Ansatte organiserte seg i Fellesforbundet
Anklagene hagler etter krav om tariffavtale
Grossistlageret Pluss+ på Vestby selger leker blant annet til butikkjeden Sprell og andre butikker. I forbindelse med de ansattes krav om tariffavtale, anklager både bedriften og de ansatte hverandre.
PRESSES: De ansatte på Pluss+ sitt grossistlager på Vestby krevde tariffavtale i sommer. De venter fremdeles. Klubbleder Niklas Engelsen anklager bedriften for å presse de ansatte til å trekke kravet. Bak ham står fra venstre: Thiam Mouhamadou Bamba, Petrillo Diego og Joakim Karlsen.
Håvard Sæbø
roy@lomedia.no
Pluss Agenturer er grossistlageret til leketøybutikkjeden Sprell. I tillegg sendes det varer ut fra lageret i forbindelse med kjøp på nett, og det selges også varer til butikker utenom Sprell. Tidligere var administrasjon og lager samlet på et sted, men tidligere i år ble lageret og administrasjonen delt, og et nytt lager tatt i bruk på Vestby sørøst for Oslo.
– Mye av tilliten er borte
I sommer organiserte de 15 lageransatte seg i Fellesforbundet. Kort tid etter sendte de krav om tariffavtale. Siden bedriften ikke var medlem i noen hovedorganisasjon, og butikkjeden Sprell var medlem i Hovedorganisasjonen Virke, ble det krevd direkteavtale med utgangspunkt i grossistoverenskomsten med den arbeidsgiverorganisasjonen.
Det ble ifølge klubbleder Niklas Engelsen, ikke godt mottatt. I et møte med de ansatte fortalte gründer og daglig leder, Alexander Arnesen, at han var trist over at de ansatte hadde ødelagt det gode samarbeidet.
– Veldig mye av tilliten vi har hatt mellom ledelse og ansatte har forsvunnet i forbindelse med organisering og innføring av tariff, skriver Arnesen på en epost til Magasinet for fagorganiserte.
(Saken fortsetter under bildet)
OVERLATER TIL NHO OG LO: – Vi vil følge den avgjørelsen NHO og LO kommer fram til når det gjelder hvilken tariffavtale som skal gjelde, sier gründer og daglig leder Alexander Arnesen i Pluss Agenturer.
Pluss Agenturer
Føler seg utfryst
Samme dag sier imidlertid Arnesen at han er innforstått med at de ansatte har rett og mulighet til å organisere seg.
– Det synes jeg er flott. Det er en del av norsk arbeidsliv, og det er en menneskerett, sier Arnesen på et digitalt Teams-møte med Magasinets journalist.
Like positiv har han ifølge Niklas Engelsen ikke vært overfor ham som klubbleder og andre ansatte. Han mener bedriften nærmest prøver å true ham ut av vervet som klubbleder.
– Jeg føler at bedriften har fryst meg ut. I en medarbeidersamtale ble jeg sterkt oppfordret til å trekke kravet om tariffavtale, og hvis jeg trakk meg som klubbleder, så skulle jeg få «komme inn i varmen igjen», forteller Engelsen.
Heismontørene kjemper sin viktigste kamp: Det er kanskje ikke lov, det vi gjør. Men det er rett
Vil ikke kommentere
Arnesen sier han i utgangspunktet ikke ønsker å kommentere innholdet i en personalsamtale i media.
– Siden han har nevnt denne samtalen for deg, så kan jeg si at det er gjennomført en ekstraordinær samtale mellom han og hans leder, der det ble avtalt at jeg skulle delta. Jeg har ikke gitt han noen «sterk oppfordring til å trekke tariffkravet» i et slikt møte. Jeg er positiv til et organisert arbeidsliv, men jeg mener at både arbeidsgiver, fagforening og tillitsvalgte må følge reglene. I og med at jeg ikke kan kommentere innholdet i samtalen, så blir det håpløst for meg å imøtegå påstandene som er fremsatt, understreker han.
Konflikten eskalerte
Ifølge Engelsen fikk også andre spørsmål om hvorfor de ikke kunne komme til Arnesen og be om høyere lønn i stedet for å melde seg inn i en fagforening og kreve tariffavtale.
Litt senere i høst eskalerte konflikten da flere ansatte ga beskjed om at de ikke hadde mulighet til å jobbe planlagt overtid på lørdager. De mente samtidig at bedriften ikke hadde lov i henhold til lovverket å pålegge overtid hver lørdag i ukevis, i tillegg til vanlig femdagersuke.
