Sjøfolk
Helga har ikke krav på pensjon eller trygd fra Nav. Nå får hun samme rettigheter som alle andre
Hotell- og restaurantansatte på turistskip registrert i Norsk Internasjonalt skipsregister har vært forskjellsbehandlet i 30 år. Nå vil regjeringen at de skal få samme rettigheter til trygd og pensjon som resten av den norske befolkningen.
VIL TILBAKE PÅ SJØEN: Med ny lov vil det igjen være aktuelt for biologen Helga Bårdsdatter Kristiansen med en yrkesframtid på sjøen.
Privat
tri@lomedia.no
– Det er fantastisk! Eller nei, det er ikke fantastisk, det er faen meg på tide og akkurat hva man skal kunne forvente, sier Helga Bårdsdatter Kristiansen.
Hun elsket jobben sin som biolog og ekspedisjonsleder i Hurtigruten Expedition, men måtte slutte fordi hotell- og restaurantansatte på turistskip registrert i Norsk Internasjonalt skipsregister ikke har rett på medlemskap i Folketrygden.
Folketrygden er fellesordningen som sikrer norske statsborgere blant annet helsetjenester, økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet og uførhet.
Særskilt bestemmelse
Grunnen for utestengelsen er en særskilt bestemmelse i folketrygdloven som sier at sjøfolk som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip, registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS), ikke har rett på medlemskap i folketrygden (se faktaboks).
Mens hotell- og restaurantansatte ekskluderes, er de andre ansatte i de samme skipene, som matroser, maskinister og styrmenn, inkludert.
Nå vil regjeringen likestille den ekskluderte gruppen med øvrige kategorier arbeidstakere på slike skip. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender et høringsforslag om å fjerne den aktuelle unntaksbestemmelsen i folketrygdloven.
– Endelig tar staten ansvar. Men det er helt utrolig at det ikke har skjedd tidligere. Når man er norsk statsborger, bor i Norge, skatter til Norge og jobber i et norsk selskap, så er det en selvfølge at man også skal få være med i felleskapets goder, sier Kristiansen.
Stortinget kan stoppe
– Dette er en gledens dag. Norsk Sjømannsforbund har jobbet med å få til dette i mange år. Første gang vi meldte inn problemstillingen var i 2012, så dette er ikke en dag for tidlig. Jeg forventer at hele Stortinget skal støtte regjeringens forslag. Det er blodig urettferdig og fullstendig ulogisk at bare deler av mannskapet skal få være medlem av folketrygden, sier Jørn Henning Lorentzen, hovedtillitsvalgt i Hurtigruten.
Urimelig
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen er tydelig på at det er både urimelig og uheldig at det fortsatt finnes en kategori arbeidstakere som er fullstendig utelukket fra den trygdedekningen andre arbeidstakere tar for gitt.
– Høringsforslaget innebærer en likestilling av personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS, med øvrige kategorier arbeidstakere på disse skipene. Endringen vil føre til at noen flere blir medlemmer i folketrygden. Disse vil få tilgang til rettigheter fra folketrygden, og bli pliktige til å betale trygdeavgift, i likhet med øvrige medlemmer, sier Mjøs Persen.
Les også: Norge skriker etter flere sjøfolk. Selv uten erfaring har Nicolai fått jobb på skip
Vil åpne for norske ansatte
Leder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, mener denne saken har tatt for lang tid og håper at gjennomføringen av lovendringen nå skal gå fort.
En endring vil åpne for at mange norske sjøfolk igjen kan jobbe om bord på disse skipene, påpeker Angell.
– Dette forslaget vil fjerne «yrkesforbudet» for en stor gruppe av våre medlemmer, sier Angell.
– Vi er glade for at alle roller om bord nå likestilles og åpner opp muligheter for sjøfolk som bor i Norge som de tidligere har vært aktivt ekskluderte fra. Dette vil spesielt berøre kvinnelige sjøfolk som ofte har jobbet i de typer stillinger som har vært ekskluderte, sier Sjømannsforbundets kvinnetalsperson, Lena Dyring.
Helga Bårdsdatter Kristiansen er takknemlig for at Norsk Sjømannsforbund har engasjert seg i denne saken og at det nå blir en lovendring.
– Det viser viktigheten av at fagbevegelsen tar i et tak for fellesskapet og at man kan endre lover ved å engasjere seg. Jeg ser ikke bort fra at jeg jobber på sjøen i framtiden nå som jeg kan være medlem av Folketrygden. Uten medlemskap hadde det vært fullstendig utelukket, sier Kristiansen.
Forbundet har beregnet at det er rundt 1000 stillinger på cruiseskip som er flagget i NIS, som kan bli aktuelle for norske sjøfolk.
– Det er også forventet at flere rederier vil ha cruiseskip i NIS-registeret framover, så en lovendring vil være viktig for sjøfartsnasjonen Norge, sier Dyring.
STATSRÅDEN: Arbeidsminister Marte Mjøs Persen vil likestille personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS, med øvrige kategorier arbeidstakere på disse skipene
Ole Palmstrøm
Særskilt bestemmelse for en gruppe sjøfolk
* Bestemmelsen kom inn i lovverket i 1994, som følge av EØS-avtalen.
* Tidligere hadde arbeidstakere på norskregistrerte skip vært medlemmer av folketrygden, men bare dersom de var norske statsborgere eller bosatt i Norge.
* I henhold til trygdeordningen, som er en del av EØS-avtalen, ville det ikke lenger være mulig med slik forskjellsbehandling på bakgrunn av statsborgerskap eller bosted. Følgelig måtte man enten utvide folketrygdens virkeområde til å omfatte alle EØS-borgere på norske skip, eller en måtte unnta også norske borgere, samt andre personer med bosted i Norge, fra folketrygden.
* Det endte med at hotell- og restaurantansatte ble unntatt fra folketrygden. Dette var i hovedsak utenlandske arbeidstakere, og man var redd for at rederiene ville flagge ut hvis de måtte betale inn til folketrygden for denne gruppen arbeidere.
* På 90-tallet så ble alle norske cruiseskip flagget ut, og det var en lang periode det ikke fantes norskregistrerte cruiseskip. Dermed ble denne saken litt bortglemt fordi den ikke rammet norske arbeidere i noen grad.
Kilde: Arbeidsdepartementet og Norsk Sjømannsforbund
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.
Flere saker
Særskilt bestemmelse for en gruppe sjøfolk
* Bestemmelsen kom inn i lovverket i 1994, som følge av EØS-avtalen.
* Tidligere hadde arbeidstakere på norskregistrerte skip vært medlemmer av folketrygden, men bare dersom de var norske statsborgere eller bosatt i Norge.
* I henhold til trygdeordningen, som er en del av EØS-avtalen, ville det ikke lenger være mulig med slik forskjellsbehandling på bakgrunn av statsborgerskap eller bosted. Følgelig måtte man enten utvide folketrygdens virkeområde til å omfatte alle EØS-borgere på norske skip, eller en måtte unnta også norske borgere, samt andre personer med bosted i Norge, fra folketrygden.
* Det endte med at hotell- og restaurantansatte ble unntatt fra folketrygden. Dette var i hovedsak utenlandske arbeidstakere, og man var redd for at rederiene ville flagge ut hvis de måtte betale inn til folketrygden for denne gruppen arbeidere.
* På 90-tallet så ble alle norske cruiseskip flagget ut, og det var en lang periode det ikke fantes norskregistrerte cruiseskip. Dermed ble denne saken litt bortglemt fordi den ikke rammet norske arbeidere i noen grad.
Kilde: Arbeidsdepartementet og Norsk Sjømannsforbund
