 stillingsannonser