Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Bemanningsbyråene mener det gikk for fort da loven om innleie av arbeidskraft ble strammet inn i år.

De to advokatene til bemanningsbyråene kom flere ganger tilbake til en rapport fra Arbeidstilsynet fra 2023.

Det ble utført tilsyn med nesten 1000 bemanningsbyråer. Rapporten viste at innleide i stor grad ble likebehandlet og i noen tilfeller også hadde bedre lønn enn ansatte i innleiebedriften.

Denne var utelukkende positiv for bemanningsbransjen, mente de.

Siste: Bemanningsbransjen får ikke utsette innleieforbudet

Bort i ekspressfart

Men for regjeringen hastet det å få gjennomført storrengjøringen i arbeidslivet, slik de lovet i Hurdalsplattformen.

– Rettighetene til bemanningsbyråene som arbeidsgivere, ut fra EØS-lov, ble ikke hørt i verken forarbeidene eller i høringsrunden. Bemanningsbransjen skulle reduseres i ekspressfart, mente advokat Odd Stemsrud – som sammen med Thorkil H. Aschehoug førte saken for bemanningsbyråene. 

Nye innleieregler: Her er det fortsatt lov å bruke innleid arbeidskraft. Se de nye reglene

Regjeringsadvokaten: – Ikke en sak for EØS-retten

Regjeringsadvokaten hevdet, på den andre siden, at bemanningsbyråene må påberope seg en grenseoverskridende effekt for at vikarbyrådirektivet og EØS-rett skal kunne brukes i denne saken.

Regjeringsadvokat Ida Thue leste opp fra en lærebok om internasjonal rett som sier at byrået må være i annen stat, entreprenøren i en annen stat – eller selve arbeidet krysse en grense.

– Dette er ikke tilfellet i noen av de 30 bemanningsbyråene som ber om midlertidig forføyning. Det holder ikke at de som utfører arbeidet er fra et annet land for å påberope seg EØS-lovgivning, prosesserte Thue. 

Norge må forholde seg til EØS-retten, men når det gjelder nivået på arbeidsmiljø (HMS, lønn m.m.), er det stor forskjell mellom landene i EU.

Derfor kan hvert land utøve stort skjønn i hvor nivået skal ligge og lage egne lover som sikrer den arbeidslivsmodellen de ønsker, hevdet regjeringsadvokaten.

Advokatene Ida Thue og Anders Narvestad forsvarte staten.

Håvard Sæbø

– Et lite problem

Bemanningsbyråene pekte også på hvor lite forholdsmessig en slik innstramming av reglene er, siden det bare er rundt 1,5 prosent av arbeidsstokken som jobber i bemanningsbyrå.

­­– Dette er ofte sårbare mennesker fra Baltikum og Øst-Europa. Mennesker som blir enda mer sårbare med den nye loven. De blir nå oppsagt, og må i beste fall finne seg i en midlertidig stilling hos en entreprenør, sa advokat Odd Stemsrud.

Dette ble av regjeringsadvokaten parert med en undersøkelse fra Fellesforbundet, hvor neste alle av de 900 innleide som svarte i undersøkelsen, sa at de ville fortsette å jobbe i Norge – helst som fast ansatte i en produksjonsbedrift.

Altså helt etter intensjonen med den nye loven, hevdet regjeringsadvokaten.

Nye regler for innleie: Nå får tillitsvalgte vetorett mot innleie: – Bruk denne muligheten

Staten finner bevis i etterkant

Bemanningsbyråenes advokater mener det er staten som har bevisbyrden for at bemanningsbransjen ikke er bra for det norske arbeidslivet.

Byråene mener departementet har gått for fort fram, og prøver å finne beviser i etterkant.

Hvorfor ventet de ikke på Arbeidstilsynets rapport? Det er uholdbart og ulovlig å føre bevis etter at en lov er innført, hevdet advokat Odd Stemsrud, og viste til flere EØS-dommer.

Her svarte regjeringsadvokaten at Arbeidstilsynet i høringsrunden støttet endringene i arbeidsmiljøloven.

Hva vil en midlertidig forføyning bety?

Bemanningsbransjen ønsker å utsette innføringen av forbudet til det er bedre utredet, mens regjeringsadvokaten argumenterte med at lov og forskrift allerede er innført.

Retten kan dessuten ikke endre en lov.

Partene diskuterte hva en eventuell midlertidig forføyning vil bety i praksis. Det var nokså uklart.

Skal man la være å håndheve loven? Utsettelse av overgangsordningen? Gi bare saksøkerne rett til å drive som før? Gå tilbake til loven som var, er heller ikke et mulig alternativ, hevdet regjeringsadvokat Anders Narvestad.

Rapport mot rapport

Bemanningsbyråene prøvde å tegne et bilde av at deres ansatte har det bra, og at det er en god anledning til å få et innpass i det norske arbeidslivet. Mange får også fast jobb hos entreprenørene når de får vist hva de kan, var et argument.

Regjeringsadvokat Narvestad viste igjen til Fellesforbundets undersøkelse, som tegnet et litt dystrere bilde av hvordan de ser på å være ansatt i et bemanningsbyrå. 

Alle alternativer ble utredet

Regjeringsadvokaten brukte mye tid på å dokumentere at det ble vurdert mange alternativer før det endte med innskrenkninger og et lokalt forbud med innleie på byggeplasser i Oslofjordområdet.

Men ingen andre tiltak ble av departementet vurdert til å være tilstrekkelige for å sikre den norske arbeidslivsmodellen med fast ansatte i et topartsforhold, hevdet regjeringsadvokaten. 

Det vil ta en til to uker før en kjennelse om midlertidig forføyning blir gitt eller ikke.

1. juli trer loven og forskriften i kraft, etter at overgangsperioden fra 1. april for allerede inngåtte avtaler og kontrakter er over.