I et møte med de ansatte fortalte Alexander Arnesen at det han oppfatter som en koordinert aksjon, ville kunne få konsekvenser for den enkelte. De ansatte oppfattet dette som en trussel om å få sparken, mens Arnesen overfor Magasinet fastholder at dette kun var faktaopplysninger. Han mener nektingen av å jobbe planlagt overtid, var et brudd på den såkalte «fredsplikten» i hovedavtalen.
– Fakta er at ansatte meldte seg av vakter som var satt opp, og Niklas sa i forutgående møte med oss at ingen ville stille på ekstravakter med mindre jeg signerte en bekreftelse der jeg godtok blant annet Virkes tariff i grossistoverenskomsten til alle på Vestby. Det faktum at alle «plutselig» kunne stille på jobb etter at Fellesforbundet hadde snakket med klubblederen bekrefter jo også vår forståelse av situasjonen, sier Arnesen.
Greit å vite: Hva er lovlig nattarbeid? Og hvorfor er reglene så strenge?
Avviser trusler
Han avviser at han i dette møtet kom med trusler om oppsigelse dersom de ansatte ikke stilte på overtid.
– Flere ganger tar jeg opp min bekymring om at de ansatte ikke er klar over hva de er med på, i det vi oppfatter som en ulovlig aksjon. Jeg ber Niklas uttrykkelig om at han informerer medlemmene om hva konsekvensen er hvis de deltar i en ulovlig aksjon. Dette er ikke en trussel fra min side. Niklas responderer ikke på dette, og jeg ber da logistikksjef og økonomisjef sørge for at hver enkelt får faktaopplysninger om hva det innebærer for den enkelte hvis man deltar i en ulovlig aksjon. Aksjonen ble avlyst, alle stilte på jobb, og de individuelle informasjonsmøtene ble derfor så vidt jeg vet ikke gjennomført, sier Arnesen.
(Saken fortsetter under bildet)
FREDSPLIKT: – Det har vært tradisjon for at hovedavtalen følges når det sendes krav om tariffavtale. Det inkluderer fredsplikt, sier Bjørn Anders Jonassen i Fellesforbundet.
Roy Ervin Solstad
Anklager bedriften
I Fellesforbundet mener de at bedriften for det første bryter arbeidsmiljøloven ved å basere seg på planlagt overtid som en fast ordning. I tillegg mener de at det er Pluss Agenturer som har brutt fredsplikten ved å forsøke å få de ansatte til å trekke kravet om tariffavtale.
– Bedriftsledelsen har kalt inn de ansatte én og én til samtale for å få dem til å trekke tariffkravet. Hvis ikke risikerer de å bli permittert. Bedriften har lagt et voldsomt press mot både de ansatte og han som er tillitsvalgt, sier Fredrik Winger-Solvang, sekretær i Oslo Transportarbeiderforening i Fellesforbundet.
Tariffsekretær i Fellesforbundet, Bjørn Anders Jonassen, minner om at fredsplikten må gå begge veier.
– Det har vært tradisjon for at hovedavtalen følges når det sendes krav om tariffavtale. Det inkluderer fredsplikt. Derfor kan ikke bedriften sette i gang slike aksjoner for å få de ansatte til å trekke kravet, understreker Bjørn Anders Jonassen i Fellesforbundet.
Denne deles av mange: Dette bør du vite om «halv skatt» i desember
Ingen en-til-en-samtaler
Arnesen stiller seg uforstående til påstandene fra Fellesforbundet.
– Påstanden om planlagt overtid er helt absurd. Hvem kunne vite at covid-19 ville føre til 200 prosent vekst i enkelte uker nå i november, spør han retorisk.
Han avviser også at det har vært ført en-til-en-samtaler.
– Vi planla å ta inn ansatte i en-til-en-samtaler hvis det ble gjennomført en ulovlig aksjon for å fortelle om hva en ulovlig aksjon kan medføre for den enkelte. Heldigvis sørget Fellesforbundet for at aksjonen ble stanset og ingen samtaler ble gjennomført, poengterer Arnesen.
Følger NHO og LO
Han mener både Fellesforbundet og klubblederen har kommet med påstander som ikke stemmer.
– Disse har vi måttet imøtegå, men hvis klubbleder føler at han med dette er satt under press, så beklager vi dette, sier Arnesen.
En av påstandene han sikter til er at bedriften har iverksatt aksjoner.
