Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Høyesteretts ankeutvalg har nektet arbeidsgiver Saipem å anke lagmannsrettens dom. Dermed blir dommen fra Gulating lagmannsrett stående som gjeldende.

– Vi er godt fornøyd med resultatet, og at vi fikk medhold i alt vi anførte i lagmannsretten, forteller mannens advokat, Stian With Indreiten.

Magasinet Industri Energi har ikke lyktes i å få mannen i tale, og han er ifølge advokaten på jobb offshore.

Mannen får over 3,1 millioner kroner i erstatning for sitt økonomiske tap og 75 000 kroner i oppreisning. Erstatningen er vesentlig høyere enn det Stavanger tingrett fastsatte i 2019, hvor han fikk henholdsvis 1,1 millioner kroner og 50 000 kroner.

Saipems advokat Merete Furesund skriver i en epost til Magasinet Industri Energi at Saipem ikke ønsker å kommentere saken.

Mye lest: Fisker ble forlatt på kaia og mista 230.000 i lønn da flyet hans ble kansellert

Mistet beinet etter ulykke på motorsykkel

Mannen ble fast ansatt som boresjef i Saipem i november 2012. To år senere ble han alvorlig skadd i en motorsykkelulykke og måtte amputere det ene beinet over kneleddet. Boresjefen var da sykemeldt fram til juni 2015, da verneperioden utløp. Han inngikk da avtale med Saipem om ulønnet permisjon i perioden fra 23. juni 2015 fram til 1. juni 2016.

Lagmannsretten har kommet fram til at Saipem brøt permisjonsavtalen ved at de ikke tilbød den ansatte lønn eller arbeid da permisjonstiden utløp, og at Saipems manglende utbetaling av lønn fra 1. juni 2016 innebærer en såkalt de facto oppsigelse.

Det følger av petroleumsloven §§ 9-1, 9–2 og 9–7 at Saipem har ansvaret for sikkerhet og beredskap. Lagmannsretten mener derfor at Saipem hadde ansvaret for at boresjefen hadde de nødvendige kvalifikasjonene for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte.

Mye delt: Odd-Martin (58) flyttet tilbake til hjemstedet for å jobbe. Nå legger hjørnesteinsbedriften ned

Retten er enige med Saipem i at en vanlig helseerklæring ikke holdt i dette tilfellet, men påpeker at arbeidsgiver hadde mulighet til å starte prosessen med å avklare nødvendige kvalifikasjoner allerede kort tid etter ulykken i september i 2014, da det var klart at arbeidstakeren måtte amputere det ene beinet over kneleddet.

Det er ikke fremlagt noe dokumentasjon for at Saipem før utløpet av permisjonstiden foretok seg noe for å avklare hvilke krav de ville stille, og boresjefen ble heller ikke kontaktet av Saipem om disse spørsmålene i permisjonstiden.

Lagmannsretten kan ikke se at boresjefen, uten nærmere anvisning fra Saipem, kunne gjøre annet enn å sørge for å dokumentere at de alminnelige kravene til helse var oppfylt.

Fått med deg denne? Ivor og Michael ble urettmessig oppsagt i 2017. Nå får de erstatning

Uenighet om protesen

Etter ulykken fikk mannen en datastyrt og en manuell protese. Det er enighet mellom partene om at den datastyrte protesen ikke kunne benyttes i sone 1 på riggen uten Ex-godkjenning fordi det var usikkert om den datastyrte protesen da innebar en eksplosjonsrisiko.

Saipem har fremholdt at det var avtalt at den ansatte selv skulle sørge for sertifisering av den datastyrte protesen, og at det var først i 2019 at han gjorde dem kjent med at han hadde byttet til den manuelle protesen.

Lagmannsretten vektlegger at den ansatte i en epost fra mai 2016 gir Saipem varsel om at han hadde to alternative proteser som det kunne være aktuelt å benytte. Når det var slik mener lagmannsretten at det var Saipem som måtte klargjøre overfor sin ansatte hvilke krav selskapet mente han måtte oppfylle og hvilke tester han måtte gjennomføre og bestå for å kunne arbeide offshore.

Denne skaper debatt: Bjarne (66) var med på å starte det norske oljeeventyret, men jobben gjorde han syk

Saipem mener boresjefen ikke sto til disposisjon for dem ved at han ikke møtte på arbeid, og at han uansett ikke var tilgjengelig blant annet fordi han gjennomførte lengre opphold på rehabiliteringsinstitusjoner i 2017.

Retten legger vekt på at arbeidstakeren ikke fikk noen innkalling til arbeid, og at den klart mest konstruktive medvirkningen fra boresjefen var «å gjøre nettopp det han gjorde, altså å trene for være best mulig rustet til å komme tilbake i arbeid.".

Vitnene fra rehabiliteringsinstitusjonene har beskrevet at oljearbeideren hadde lagt ned en innsats langt over det som var vanlig, og at han hadde vist stor fremgang.