– Vi har verken startet eller planlagt noen aksjon. Tvert imot, så har vi meldt oss inn i NHO nettopp fordi vi selvfølgelig aksepterer de ansattes ønske om tariff. Hvem som skal få hvilken tariff er nok det underliggende spørsmålet her, men det får NHO og LO bli enige om. Vi skal følge lojalt opp beslutningen deres, understreker han.
Gladsak: Rune fikk uføretrygd etter ti år i Nav-systemet: – Jeg kan planlegge livet igjen
Ba om nytt møte
Arnesen forteller at han har vært frustrert. Ikke minst over at de ansatte har anklaget bedriften for å trenere tariffprosessen. Han mener Fellesforbundet må ta på seg skylda for at det har tatt så lang tid etter at de ansatte avviste et tilbud om å innføre tariff fra 1. januar 2021 i et møte 21. september.
Da bedriften fikk protokollen fra det møte til signering, ønsket han å legge til at siden de ansatte på lageret er delt på både lager, netthandel og administrasjon, og ville bli delt i ulike bedriftsnummer i Brønnøysundregistrene, ville det få konsekvenser for både hvem som har organisasjonsrett og hvilken tariffavtale de ulike skal gå på.
Svaret fra Fellesforbundet var at nye momenter ikke kan legges til i en protokoll fra et tidligere møte, men må tas opp i et nytt. Samme dag, den 25. september svarte bedriften med en epost til Fellesforbundet der de ba om et nytt møte, slik at disse sakene kunne tas opp. Bedriften foreslo mandag eller tirsdag uka etterpå.
Svarte aldri
Den e-posten fikk bedriften aldri svar på.
– Vi hører ingenting før 3. november. Da får vi innkalling til mekling fra mekleren. Samme dag sender vi epost til Fellesforbundet og stiller oss undrende til kravet om mekling, og først når vi purrer får vi svar om at mekling er eneste utvei. Det svaret kommer 6. november. Vi var jo veldig overrasket over at Fellesforbundet ikke ønsket en dialog med oss, og vi begynner å skjønne at dette er noe de ansatte tror vi er skyld i, sier Arnesen.
Monica Okpe, faglig sekretær i ADK Øst i Fellesforbundet var den som fikk e-posten om nytt møte. Hun bekrefter at hun aldri svarte på den.
– Medlemmene ønsket ikke flere møter, og det var ingenting som tilsa at vi skulle komme til enighet om kravet om opprettelse av grossistavtalen, sier hun.
Lønnsoppgjøret 2020: Renholderne krever betalt for all reisetid og reiseutgifter
Meldte seg inn i NHO
Mekling ble det imidlertid ikke noe av. Få dager før den oppsatte meklingen 20. november meldte bedriften seg inn i NHO.
– Mekleren oppfordret partene til å løse saken før den kom så langt som til mekling, men vår oppfatning var at Fellesforbundet ikke hadde noe ønske om det. Det var da vi meldte oss inn i NHO. Vi skjønte at vi trengte profesjonell hjelp. Dette er langt utenfor min kompetanse, og det jeg bruker tid på. Vi selger leker og ting til barn. Det er vi ganske gode på, smiler Arnesen.
Nytt krav avvist
Den 23. november sendte Fellesforbundet krav om grossistavtalen med NHO til NHO Service og Handel. En uke senere kom svaret. NHO avviste kravet.
Alexander Arnesen sier at avgjørelsen nå er utenfor hans kontroll.
– Dette må advokatene få krangle om i fred. NHO og Fellesforbundet er proffe aktører på dette, så må vi følge de reglene som gjelder. Da håper jeg vi kan få tilbake et godt samarbeidsforhold og tillitsforhold mellom oss i ledelsen og de ansatte igjen. Vi kommer til å følge lojalt det som blir bestemt, gjentar Alexander Arnesen.
Jobbkrisa: Dette er bransjene som vil slite hardt etter koronaen
Møtes 17. desember
Hvilken avtale det ender med, er foreløpig helt i det blå. Bjørn Anders Jonassen i Fellesforbundet bekrefter at NHO Service og Handel mener det er Handelsoverenskomsten mellom NHO og LO-forbundet Handel og Kontor som skal brukes på Pluss sitt lager på Vestby. Den har en begynnerlønn på 159,53 kroner timen. Det er mer enn 50 kroner timen under minstelønna på NHOs grossistoverenskomst.
– Vi møtes til tvistemøte 17. desember. Deretter havner saken hos Tvistenemnda, sier Bjørn Anders Jonassen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.